Jeg ser for meg at gynekologen vil utrede deg for infertilitet før dere vurderes for IVF-behandling om det er hensiktsmessig.Takk
Vi er jo henvist til gynekolog lokalt i første omgang, vet du om de tingene du beskriver her er ting hun kan sette i gang? Jeg har trodd at det ikke er fullt så lang ventetid til denne gynekologen, men jeg tar kanskje feil?
Vi snakket litt om det i går og han er med på å få litt hjelp etterhvert og villig til å avlegge prøve. Men jeg må trå litt varsomt. Prøve-runden vår på førstemann ble skikkelig kjip må jeg innrømme. Det gikk jo tilslutt, men det ble veldig anspent og belastende på forholdet vårt. Jeg er så redd for en ny sånn runde
For vår del har prosessen sett sånn her ut: Vi ble henvist til utredning i det offentlige i desember 22. Fikk time i februar 23, med ultralyd og blodprøver av meg og spermprøve fra mannen. Deretter hsg-røntgen av eggledere for å se om de var tette i mars 23. De var fine og vi ble bedt om å prøve selv en stund. Så gikk jeg på hormonbehandling med Letrozol i tre måneder fra mai til juli. Da vi fortsatt ikke så resultater ble det ny ultralyd, og så henvisning til IVF-behandling på en offentlig klinikk som driver med assistert befrukning.
Vi ble henvist i september 23. Da måtte jeg ta en del blodprøver om igjen og vi måtte begge levere en del papirer om egen helse. Så fikk vi videotime hos klinikken i november med informasjon om prosessen. Deretter fikk vi søknadspapirer som måtte signeres og sendes inn, sammen med politiattest, og bostedsattest/vigslesattest. Og enda flere blodprøver som vi begge måtte ta.
Først når dette er mottatt og godkjent av IVF-klinikken, kan behandling starte, og da får jeg først ny ultralyd og opplæring i bruk av medisin, og deretter må man vente på første mens etter dette. Det blir trolig en gang iløpet av vårhalvåret.
Med andre ord har det tatt ei god stund, og prosessen vil så klart kunne variere veldig fra person til person utfra årsaken (om de finner en) til at man ikke lykkes på egen hånd.