Helt i kjelleren for noen strekkmerker...

[Smor27]

Jeg forstår deg godt! Selv om jeg ikke har fått noen nye strekkmerker nå (enda i hvertfall) så har jeg mange fra jeg som tenåring raste opp i vekt og så gikk ned alt igjen. Det er en fattig trøst nå kanskje, men jeg tør nesten å love deg at når de med tiden blir bleket så får du et annet syn på de. Sånn var det i hvertfall for meg. Mine er jo fra en tid hvor jeg ikke hadde det så godt med meg selv, men i dag så bryr jeg meg ikke om de i det hele tatt. Og klart at det er ekstra tungt med uønskede strekkmerker når man er sliten og hormonell, det er jo ikke bare bare vi går i gjennom for å bære frem barna våre... Sender deg en klem og håper at det hjelper deg litt å sette ord på det du føler, både her og md mennesker rundt deg

 

[Cadillac]

Jeg kan dessverre ikke huske hvor lang tid det tok for merkene å blekne, men det gikk ikke veldig lang tid. Nå var aldri mine veldig blå/røde heller, og de er så langt ned at jeg ikke legger merke til dem. Har litt på pupper og lår også jeg da, hatt siden ungdommen, så jeg har nok bare blitt litt herdet og tenkt at det er lite jeg får gjort med det.

Antakelig, siden du ikke fikk i 1. svangerskap, så er du ikke en som får det veldig lett og veldig mye, og da vil jeg tro der ikke blir for sjenerende for deg heller etterhvert, som hos meg.

Krysser fingre. Jeg var skikkelig deppa da mine kom dagen før fødsel, virket totalt meningsløst, men som sagt - der løsner!

 

[Moderator Kristin]

Skjønner deg godt, er fader ikke noe gøy med de strekmerkene. Men det er mange som kaller det for mamma sine tigerstriper:
Jeg tenker sånn at man kan bære dem med stolthet. De viser jo bare at du er en mamma. Og jeg tenker ikke noe over det om noen har tigerstriper på magen på stranden sammen med de søte barna sine.

Når det kommer til hvordan du har det psykisk, så ville jeg anbefalt deg å ringe Jordmor eller legen for å snakke om det. Man skal ikke gå rundt og ha det sånn som du har det nå. Og det er veldig viktig for både deg og barnet at du fortsetter å spise.

Håper virkelig det ordner seg! Du skal jo ikke ha det sånn :/

 

[liry]

Skjønner deg veldig godt, strekkmerker er min store skrekk Har klart meg gjennom to svangerskap (i tillegg til dette) med bare noen få, bleke på lår og pupper, og det er helt greit, men er livredd for å få dem på magen.... Krysser alt jeg har for at det holder de siste to månedene

 

[Alderrabalder]

Forstår deg! Her er bena allerede blå og nå så jeg mitt første strekkmerke. Jeg var så sikker på at jeg ikke kom til å få.
Jeg har ikke selvtillit til å bære strekkmerker rett og slett.
Håper de stopper opp for din del og det er noe ikke må bekymre deg over

 

[Regiakakao]

Jeg har masse strekkmerker, på pupper, fra kne til lysk, bak knærne, sikkert rumpa også. Men de er gamle og bleke, og jeg er også blek. Så de synes egentlig bare om jeg får farge på sommeren. Jeg var skikkelig feit som barn og ble spiseforstyrra som følge av dette (og mye annet). Men jeg har ikke fått strekkmerker på magen, enda...

Jeg har alltid hata magen min, jeg har en navle som er vannrett pga slapp hud og restehud under og over den. Jeg gikk ganske mye ned i vekt under puberteten. Jeg har tenkt på hvordan jeg ville tatt det om jeg får strekkmerker på magen også, den kroppsdelen jeg hater mest. Jeg taklet generelt svært dårlig å ha de ekstra kiloene etter fødsel.

