hjel/føleser..

lena

lena

Elsker forumet
vet ikke om noen kan svare,men jeg prøver..
er fryktelig sårbar for tiden..går rundt å tror "samboeren" min har ei annen...
han jobber veldig mye.ser ham kanskje 2 ganger i uken...
vi har snakket sammen og funnet ut at alt ikke er som før og at vi skal prøve på nytt...noe jeg har tatt veldig tungt...
det er ikke slutt sier han,men jeg vet ikke hva jeg skal tro...
han kommer hjem vi kan sitte å snakke som før ha samleie som før,men brått når han står opp dagen etter er han en annen på en måte...
jeg ser på alt han gjør,måten han gjør ting på..måten han snakker med andre på..er det bare jeg som har tatt det for hardt inn på meg eller kan det være noe annet....
noen som kan hjelpe meg,før jeg går fra skaftene...sitter å gråter hver kveld..redd det kommer til å gå ut over barnet...
klem[:(]
 
Uff da, trist å høre at du har det så vondt! Du er jo i en veldig sårbar situasjon, og trenger tydeligvis noen å snakke med. Kanskje en venninne som kjenner både deg og han? Får ikke hjulpet deg noe, men jeg føler veldig med deg! Klem
 
har tenkt på det jeg oxo,men jeg vet liksom ikke hvordan jeg skal si det..tenker liksom på hvordan de vil ta det ovenfor ham...han vil ikke blande andre inn i saken og at vi skal ordne ting sammen...
uff...[:(]
for å si det sånn så syntes jeg det rett og slett er vanskelig å snakke med andre om detta..spes.de som skjenner oss godt nok...
klem
 
Ja det skjønner jeg godt! Kanskje noen av jentene her ikke har vært/er i samme situasjon og kan gi deg noen tips? Uansett, lykke til!
 
Hei lena.
Hadde egentlig ikke lyst til å svare deg for jeg har vært der du er. Og min samboer var utro. Vær så snill og ikke trekk for raske konklusjoner ut i fra det jeg sier, men tenk deg om før du gjør noe. Kanskje jeg kan hjelpe deg litt.

Fikk sønnen min i mai 03 og det var en stund før det jeg ikke så faretegnene. Skulle vel ha sett dem, men jeg trodde at alt var bra. Sambo jobbet mye og jeg gikk hjemme alene. Noen uker før fødselen fikk jeg følelsen av at noe var galt og jeg spurte rett ut. Han sa at følelsene ikke var de samme, men at han ikke ville si noe fordi jeg snart skulle føde. Vi ble vel enige om at vi skulle prøve videre.

Sønnen min ble født og sambo var utro. Det var hardt og ta. Mye skjedde etter dette og det viste seg at han hadde følelser for dama han hadde vært utro med. Hadde truffet henne i noen mnder før jeg fant det ut. Jeg var knust og satt der med sønnen min. Han flyttet ut en periode, men var mye hos oss. Alt var liksom som før. Sex, kvelder med film og middager. Etter en stund gav jeg han et valg. Han kunne fortsette og bo hos kameraten eller flytte tilbake til oss. Det var en betingelse og det var at han kuttet all kontakt med denne dama.

Idag har vi det utrolig bra. Vi har kjøpt leilighet i Askim (som vi flyttet til for et år siden) og den skal stå klar om 1 år. Vi har en liten gutt (mest sannsynlig) på vei og forholdet er max. Han angrer veldig på det han gjorde for to år siden og er helt fantastisk mot meg og sønnen min. I dette svangerskapet har han vært så snill og omtenksom.
Hører også til historien at vi ble gravid med sønnen vår ca 1 mnde etter at vi traff hverandre og det var ganske hardt.

Fortvil ikke vennen. Fortell sambo om dine følelser så kanskje han åpner seg opp og ser hva du går igjennom. Det er hardt å gå igjennom dette alene så jeg råder deg til å prate med noen. Jeg er her hvis du vil og det er bare og spørre. Bor ikke så langt unna ser du.
Klem
 
takk....det hjalp iallefall litt.skal se det ann litt til..oxo får jeg se om han forandrer seg....
siden han selv sier det ikke er slutt.er jeg redd han gjør om jeg spør ham rett ut...
men jeg får kanskje se det litt ann,og se på det litt nærmere...
takker så mye linka..
klem
 
