87'modell
Forumet er livet
Nå er Veslemor blitt to uker og det innebærer at far også skal begynne på jobb igjen. Har hatt to fine uker, der vi har samarbeidet godt og føler ting har falt litt på plass.
Nå har jeg første dagen alene med veslemor og føler meg ikke akkurat høy i hatten. Hun vil die konstant og griner om hun ikke gjør det (kanskje økedøgn?) sitter fremdeles i pysj og har heller ikke fått sjans til å spise frokost i dag.
Jeg blir helt overveldet av tanken på at jeg skal ut og trille med henne for eksempel, eller finne på ting generelt som innebærer bilkjøring eller bare det å gå utenfor døren.
Vi har prøvd å trille henne 3 ganger i vogn, men hun liker det ikke noe særlig godt, 2 av gangene måtte vi bare avbryte og gå hjem. Har også en utfordring med at jeg Hr tatt keisersnitt. Der vi bor må vi løfte vognen ned en haug trapper for å trille tur, og har fått beskjed om å ikke løfte annet enn babyen de første 4-6 ukene.
Noen som har det på lignende måte?
Dere som Hr barn, hva gjorde dere den første måneden hjemme alene?
Huff, kjenner jeg har litt angst for å sitte hjemme innenfor disse fire veggene helt til august!
Sorry langt innlegg, måtte bare få tømt meg litt :/
Jeg hadde det på akkurat samme måten, og gruet meg som en hund til pappaen skulle tilbake på jobb.
Vi fikk bare 8 dager hjemme før mannen skulle jobbe igjen, og det var aaaalt for lite.
Det er helt normalt at babyen vil die 24/7 de første ukene/månedene, det må man bare venne seg til, selv om det kan være hele utmattende i begynnelsen. Pysjen og tv'en blir ens beste venner en stund, det er det barseltiden er til for.
Les om "det 4.trimester," lag deg en ammekurv, få mannen din til å smøre ferdig mat til deg, og amme i vei.
Samsoving er også veldig lurt, for da for dere begge sovet mer.
Sov når babyen sover, uansett om du har andre ting som skulle vært gjort. Det er ingenting annet enn en kjapp matbit som MÅ gjøres når man først han muligheten til å sove.
Dusjing kan gjøres senere, alt annet kan mannen din ta seg av når han kommer hjem.
Det blir masse tid til trilling senere, nå er plassen din inne, og du kommer deg ut fort nok.
Bruk tiden på å se på babyen, prate med henne, hvile så mye som mulig, se en serie du har villet se, lese en bok (selv om innholdet ikke kommer til å sitte
Med mindre dere må på helsestasjonen (de kan komme hjem til deg de fleste steder), trenger du ikke kjøre bil heller.
Pust dypt inn og vit at du ikke er den første, og ikke den siste som har det sånn, og at det går over!
Brått en dag tar du deg selv i å tenke: "Jeg er søren meg et velfungerende "mammaskineri," og dette har jeg virkelig teken på!"
<3