Her gleder jeg meg bare til mannen min kommer hjem i morgen etter å ha vært borte i en uke. Det har vært.... utfordrende..Søstera mi har hjulpet meg en del (bortsett fra et par dager, som i dag), men Alma nektet f.eks. å la henne sitte inne hos henne til hun sovnet i stedet for meg. Noe som da igjen kræsjer med Lunas behov, så hun har da ofte skreket samtidig, og søstera mi har ikke alltid klart å roe henne selv om hun har vært god og mett. De siste kveldene har Alma bare tullet under legginga, og i kveld ble jeg så sint på henne at jeg har skikkelig dårlig samvittighet nå. I tillegg til bare å tulle, dro hun av seg plastrene på de sårene som aldri går bort.. og jeg ble så fortvilet, og er så sliten, da hadde jeg sittet inne hos henne i over en time uten at hun så mye som prøvde å sove (vanligvis prøver hun så godt hun kan, men nå tror jeg hun savner pappaen. Hun sovnet til slutt kl 22!).
Jeg blir så sint på meg selv som liksom mister kontrollen og blir sint... Føler meg som en dårlig mamma akkurat nå, selv om jeg vet at jeg generelt sett ikke er det. Skal bli så utrolig godt å få han hjem, ja!
