Hjelp gravid barnefaren vet ikke

R

Reddhare91

Andre møte med forumet
Hei! Mensen kom ikke selv om jeg går på ppiller.utsattemensen litt. Så trodde den va treig fordi jeg utsatte... først Rfsu test å viste to streker!kunne ikke tro det.clearblue med 3+ Midt på dagen.
Skjønner ikke hvordan det skjedde, men leste at om man har hatt vond mage å gått på do så fungerer ikke den lenger.å det hadde jeg for en stundsiden i mange dager, kunne da skjedd da eller jeg vet ikke.Har alltid vært redd for å blitt gravid så vet ikke hvor mange graviditeter jeg har brukt penger på.så tok bare den testen der i søvne å fikk sjokk!

Saken er at jeg ikke er kjæreste med faren! Har datet han i snart et år. Men ingen av oss har tatt praten.eller vi har hatt en prat der vi var enig om at det er seriøst! Vi møtes ikke hver dag pga jobbsituasjon! Men holder kontakt hver dag til vi sovner. Hvordan skal jeg si dette til han? Forklare på best mulig måte.

Tror ikke på at jeg er gravid før jeg drar til legen.Tenker å bestille tidlig ultralyd for å se om dette er sant! Vil ikke ta opp dette med han før det nesten er 100% sikkert. Han kommer til å få sjokk! Jeg er i sjokk! Kan jeg vente til jeg er i uke 10-14 med å si det til han? Er det dårlig gjort å vente lenger. Må la det synke inn her.Hva synes dere? Er i uke 7 (6+1) om det stemmer. Er så nervøs.

Vi er jo ikke sammen og har ikke møtt noe familie.Kun litt venner og søsken på fest. Plutselig skal vi komme her med en baby! Er så redd for han tar det negativt og ikke vil støtte meg. For abort er uaktuelt tenker jeg. Kanskje burde vi prøve pga barnet.. Vil jo ikke bli noe alenemor. Vi har det veldig kjekt når vi er sammen å føler vi er like. Men plutselig stifte familie sammen da..Han er 30+ og ikke barn fra før..

Har dere tips til hvordan jeg skal si det til han?? Det blir helt forferdelig. Gråter når jeg tenker på at jeg er gravid og plutselig kanskje har en baby i mine hender om et år. Er ikke klar for dette nå.Når føler man seg klar da?? Tenker det må være en mening med det?!! Noen som vet eller er i lignende situasjon? Føler alle her samboere og alt på stell!

Så takknemlig for svar!

Hilsen frustrert, nervøs redd jente på 25.
 
Litt feilpost så kanskje admin flytter så får du lettere svar.

Ville tatt praten med han snarest mulig. Om han vil ta del i alt og prøve et forhold, så er det jo kjekt å få være med fra tidligst mulig av. Og om han ikke vil så vet du det iallefall. Og om dere ikke blir et par kan det jo være han vil stille opp likevel, da er det jo greit å ha vært ærlig for å få en bra start.
Er du redd for at han vil få deg til å ta abort hvis han får vite det før uke 12?

Tror man sjeldent føler man er klar selv om det er planlagt. Men er jo skummelt å skulle klare det alene. Ble alene da mini var et halvt år, var kjempeskummelt, men det gikk da det også :) god hjelp fra familie bla. Har du noen du kan fortelle det til, som kan være med deg på tul feks?
 
Takker for svar :)
Det er sant! Nei, er egentlig ikke redd for det heller. For jeg tenker at det er jeg som bestemmer til slutt uansett. Men er så redd for å si det for er redd for reaksjonen hans. Også hvordan det blir med oss videre. Skjønner ikke hvordan jeg skal tørre å si "jeg er gravid". Jeg sa det til ei venninne nylig å klarte ikke å si ordet gravid. Det høres helt forferdelig ut. Å er så redd.. Vet jo ikke om jeg klarer å fjerne et liv.Har ikke god nok grunn til og gjøre det føler jeg. Selv om jeg tenker det hadde vært best å gjort det uten å si noe til faren. Eller bør han få vite det? Er rød jeg angrer om noen år å kommer til å slitte med det i ettertid.