Jeg vet ikke helt hva jeg prøver å si, men du er absolutt ikke alene om disse tankene. Det som er greit etter fødsel er at du har en liten bolle du må bruke det meste av dine tanker på. Selv om de vonde tankene alltid klarer å smyge seg inn, så har disse strekkmerkene kommet pga en fantastisk liten sjel som du kommer til å elske med hver celle av kroppen din. Kanskje det hjelper litt. Men snakk med noen om det. Jeg ble litt spist opp av det store selvlaget av kroppen min etter fødsel. Og det angrer jeg på nå. Alle er ikke fotballfrue, ting tar tid, og det er lov til å ta seg tid.

Og du har sikkert kommet frem til den samme konklusjonen, men jeg skriver det likevel, IKKE SLUTT Å SPISE! Strekkmerkene kommer uavhengig av det. Babyen må vokse, og det er en god ting

 

[SmulteTrulte]

Kjenner følelsen din. Jeg ble skikkelig strekt med førstemann de siste 2 ukene av svangerskapet. Og da mener jeg skikkelig, hele magen, sideflesket og en svær nedover til glufsa (typ 3-4 cm bred og 7-8 cm lang)
Det tok meg laaang tid å bli fortrolig med kroppen etterpå. Man må bare klare å snu strekkmerkene til noe positivt, man har jo tross alt fått verdens beste premie av dem
Og med de 2 andre har jeg da ikke fått et eneste nytt et

 

[Ginger]

Først vil jeg sende en klem [emoji173]️
Jeg har ingen erfaring med spiseforstyrrelser, men kanskje du kan snakke med jordmor eller lege om det? Har selv slitt med mat (matlyst og sultfølse) på grunn av svangerskapsdepresjon. Og jeg må ærlig si at strekkmerkene som har kommet nederst på magen gjør meg ikke noe særlig. Vil heller ha tigerstriper som viser at kroppen har vært i "krigen" enn å kjenne på de følelsene og den skammen pga svangerskapsdepresjon.
Sender deg gode tanker og håper det blir bedre [emoji173]️

 

[marithe]

Det å spise mindre vil ikke påvirke strekkmerker på magen. Man omfordeler bare. Magen vil vokse like mye på bekostning av muskler andre steder i kroppen.

 

[Tigermor]

Det å spise mindre vil ikke påvirke strekkmerker på magen. Man omfordeler bare. Magen vil vokse like mye på bekostning av muskler andre steder i kroppen.

Jeg er fullstendig klar over det. Hadde aldri kommet til å slutte å spise heller. Selvfølgelig ikke.
Det er irrasjonelle tanker man tenker i gjerningsøyeblikket. Men jeg er frisk, så klarer å skyve dem vekk like raskt som de kom.

 

[Tigermor]

Takk for alle gode ord, alle sammen!
Godt å kunne lufte tankene litt her inne.

Har begynt å innfinne meg med at det ikke er å unngå. Og jeg prøver å tenke at foreløpig er det ikke sååå ille som det tross alt kunne vært. Så får jeg bare håpe at det ikke blir flere, eller verre.

Er ikke i kjelleren lenger, var verst dagen jeg oppdaget dem og den påfølgende formiddagen. Nå går det ganske greit. Må bare vente og se hvordan kroppen ser ut etter fødsel. Er uansett forberedt på å ikke få tilbake kroppen min med en gang.

Dere er gull å ha. Hjalp mye med ordene deres

 

[marithe]

Jeg er fullstendig klar over det. Hadde aldri kommet til å slutte å spise heller. Selvfølgelig ikke.
Det er irrasjonelle tanker man tenker i gjerningsøyeblikket. Men jeg er frisk, så klarer å skyve dem vekk like raskt som de kom.

Jeg holdt deg ikke mistenkt for å vurdere det Jeg er nok litt nervøs for min egen mageboer som går på lavkarbodiett

 

[Tigermor]

Jeg holdt deg ikke mistenkt for å vurdere det Jeg er nok litt nervøs for min egen mageboer som går på lavkarbodiett

Det var godt å høre. Føltes litt slik (er litt høysensitiv for tiden så feiloppfatter alt . Beklager)

Huff, skjønner du blir bekymret. Blir du fulgt opp?
Tar baby til seg lite næring?

