Helseangst?

[Millamillo]

Noen her som lider av helseangst? Eller hypokondri? Jeg er hele tiden redd for at noe er galt. Tenker så fælt på det at i dag var jeg nær ved å besvime pga angst. Dette har jeg aldri fortalt til noen, men lurer litt på om man skal ringe fastlegen? Noen som har tips?
Ble veldig ille etter jeg fikk yngste jenta mi. Er redd for å dø fra ungene mine, rett og slett.. Og hvis det er nye sykdom rundt oss her, så tenker jeg fælt..

 

[Karma27]

Noen her som lider av helseangst? Eller hypokondri? Jeg er hele tiden redd for at noe er galt. Tenker så fælt på det at i dag var jeg nær ved å besvime pga angst. Dette har jeg aldri fortalt til noen, men lurer litt på om man skal ringe fastlegen? Noen som har tips?
Ble veldig ille etter jeg fikk yngste jenta mi. Er redd for å dø fra ungene mine, rett og slett.. Og hvis det er nye sykdom rundt oss her, så tenker jeg fælt..

Jeg har andre angst-utfordringer. Tok det opp med legen, har en helt superfantastisk lege, og siden har han hjulpet meg! Anbefaler å ta en telefon dit hvis det er en du føler deg trygg å prate med

 

[Nygravidogglad]

Min mann hadde helseangst. Det kom som lyn fra klar himmel og rammet hardt. Han var redd for at han var dødssyk (bokstavelig talt) hvis han var litt dårlig. Han tok kontakt med fastlegen og fikk kjempe god støtte derifra. Han jobbet med seg selv og lærte etterhvert at når man blitt trøtt og sliten så vil hjernen komme med mange negative tanker. Dette er bare hjernen som kommer med oppspinn og han prøvde å bare la disse tankene være. Du trenger ikke å tro på alle tankene dine. Det tok tid, men i dag er han for alle praktiske formål frisk. Og det var takket være hjelpen han fikk hos fastlegen. Lykke til! Håper det ordner seg for deg

 

[Millamillo]

Takk for svar. Jeg er der at jeg ikke tørr å sjekke meg hos legen fordi jeg er redd han skal finne noe galt.. Men det skader jo aldri å snakke med han. Liker legen min godt, han er veldig ålreit så jeg snakker gjerne med han. Prøve å ta telefonen over nyttår.. Sliter meg helt ut med disse tankene..

 

[Rødtoppen Hissig]

Jeg har generalisert angst. Noen ganger helserelatert, noen ganger for helt andre ting og noen ganger for noe jeg ikke aner hva er. Fikk hjelp første gang for 10år siden, den gang var jeg redd for å dø, dro til legen og tok mange tester, men feila meg ingenting, men syntes ikke det hjalp veldig. Fikk da hjelp hos psykiatrisk sykepleier som hjalp meg å leve med det og hva jeg skulle gjøre når angsten kom. Deg hjalp veldig, og har levd greit med det i 10år. I fjor ble det skikkelig ille igjen og mine tidligere metoder hjalp ikke. Dro da igjen til fastlegen (en annen en for ti år siden). Han tok meg alvorlig og testet meg for alt jeg ba om og alt han kunne tenke seg det ellers kunne feile meg. Alle testene var fine (hadde bare litt lite jern i blodet) og jeg klarte etter det å slappe mer av selv om angsten ikke slapp helt.
Legen kan godt hjelpe til en viss grad hvertfall. Ihvertfall til å berolige deg om sykdommer og slike ting.

 

[Rødtoppen Hissig]

Takk for svar. Jeg er der at jeg ikke tørr å sjekke meg hos legen fordi jeg er redd han skal finne noe galt.. Men det skader jo aldri å snakke med han. Liker legen min godt, han er veldig ålreit så jeg snakker gjerne med han. Prøve å ta telefonen over nyttår.. Sliter meg helt ut med disse tankene..

Det tenkte jeg også i fjor, men til slutt fant jeg ut at det var bedre å vite det OM jeg var syk enn å ikke vite. Da visste jeg i så fall hva jeg kunne gjøre med det

 

[Mammavenn]

Det er alltid godt å ha noen å dele tankene sine med. Ta en tur til fast legen eller familievern kontoret. De kan ikke sjekke fysisk, men er gode på tanke mestring.

 

[Parmadilien]

Du kan ha disse problemene, og i tillegg fått fødselsdepresjon som har slått ut i angst. Det vil gjøre følelsene enda mer på styr. Ta en prat med fastlegen så fort som mulig du.

 

[Fruktplukker]

Jeg hadde helseangst i en lengre periode. Turte ikke å gå til legen i frykt for å få bekreftet dødsdommen. Ble kontrollfreak, ble spiseforstyrret (kontrollerte ALT og ingenting var overlatt tilfeldigheter). Fikk som følge av dette hyppig blodtrykksfall, stressutslett, besvimelser osv. Etterhvert MÅTTE jeg ta tak i det og fikk god veiledning av fastlegen min. Jeg var for øvrig villig på et punkt å fjerne alt av føflekker og diverse annet på huden/kroppen min for å unngå potensielle sykdommer. I dag har jeg mange strategier å forholde meg til når angsten tar meg. Det finnes hjelp å få, men man må (dessverre) be om den.

 

[Millamillo]

Det begynte ikke rett etter fødsel, men lenge etterpå, faktisk ikke før jenta var rundt 8-9 mnd. Trist å høre om fler som sliter med det, veit så godt hvordan det er. Satt på legevakt med minste i går, å holdt på å besvime da jeg så sykepleiere i "uniformene" sine. Helt merkelig, jeg har jo selv jobbet i ambulanse, så jeg tåler MYE, og har sett mye. Derfor er det fryktelig rart å nesten detta av stolen bare jeg ser ei i uniform..

 

[MaiTjohei]

Jepp. Slitt med det samme. Alltid vært redd alvorlige sykdommer. Til og med som liten. Er bedre nå da. Men gikk i flere år med ulike plager som jeg trodde kom fra noe veldig alvorlig. Før jeg ble godt nok kjent med kropp og symptomer, kunne jeg føle meg nummen i bein og armer, og tidvis føle at jeg skulle svime av. Lærte meg egentlig bare å leve med småplager og prøve å tenke realistisk. Både hodeverk, nummenhet, hodeverk, magetrøbbel osv kan jo komme av angst og psyke. Jeg har i alle fall blitt mye bedre nå når jeg kjenner kroppen så godt at jeg vet hva som er ufarlig.

Men legen henviste meg til psykolog da. Hadde vel en 10 timer der vi snakket om min frykt. Lærte også en del avkoblingsøvelser. Absolutt greit å ta det opp med legen for å komme i kontakt med noen som kan hjelpe. Det er vondt å ha det slik.