Helga er over..

*mamma07og09*

Glad i forumet
Og sitter igjen med litt blanda følelser for denne helga. Har skikkelig dårlig samvittighet ovenfor min flotte mann :confused:
Jeg som alltid har vært så kosete og kjærlig sammen med han har nesten ikke tatt i han i helga. Jeg har ikke orket ha sex eller blitt tatt på sånn som før. Jeg er kvalm og sliten og han sier jo han forstår og er like fantastisk som alltid, men samvittigheten på bånn.. Håper formen er stigende til helga igjen, så vi kan få en fin helg neste helg :)

Beklager klagingen, men måtte lufte tankene litt med noen som kanskje kan forstå :)
 
Last edited:
Du er ikke alene :( hele uka har vert slik :( å jeg føler meg helt fæl mot min gode søte mann :( men jeg prøver å gi han masse kyss likevel :) å håper dette er noe som går over :) :) forhåpentligvis fort :)
 
Høhø, du må være drømmedama du!

Nei har ikke vært noe voksenkos denne helgen, og dårlig samvittighet eier jeg ikke! han er ikke akkurat en gravid kvinnes drømmemann, må bokstavelig talt legge meg ned og grine hvis han skal ta tegninga om at ikke alt er helt ved normalen. Har hatt sånn ca 5 raseriutbrudd bare i dag. Hormoner, ja jøss, men når jeg har vært oppe siden 5.15 i morges og ikje sovet et sekund siden da, vasket halve huset mens han "passet babyen" (så ham med nesa i mobilen 85% av tiden, mens hun stod i grinda og skreik etter mamma), hatt huset fullt av besøk som jeg måtte rydde opp etter før jeg fikk laget meg noe mat - men da måtte jeg gi babyen kvelds fordi han tok seg et lengre bad etter å ha badet babyen, så da fikk jeg ikke laget meg noe mat før han hoppet i dusjen - for han "visste" jo ikke at jeg var sulten - selv om jeg sa at jeg var sulten for TO timer siden (mens han spiste lasagnerestene fra i går) men at jeg måtte rydde på kjøkkenet før jeg fikk gjort det, og det er ikke fort gjort med en på 11 mnd mellom beina mine og skuffet og skap skal åpnes og det vræles av fornærmelse når jeg tar fra henne stavmixeren.

Og etter en lengre diskusjon om den grisestygge skinnsofaen (som jeg ikke sitter i, sitter heller 3 m unna ham i en stol fordi den er så forj å sitte i) skal skiftes ut (???!!! SÅ KLART DEN SKAL!!!), og en overraskende åpenbaring om at kollagen vi har bestilt fra fotografen vil han ikke ha likevel (han skal ha heeeeeeelt likt sånn søsteren hans har gjort det), Så ymter han frempå med leken stemme om vi ikke skal (og jeg SITERER!):

"ha oss hardt og brutalt og helt uforpliktende"


Grrrrrrrrrr

Åh gi meg styrke! Han var virkelig ikke slik forrige uke!

Men syns jeg husker dette fra sist svangerskap....
 
Haha! Beklager altså, men nå lo jeg, høyt ;)
Godt ;) er ikke så ille som jeg fremstiller det. Eller dvs der og DA, er det det, men ikke etterpå.

Hadde et sammenbrudd (igjen!) nå nettopp (monologen gikk litt a-la innlegget mitt) hvorpå jeg strigråter og han tviholder meg i soffan til jeg er ferdig å grine og er jo egentlig veldig god.

Men noe hardt og brutalt eller totalt uforpliktende må han legge inn ny søknad om i morgen. Her er det mytteri og statskupp i styresentralen flere ganger om dagen for tiden, og reproduksjonsakten er for lengst tilsidesatt som aktuell agenda
 
Haha, absolutt ikke drømmedame. Aldri vært så kosete med noen annen kjæreste som jeg er med mannen jeg :D derfor ett aldri så lite sjokk når jeg ikke ville bli tatt på nesten, men hey.. Går seg selvfølgelig til regner jeg med. For oss alle :cool:
 
Back
Topp