 

[marithe]

Det var godt å høre. Føltes litt slik (er litt høysensitiv for tiden så feiloppfatter alt . Beklager)

Huff, skjønner du blir bekymret. Blir du fulgt opp?
Tar baby til seg lite næring?

Blir ikke fulgt opp før en vektestimering uke 35+4. Det er ikke noe fare med han. Jeg ligger på stabil vekt, og har såpass med reserver på kroppen at han ville klart seg om vi til sammen gikk ned en halvkilo i uka også. Bevisst vet jeg at et foster vil utvikle seg fint på så mye som halvparten av næringen fra ketoner (fettforbrenning), og at man uten fare kan ha 2-4 mmol/l ketoner i blodet som gravid. Jeg ligger bare på 0,6 (jada, jeg er over gjennomsnittlig interessert i dette ), men det sitter så dypt i meg at man ikke skal slanke seg som gravid eller ammende, og at diett=slanking, at det likevel føles «feil». Det var ikke meningen og høres belærende ut ovenfor deg på noen som helst måte.

 

[Cadillac]

Kropp før og etter graviditet er for de første av oss to forskjellige ting, men det ene trenger ikke være noe verre enn det andre. Kroppen endres, ja, men samtidig så kan man være stolt over å ha båret frem 1, 2, 3 barn - da har kroppen jammen levert. Strekkmerker eller ikke. Mager trøst når det stormer, men lell.

 

[Tigermor]

Blir ikke fulgt opp før en vektestimering uke 35+4. Det er ikke noe fare med han. Jeg ligger på stabil vekt, og har såpass med reserver på kroppen at han ville klart seg om vi til sammen gikk ned en halvkilo i uka også. Bevisst vet jeg at et foster vil utvikle seg fint på så mye som halvparten av næringen fra ketoner (fettforbrenning), og at man uten fare kan ha 2-4 mmol/l ketoner i blodet som gravid. Jeg ligger bare på 0,6 (jada, jeg er over gjennomsnittlig interessert i dette ), men det sitter så dypt i meg at man ikke skal slanke seg som gravid eller ammende, og at diett=slanking, at det likevel føles «feil». Det var ikke meningen og høres belærende ut ovenfor deg på noen som helst måte.

Oj, skal si du er opplyst om det temaet. Ikke verst! Hørtes avansert ut

Men godt du blir fulgt opp. Viktig at man føler seg trygg.
Hvor langt har du kommet nå, da?

 

[Tigermor]

Kropp før og etter graviditet er for de første av oss to forskjellige ting, men det ene trenger ikke være noe verre enn det andre. Kroppen endres, ja, men samtidig så kan man være stolt over å ha båret frem 1, 2, 3 barn - da har kroppen jammen levert. Strekkmerker eller ikke. Mager trøst når det stormer, men lell.

Du har rett.
«Problemet» mitt er vel at jeg var veldig ung sist jeg gikk gravid, så kroppen kom seg veldig raskt, så jeg må jobbe med å ikke forvente det samme denne gangen

 

[marithe]

Jeg er i alle fall ikke blant dem som spretter tilbake til god gammel form etter fødsel. Sliter med å prioritere trening med baby.

 

[marithe]

Oj, skal si du er opplyst om det temaet. Ikke verst! Hørtes avansert ut

Men godt du blir fulgt opp. Viktig at man føler seg trygg.
Hvor langt har du kommet nå, da?

Vil ikke akkurat påstå jeg blir fulgt opp. Har vært ingen veiledning til nå. Jeg er 32+2

 

[Tigermor]

Vil ikke akkurat påstå jeg blir fulgt opp. Har vært ingen veiledning til nå. Jeg er 32+2

Åh. Hørtes ikke helt bra ut. Kan du ikke be om tidligere kontroll?