Helt utslitt og vurderer abort :(

[istortvil]

Hopper inn her for å lufte tankene mine anonymt, dette er alt for tungt alene

Jeg er så usikker på hva jeg bør gjøre. Min tålmodighet med bf begynner å ta slutt, jeg føler at han nedprioriterer familien veldig. Han skylder på at han er sliten og jobber mye , fritiden derimot går til å hjelpe alle andre med smått og stort. Jeg og de to barna våre får hjem en far som sovner på sofaen omtrent hver gang han setter seg ned. Han blir stresset over alt som skulle vært gjort hjemme og oppfører seg nedsettende ovenfor meg og eldstemann. Vi gjør ikke nok, vi roter, han må tjene alle pengene, han mister lysten til å komme hjem fordi jeg er gretten ol. Vi har nylig gått til samtaler ved familievernkontoret, jeg satte meg som mål å fullføre disse samtalene før jeg tok noen endelig avgjørelse. Han var vanskelig å få med og når han til slutt ble med så forstod han aldri vitsen med hvorfor han måtte delta; jeg er jo selve problemet bare jeg klarer å holde huset til hans standard. Som jeg har sagt tusenvis av ganger så er jeg ingen klassisk husmor. Jeg liker å ha det fint rundt meg, men at det ligger sekker i gangen eller at skittentøyskurven er full stresser meg ikke nevneverdig. Og hvis min standard er for lav for hans krav så står han helt fritt til å ta i et tak selv... Dette skjer aldri og derfor havner vi en ond og veldig stressende, slitsom sirkel.

Jeg begynner å bli så mektig lei. Jeg er utslitt, føler at jeg har mistet meg selv helt og kjenner ikke igjen meg selv - null glød. Jeg har en konstant følelse av at jeg ikke strekker til , jeg har prøvd men jeg nærmer meg bunnen med stormskritt. Det som går hardest innpå meg er familie og venner som spøker med hvor ukonsentrert jeg er, hvor dårlig jeg har blitt til å planlegge, hvor rotete det har blitt hjemme ol. Jeg er så tiltaksløs og jeg hater det

Så for noen uker siden finner jeg plutselig ut at jeg er gravid... Jeg gråt og gråt for dette er det siste jeg trenger nå.. Jeg er så i tvil om jeg skal:
1. Bli og prøve
2. Beholde barnet og finne et eget sted til meg og de to barna (et bhg-barn og en som begynner på uskolen)
3. Ta abort og flytte ut med barna

Beklager at dette ble langt og rotete - bare spør så skal jeg forsøke å ordlegge meg litt annerledes

 

[Ikke i bruk]

Uff, slik skal man ikke ha det!
Har du noen i familien eller vennekretsen din du stoler på og kan snakke med?
Hva sa mannen din til graviditeten? Kan ikke og skal ikke råde deg til hva du bør gjøre, det må du dessverre finne ut av selv, men jeg sender deg en god klem på veien

 

[istortvil]

Uff, slik skal man ikke ha det!
Har du noen i familien eller vennekretsen din du stoler på og kan snakke med?
Hva sa mannen din til graviditeten? Kan ikke og skal ikke råde deg til hva du bør gjøre, det må du dessverre finne ut av selv, men jeg sender deg en god klem på veien

Jeg synes det er skamfullt å snakke med mine nærmeste. Jeg og bf har vært sammen i veldig mange år og mange tør ikke ta noen stilling til oss i fare for å såre en av oss.

Mannen min er veldig glad for graviditeten, han vil gjerne øke familien. Jeg derimot synes dette kom brått på og særlig når han jobber mye og ikke engasjerer seg så mye i hjemmet

Tusen takk for klemmen, det kan jeg virkelig trenge nå :,(

 

[Ikke i bruk]

Jeg synes det er skamfullt å snakke med mine nærmeste. Jeg og bf har vært sammen i veldig mange år og mange tør ikke ta noen stilling til oss i fare for å såre en av oss.

Mannen min er veldig glad for graviditeten, han vil gjerne øke familien. Jeg derimot synes dette kom brått på og særlig når han jobber mye og ikke engasjerer seg så mye i hjemmet

Tusen takk for klemmen, det kan jeg virkelig trenge nå :,(

Forstår godt at det kan være vanskelig å bruke de rundt seg som samtalepartner til noe slikt.
Men hva med å få time alene på familievernkontoret? Eller Amathea ? http://www.amathea.no

 

[istortvil]

Forstår godt at det kan være vanskelig å bruke de rundt seg som samtalepartner til noe slikt.
Men hva med å få time alene på familievernkontoret? Eller Amathea ? http://www.amathea.no

Amathea har jeg helt glemt, tusen takk for tipset. De har dessverre stengt til mandag, kjenner at helga blir veldig lang

Jeg er jo 10+3 og blir veldig stresset over å ta et valg. Jeg begynner å bli ganske voksen og tenker at dette svangerskapet blir mitt siste uansett. Jeg har et biologisk barn fra før så kun et svangerskap bak meg. Kjenner meg tullerusk og egoistisk som i det hele tatt vurderer å beholde barnet. Det kommer til å bli så vanvittig tøft

 

[Ikke i bruk]

Amathea har jeg helt glemt, tusen takk for tipset. De har dessverre stengt til mandag, kjenner at helga blir veldig lang

Jeg er jo 10+3 og blir veldig stresset over å ta et valg. Jeg begynner å bli ganske voksen og tenker at dette svangerskapet blir mitt siste uansett. Jeg har et biologisk barn fra før så kun et svangerskap bak meg. Kjenner meg tullerusk og egoistisk som i det hele tatt vurderer å beholde barnet. Det kommer til å bli så vanvittig tøft

Jeg hverken kan eller vil råde deg til hva du skal gjøre, men lytt til magefølelsen og ikke gjør noe overilt. Har du en venninne som du kanskje kjente før du møtte mannen din? Som tar din side uansett?

Mentalhelse er døgnåpent, der kan du også ringe http://www.mentalhelse.no

 

[Ikke i bruk]

Hvordan går det med deg?

 

[Eliz92]

Jeg syns du bør tenke på om du ønsker flere barn? Det er dårlig tidspunkt men det kan bli en stor glede, jeg syns du skal sirlig mannen din at du skal en tur ut en dag og da må han være alene med ungene. La der ligge litt rot og se hva han gjør.. Hvis han sier når du er tilbake at det er slitsomt så får du si: hvordan tror du det er for meg? Så eventuelt unngå å komme hjem før kvelden etter barnas leggetid. Så må han lage middag og alt selv. Du får fri til å tenke og får kanskje en mann med bedre forståelse etterpå