Vi har vært heldige de to andre gangene at fødslene har skjedd på ettermiddag/kveld, og håper i grunn det samme skjer denne gangen også (eller at det skjer mens barnehagen er åpen). Mannen jobber alt fra 15 til 60 minutter unna, og jeg må bare sørge for å si ifra i god tid når jeg begynner å kjenne noe i og med at det har gått relativt fort når vi har kommet inn på sykehuset (2,5t og 1,5t) etter å ha hatt noenlunde regelmessige rier hjemme i 6-8t.
Jeg har alliert meg med en venninne som bor 5 min unna (og som jentene kjenner godt) om at hun kan komme hvis det skulle skje noe når ungene ligger og sover, slik at hun kan passe dem mens jeg og pappa'n drar på sykehuset. Familiene våre bor 1t 15min unna og vi kommer til å ringe enten mannens eller mine foreldre så de kan komme og ta over for venninna mi.
Skjønner at man kan synes det er litt kleint å ha med andre enn mannen på en fødsel, men alle mødre og svigermødre har som regel vært igjennom det samme selv, og det er jo noe av det mest naturlige her i verden, så de skjønner om du blir både redd og sint! Og så trenger de jo ikke å stå nede ved fotenden og kikke
Men jeg er også helt sikker på at man som kvinne klarer å gå gjennom en fødsel uten at man har med seg en partner av noe slag. Jordmødrene er der for deg og gjør dette hver dag, så de kan trøste, støtte, lytte og veilede deg
Så må vel kanskje forberede ho litt på det. Familien tim samboeren min er veldig forsiktig og rolige, noko eg ikkje alltid er 