Du ble alene da åsså. Da var du flink da:) det går vel bra om man er alene sikkert da selv om det ikke er drømmen! Men mange er jo i samme båt! Er jo ikke uvanlig det mer at det ikke fungerer.;Har pratet med ei venninne som står meg ganske nærme å hun ville bli med meg heldigvis :)
 
si det som det er, øv deg med venninna di som du har betrodd deg til. Jeg kan ikke si noe annet enn det...
 
Hei!

Jeg synes absolutt at du skal fortelle det, og det så fort som mulig.
Be om et møte med ham, og si det som det er.
Så må du forklare ham at du vil beholde barnet, og gi ham tid til å fordøye det litt, da det kan være like skremmende for ham.

Han er voksen, og valgte selv å ha samleie med deg, så han må nesten bare finne en måte å takle dette på, selv om det høres kynisk ut.

Jo lenger du venter, jo verre blir det, og dette er jo en fin ting, så gled deg over spiren i magen, og tenk at dette blir bra, uansett.
Du er ikke den første som har blitt alenemor, det klarer du fint. ;)

(P.s: husk å ta folat hver dag nå, og frem til ammeperioden er over, det er viktig.)
 
Hei, har to venner som kom i samme situasjon som deg.

Den ene valgte å beholde barnet, og satse på forhold. Det er seks år siden nå, og de har to barn og hus sammen, så noen klarer det oå den måten.

Den andre valgte å beholde barnet men ble aldri et par. De to foreldrene har et veldig godt samarbeid nå, og har stiftet hver sin familie med ny partner.

Uansett hva du ønsker så må du ta en prat med faren. Du har enda litt tid til å bestemme deg. Lykke til :)
 
Jeg ville tenkt at det var lettere å si nå før du har vært hos legen, si at du ikke har fått mensen som du skulle og at du er litt stresset, at du må få bestilt det legetime så snart som mulig. Da får jo han en mulighet til å være med på prosessen han også og ikke bare få servert en kjempe nyhet på bordet. Selv hadde jeg i alle fall likt det å være informert hele veien og få fordøyet ting underveis.
 
Jeg tenker at det er lurt å la ting synke litt inn helt i fred og la følelser og tanker stabilisere seg litt, før man tar en samtale med bf. Hvis det er overveldende så ta den tiden du trenger. Men ikke mange uker. Noen dager hjelper mye. Har vært i situasjonen selv, og bare et par dager med å tenke litt på det gjør at tankene blir litt klarere når det første sjokket har lagt seg.

Hvis dere har vært sammen i et år så kjenner dere vel hverandre veldig godt som kjærester? Men samboere gjenstår jo å se. Når det har gått noen dager må du bare hoppe i det, fortelle det og så la han få litt tid til å fordøye, så får det gå som det går. Altså hvis han velger å forlate dere, så er det vel like greit? Han bør jo støtte deg, du er jo i sjokk og har mange følelser. Reagerer han på en negativ måte mot deg så spørs det om det er noe å samle på. Du har jo ikke gjort noe galt.
 
Last edited:
Hei :)
Jeg tenker selv at dette er lurt å ta opp med ham så tidlig som mulig! Jeg ville i alle fall følt det som et skikkelig SVIK om noen holdt noe slikt hemmelig for meg i flere uker!

Personlig ville jeg sikkert bare sendt han en sms om at; "jeg fant nettopp ut at jeg er gravid.. Er rundt 6-7 uker på vei. Kan vi møtes i morgen og prate om det?"
Da får han tid til å reagere litt for seg selv, og tenke litt før dere møtes.
Det vil nok også være lettere å utføre, tenker jeg.
 
Enig med flere over, ville fortalt snarest - gjerne møtes for å prate og del gjerne sjokket. Det er egentlig ingen vits i å stresse seg opp for hvordan han vil reagere, der kan disse mennene overraske (spesielt hvis han ser at du er like sjokket som ham)

Første gang jeg fant ut, så var det mannen som måtte roe meg ned. Og da var det planlagt :p sank bare ikke helt inn.

Ønsker deg masse lykke til, hold oss gjerne oppdatert
 
Altså eg kjente så si ikke min kjæreste når vi blei gravid, vi hadde kjærester i 3 mnd også blei eg gravid. Eg husker at eg ville ikke si noe til han men så sa eg det bare, det blei ikke mottatt noe godt og han ville at eg skulle ta abort. Eg ville ikke ta abort og nekta. Vi blei litt uvenner men blei enige om vi skulle prøve, for barnet sin del. Vi er gift i dag ;-)

Eg ville ha sagt det med en gang du prater med han, sånn han vet at du sa det så fort du kunne. Tilit er viktig i sånn situasjon uansett, vist han tar det tungt så må du gi han litt tid også kanskje han kommer på gli?
 