Bare koslig å kunne hjelpe lena. Hormoner og følelser er ikke morro bestandig vet jeg. Lykke til videre.
Klem
 
hei maritk..
nei ikke om dette..føler meg veldig utrygg på dette stadige..redd for å gjøre vondt værre...men det kommer nok en dag...
må se det det ann litt..kan være at jeg tar feil av ham nå...at det er hysteriske tanker...
og takk tror jeg trenger en del styrke ja...er ikke mye igjen...
klem
 
en ting er sikkert ingenting er bedre enn å høre at man har andre man kan snakke med og faktisk skjønner mye hva man mener....
takk maritk
 
uff,er så trist å lese at du har det vondt....er jo en tid en alt bare skal være fryd og gammen for deg nå. Ville bare si at jeg føler med deg, tenker på deg og håper alt ordner seg til slutt for deg! stoooor klem
 
Vil bare sende masse varme klemmer,og jeg håper indelig det ordner seg til slutt=)
 
takk..det håper jeg oxo laila76..
det er mitt største ønske for tiden....
klem
 
er ikke gravid selv..tror jeg...,men hadde ei venninne som opplevde noe av det samme som deg.i hennes forhold var det ikke noe galt utenom alle hormonene hennes som fikk henne til aa fole baade det ene og det andre.ho grein ogsaa hver eneste dag og var helt umulig sjalu.lykke til iallfall[;)]
 
takker for det det stine...
håper bare alt vil ordne seg til slutt...
det er tøft....er litt redd for å få ett stresset barn av dette eller en tidligere fødsel...
skal snakke nærmere med jordmor om dette nå jeg skal dit i slutten av aug.
klem
 
Uff! Så forferdelig å måtte gå å bekymre seg for sånne ting oppi det hele. Som om det ikke er nok forandringer når man blir gravid liksom... Kjenner jo ikke situasjonen din så godt, men ut fra egne erfaringer vil jeg bare si at det skjelden hjelper å bare la det "skurre og gå"... Tåler ikke forholdet å snakke ut om det man føler, holder det skjelden i lengden uansett... Ikke meninga å virke ufølsom, men det er min erfaring både personlig og blandt venner. Prøv å forklare ham det du går å tenker på uten å lage en "big deal" ut av det, og forklar at det er viktig for deg å føle deg trygg og kunne snakke med ham spesielt nå som du er gravid. Forhåpentligvis vil han jo at du og barnet skal ha det bra..!? Er jo f.eks. mulig som maritk sier at han har mange tanker/bekymringer rundt det å bli far, og det er derfor han er "rar". Kan være vansklig å fortelle den gravide kjæresten sin at man egentlig ikke er klar til å bli far... Et vennepar hadde kjempeproblemer helt frem til ungen ble født, da snudde han plutselig helt om og var overlykkelig for å bli pappa. Nå venter de nr 2 og er gift! [:)] Så er han den rette for deg skal du se at det ordner seg! Men det viktigste nå er å tenke på den lille i magen, og prøve å "stabilisere" situasjonen mest mulig! Er jo mange artikler om hvor viktig det er å støtte mor i svangerskapet, kanskje han forstår bedre ved å lese dem..? Ofte lettere å forstå hvis det kommer fra ukjente...

Uff, nei, det er vansklig å prøve og gi noen råd! Må bare få ønske deg kjempe lykke til! Føler virkelig med deg!

Kjempeklem!
 
Ville bare si at jeg kommer til å tenke på deg, håper ting ordner seg... Alt blir liksom mye vanskeligere og hardere å takle når du er gravid.. Det er meget sannsynlig at det kun er hormonene dine som spiller deg et puss... Typen min forandra seg også en del etter jeg ble gravid.. han går mer ut i helgene, og kjøpte seg motorsykkel tidligere i sommer som han er en del ute med.. Selfølgelig tenker jeg en hel hau rare ting til tider når hormonene mine toper seg som verst, innbiller meg at noe er galt. Han kan virke sur og avvisende til tider.. Har diskutert dette med ham, fortalt ham hvordan jeg føler det og oppfatter ting.. Det vil jeg virkelig anbefale deg å gjøre, selv om det er utrolig vanskelig.. Det hjelper, vi er nå begge klar over at det ikke kun er jeg som har det litt vanskelig til tider.. Han er på en måte gravid han og.. Hvis du forstår hva jeg mener, han har blitt "smitta". Er nok ikke enkelt til tider å leve med jeg, med humørsvigninger o.l..

Håper dette kunne være til hjelp på en måte...

Tenker på deg, og krysser alle fingre på at ting ordner seg på beste måte[;)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp