eucalyptus
Forelsket i forumet
Hei, er gammel bruker men velger å være anonym nå.
Jeg har vært alene med mitt barn siden han ble født, han er nå 2 år.
I fjor vår traff jeg verdens beste gutt, vi ble hodestups forelska og vi ble fort sammen. Vi har nå vært sammen i over et halv år. Vi har aldri bodd i sammen og vi er fra forskjellige steder. Han har flyttet allerede 3 ganger etter vi ble sammen pga jobben. Men han har alltid kommet til meg når han har hatt fri og i år hadde barnefaren barnet denne julen så jeg dro hjem til hjemplassen hans og feriet jul med hans familie. Vi har hatt det helt fantisk sammen fram til nå, på nyttårsaften fortalte han meg at han hadde bestemt seg for å flytte tilbake til hjemstedet og søke om jobb der. Jeg kan ikke si at jeg har så fryktelig lyst å bo der og flytte fra familie, venner og ta med barnet vekk fra barnefaren.
Så spurte jeg om han hadde lyst å bo sammen med meg omså det var på min hjemplass eller hans, men det ville han ikke pga barnet min [:(] Han har aldri bodd sammen med noen før og han trodde det ble vanskelig å bo med et lite barn. viss jeg skulle flyttet til hjemplassen hans måtte jeg bo for meg selv så kunne han venne seg til litt å litt med å bo me barnet sa han. Han har aldri på noen måte tidligere vært negativ mot at jeg har et barn, og han har vært kjempeflink å med han når han har vært på besøk hos meg.
nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre eller si, jeg setter ingenting framfor barnet mitt. Jeg er så skuffa over at kommer med dette nå etter flere måneder, han sier han vil være kjæresten min og at han elsker meg, men trur han er redd for å plutselig bli familiemann, eller noe sånt..
er så forvirra.. [&o][:(]
Jeg har vært alene med mitt barn siden han ble født, han er nå 2 år.
I fjor vår traff jeg verdens beste gutt, vi ble hodestups forelska og vi ble fort sammen. Vi har nå vært sammen i over et halv år. Vi har aldri bodd i sammen og vi er fra forskjellige steder. Han har flyttet allerede 3 ganger etter vi ble sammen pga jobben. Men han har alltid kommet til meg når han har hatt fri og i år hadde barnefaren barnet denne julen så jeg dro hjem til hjemplassen hans og feriet jul med hans familie. Vi har hatt det helt fantisk sammen fram til nå, på nyttårsaften fortalte han meg at han hadde bestemt seg for å flytte tilbake til hjemstedet og søke om jobb der. Jeg kan ikke si at jeg har så fryktelig lyst å bo der og flytte fra familie, venner og ta med barnet vekk fra barnefaren.
Så spurte jeg om han hadde lyst å bo sammen med meg omså det var på min hjemplass eller hans, men det ville han ikke pga barnet min [:(] Han har aldri bodd sammen med noen før og han trodde det ble vanskelig å bo med et lite barn. viss jeg skulle flyttet til hjemplassen hans måtte jeg bo for meg selv så kunne han venne seg til litt å litt med å bo me barnet sa han. Han har aldri på noen måte tidligere vært negativ mot at jeg har et barn, og han har vært kjempeflink å med han når han har vært på besøk hos meg.
nå vet jeg ikke lenger hva jeg skal gjøre eller si, jeg setter ingenting framfor barnet mitt. Jeg er så skuffa over at kommer med dette nå etter flere måneder, han sier han vil være kjæresten min og at han elsker meg, men trur han er redd for å plutselig bli familiemann, eller noe sånt..
er så forvirra.. [&o][:(]