Jeg tenker det er greit å bare si i fra med en gang. Så får du gjerne den støtten du trenger :) er litt dumt at når ditt sjokk har lagt seg og han får vite det og han begynner. Ikke kjekt
Å bli holdt ting skjult for..
 
Ville sagt det med en gang jeg.. Og husk at det er INGEN som kan tvinge deg til å ta abort! Det er ene og alene ditt valg! Det er skummelt hvor mange som bortimot blir psyket ut til å ta abort. :-S
Hadde det vært meg så hadde jeg fortalt det med en gang. Hadde han begynt å prøve å overbevise meg om å ta abort hadde jeg rett og slett nektet, og tatt vare på barnet som alenemor istedet, så får bf velge selv om han ønsker noe kontakt med barnet.
Alle (håper jeg..) vet jo at man kan bli gravid med prevensjon, og han har selv valgt å ha sex med deg.

Håper han tar det pent, og at dere finner en god løsning dere begge kan leve med :)
 
Lillafrosk skrev:
Hei :)
Jeg tenker selv at dette er lurt å ta opp med ham så tidlig som mulig! Jeg ville i alle fall følt det som et skikkelig SVIK om noen holdt noe slikt hemmelig for meg i flere uker!

Personlig ville jeg sikkert bare sendt han en sms om at; "jeg fant nettopp ut at jeg er gravid.. Er rundt 6-7 uker på vei. Kan vi møtes i morgen og prate om det?"
Da får han tid til å reagere litt for seg selv, og tenke litt før dere møtes.
Det vil nok også være lettere å utføre, tenker jeg.
Klikk for å utvide …
Ville du fortalt kjæresten på SMS at du er gravid??? Huff, det syns eg ein bør ta ansikt til ansikt:)
 
sogn78 skrev:
Ville du fortalt kjæresten på SMS at du er gravid??? Huff, det syns eg ein bør ta ansikt til ansikt:)
Klikk for å utvide …

Heller det enn å ikke klare fortelle det i det hele tatt? Hvis det er veldig vanskelig å fortelle ansikt til ansikt, og man er livredd for reaksjonen, så.. ja. Da synes jeg det er et reellt alternativ.

Forsåvidt vet jeg at MIN samboer heller ikke ville tatt noe på vei å få det på sms. Er det noe verre enn å "break the news" over snapchat som flere gjør..?
 
Lillafrosk skrev:
Heller det enn å ikke klare fortelle det i det hele tatt? Hvis det er veldig vanskelig å fortelle ansikt til ansikt, og man er livredd for reaksjonen, så.. ja. Da synes jeg det er et reellt alternativ.

Forsåvidt vet jeg at MIN samboer heller ikke ville tatt noe på vei å få det på sms. Er det noe verre enn å "break the news" over snapchat som flere gjør..?
Klikk for å utvide …
Er faktisk litt enig med deg. Bedre med sms enn å ikke si det før uke 10-12. Evt kan det gå an å ringe og fortelle. Da får han iallefall hørt stemmen hennes, samtidig som han får vært alene for å bearbeide :)

Er det vanlig å fortelle på snapchat? Pooof, så var bildet borte.. DET synes jeg faktisk var hakket værre..
 
Angel85 skrev:
Er faktisk litt enig med deg. Bedre med sms enn å ikke si det før uke 10-12. Evt kan det gå an å ringe og fortelle. Da får han iallefall hørt stemmen hennes, samtidig som han får vært alene for å bearbeide :)

Er det vanlig å fortelle på snapchat? Pooof, så var bildet borte.. DET synes jeg faktisk var hakket værre..
Klikk for å utvide …

Har hørt om det og ja :p Snapchat altså.
Men jeg vil tro det kommer an på paret.. Noen synes jo slikt er koselig (spesielt hvis paret er mye fra hverandre). Jeg tenker det heller kan brukes til å fortelle søstrene mine om det, eller gode venninner.. Sambo kan få nyheten ved å tolke streker selv :p
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp