HJELP - i fødsel!

[MStavanger94]

I skrivende stund så ligger jeg på rommet mitt på fødeavdelingen. Her ligger jeg med en ballong som jeg venter at skal ramle ut, da 3 døgn med rier KUN gav med 2 cm…. I morgen blir det modningspiller og eventuelt skal vannet bli tatt.


Det har gått helt ok, har MYE smertefulle rier som jeg må jobbe HARDT med.


Skulle ut i gangen for å gå på toalettet for 3 timer siden å gjett hva, det hører jeg det mest smertefulle SKRIKET jeg noen sinne har hørt fra en kvinne som ligger å føder på føderommet. NÅ er jeg skrekkslagen….. Jeg takler så vidt mine nåværende rier, men jammen meg skal jeg opp i samme tempo som den stakkars kvinnen.
Nå er jeg der at «til helvette med dette, gi med et KS!».
Jeg har FULL panikk! Har noen noe godt å komme med?! PLEASE hjelp! Dette takler jeg ikke!

 

[T-eidsvoll-95]

Dette takler du! Kroppen din er fantastisk og er laget for å klare det. Ta deg en varm dusj, spis noe godt, hør på noe musikk du liker (ev. Hater ) og ta en rie om gangen. Eyes on the price, du er ikke langt unna nå

Men om alt virker håpløst hadde jeg snakket med jordmor, kanskje hun har noen forslag til smertelindring?

 

[MStavanger94]

Dette takler du! Kroppen din er fantastisk og er laget for å klare det. Ta deg en varm dusj, spis noe godt, hør på noe musikk du liker (ev. Hater ) og ta en rie om gangen. Eyes on the price, du er ikke langt unna nå

Men om alt virker håpløst hadde jeg snakket med jordmor, kanskje hun har noen forslag til smertelindring?

Klarer liksom ikke helt å se fremover med den tanken: «eye on thw price» da jeg har slitt enormt med svangerskapsdepresjon som aldri ble fanget opp. Tror det gjør hele situasjonen mye vanskeligere, har 0 tilknytning til baby i magen

Ja jeg får prøve å prate med JM om mulighetene mine der.

Takk

 

[Vifårse]

Klarer liksom ikke helt å se fremover med den tanken: «eye on thw price» da jeg har slitt enormt med svangerskapsdepresjon som aldri ble fanget opp. Tror det gjør hele situasjonen mye vanskeligere, har 0 tilknytning til baby i magen

Ja jeg får prøve å prate med JM om mulighetene mine der.

Takk

Har ikke noen råd, da jeg er førstegangs selv, men ønsker deg lykke til håper modningspillen får fortgang i sakene.
Skjønner det er vanskelig å holde motet oppe når sinnet jobber i mot deg, men kroppen din er laget for å føde. Kanskje det hjelper å sette på noe musikk som gjør deg rolig og holder andres støy ute?

Masse lykkeønsker til deg og bebis

 

[Lillafrosk]

Sniker..

Vet ikke om du enda venter eller har født nå, men beste du kan gjøre er egentlig å følge kroppen. Hvis kroppen sier du bør opp og gå, så går du rundt. Hvis kroppen vil slappe av, så prøv det litt. Gjør det som får deg til å slappe av best. Slapper du av vil (faktisk) smerteopplevelsen bli en smule lavere. (Og motsatt; man opplever mer smerte ved å være anspent).
Pust rolig og dypt, og stol på at kroppen din vet hvordan den føder.

Dette får du til!
Lykke til!