Bkno0432472
Andre møte med forumet
Hei. Jeg mamma til tre søtinger på 4,6 og 8. Etter 11 år sammen og 7 års ekteskap valgte jeg og x mann å gå i fra hverandre. I dag har vi en 60/40 ordning, hvor jeg har de 60 og han 40. Etter samlivsbruddet møtte jeg en mann som var noen år yngre og som ikke hadde lengere forhold bak seg. Etter et år skjønte jeg at han hadde litt problemer med å gi slipp på unkarslivet, han var ute nesten hver helg, sjalu og jeg merket at han ikke hadde samme verdiene og oppfatningene av hva et forhold innebærer som jeg. Så jeg lot han gå. Vi har vært noen gang sammen etter dette, da han har hadd dyp kjærlighetssorg å prøvd alt for å bevise for meg at han vil gjøre ting anderledes om jeg gir han en sjanse til. Jeg har selvsagt gått på minipillen, men har merket at noe ikke stemte, så tok en test å den var positiv som bare det. Så er ca 6 uker på vei. Fornuften sier at det ikke er rett å få et barn i en slik ustabil situasjon. Jeg er akkurat ferdig utdannet terapeut, har tre fra før jeg er delvis alenemamma til og mye utgifter. Men hjertet sier nei.. Jeg vet ikke hvordan jeg skal klare å gå igjennom en abort. Jeg har prøvd å ikke la andres synspunkter påvirke meg. Familie og venner mener at jeg ikke burde fullføre det. barnefaren (som jeg per i dag ikke er sammen med) vil beholde og er livredd for hvilke valg jeg vil ta. Uansett hva jeg velger må jeg leve med konsekvensene av det. Sjansen for at jeg blir sittende som alenemor til 4 er høy. Huff, jeg er så rådløs. Vet ikke hva jeg skal gjøre. Hjertet eller fornuften.. Noen som har vært i liknende situasjon? Det er bare trist.....
Etter hva jeg leser høres det ut som at du selv har lyst til å beholde men at andres mening og bekymring pengemessig spiller stor rolle , noe det selvfølgelig gjør men mennesker lever på langt mindre og klarer seg. Jeg tror det viktigste her er at du selv bestemmer deg. Ingen kan råde deg til å bestemme om du skal ha en til unge eller ikke det er det til syvende og sist ingen andre enn deg selv som vet 
jeg kan ikke si hva jeg ville gjort, for det vet jeg rett og slett ikke når jeg ikke har vært der selv! Jeg kan gjerne si at jeg ville gjort det ene eller det andre, men til syvende og sist er ikke det sikkert heller! Jeg vet i alle fall en ting, og det er at om du føler sterkt for det du har i magen nå og har knyttet deg til det, så kommer det nok til å bli veldig hardt om du velger abort! Uansett ønsker jeg deg lykke til, og så ordner det seg alltid uansett hva du velger 
