*Meya*
Elsker forumet
Joda, i går morges satte vi ut fra Narvik klokken 0700. Byttet til tog på Fauske klokken 13 ca.
Så satt vi på toget og koste oss. Klokken 1450 stoppet toget i noen minutter for å vente på ett motgående tog på Dunderland. Khadija måtte på do. Hun tåler ikke reisesyketabletter, da tisser hun som en gal. Malika gikk med henne på do, bortover korridoren, jeg røyste meg og skulle si at de ikke kan gå på do på stasjoner, men jeg rakk ikke før jeg hørte ett hyl. Så kom Khadija løpende, og hylte. Jeg så blodet sprute.
Så kom hun bort til meg, hun hadde hånda på ett papir, og jeg åpnet papiret, og trodde jeg skulle svime av. Fingeren var revet av ved neglen, og det var bare så vidt den hang fast.
Konduktøren ble varslet, og hun sa over høytaleren at vi måtte ha sykepleier, fant en, gikk inn på en liten kupe, og hun sykepleieren ble redd for at de kanskje måtte fjerne ytterste ledd, og mente vi måtte ringe ambulanse med en gang. Ambulansen kom til Dunderland 1530 og 1600 var vi på sykehuset på Mo i Rana...
Heldigvis var behandlende lege på legevakten kirurg, og hun overveide amputasjon av ytterste ledd, men det ble det ikke noe av, de klarte å reparere fingeren. Neglen kommer til å falle av når de fjerner stingene om to uker, og hun vil nok ikke få følelse i fingeren noen sinne.
Beklager at jeg sutrer på feil tidspunkt, men jeg visste faktisk ikke om tragedien i Oslo engang før midt i alt dette med Khadija da vi var på sykehuset i Mo, og jeg la på i øret på gubben når han snakket om det, for jeg hadde desverre nok på plata akkurat da. Utøya visste jeg ikke om før på kvelden. Det er bare en finger, I know, men der og da var det faktisk ganske actionfylt.
