brummemor
Gift med forumet
Endelig tilbake, etter at pc`n har vært hos legen! (les; datalegen måtte reparere den, for plutselig så vi ikke noe på skjermen...[:@])
Her er min fødselshistorie, + litt bilder [:D]
Hadde termin 4 januar, og har hatt ett svangerskap med litt plager. Kvalme, nyrebekken betennelse, morkake som lå forran åpningen, stort barn, som da i tillegg satt på tvers til uke 36... (-De 3 siste går på det psykiske for meg, for jeg har skikkelig angst for keisersnitt!! Og det så mørkt ut en lang stund!)
Så når jeg gikk over termin, begynte det å rase i hodet mitt, og jeg fikk meg en psykisk knekk. Jeg ringte sykehuset, og fortalte hvordan jeg hadde det, og da fikk jeg beskjed om å komme inn med en gang. Vi tok en ul, og hadde en lang samtale med en jordmor. Vi ble enige om å sette i gang fødselen. Den 8 januar ble jeg lagt inn, og de satte inn en ballong for å sette i gang modningen. (var ikke sånn kjempemoden...)
Den 9. tok de ut ballongen, og kl 09.30 fikk jeg første pilla. (var det ikke en hormonpille de stakk opp i der da tro?? -Noen som sier ammetåke her??? [:D][;)][:)] Så var det bare å vente. Jeg var forberedt på å få alle tre pillene (med 6.timers mellomrom), men når klokken ble 12 kjennte jeg rier! Hadde avtalt med gubben at han skulle komme halv 4, for det var da jeg skulle sjekkes igjen, og med min vanlige uflax, skulle det jo ikke skje noe enda!! [;)] -Så feil kan man ta! hehe
Når klokken ble halv 2, måtte jeg ringe gubben, og si at han måtte nok komme litt før, for her gikk det ganske fort! Jordmora kom innom med jevne mellomrom, og hun var like overrasket som meg, over at jeg hadde så mye rier. Vi ble enige om å vente med å sjekke åpningen til kl. halv 4, når det var gått 6 timer etter at jeg fikk pillen.
Gubben skjønte at det var bare å komme, så når klokken var halv 3, kom han inn på rommet, og det var godt, for da hadde jeg skikkelige tak, og det gjorde godt med litt massasje!
Halv 5 sjekket vi åpningen (ble litt forsinkelse...) og det var jammen 5 cm, og jeg ba pent om epidural, for nå gjorde det så vondt at fy! hehe Og det fikk jeg, om vi rakk det da, sa jordmora. Wææææææææææ tenkte jeg da (Pysa meg!) Nå gikk det slag i slag! Fikk på ctg, og den viste litt ujevn puls på Marcus, men ikke noe som var å uroe seg for fikk vi beskjed om! Jeg følte at han ikke ville komme ned i bekkenet,så de satte på sånn måler på hodet hans (vannet gikk når jm skulle sjekke hvor langt nede han lå)
Når klokken var 6, hadde jeg 10 cm åpning, men fortsatt ville han ikke ned i bekkenet... Nå begynte pulsen å droppe enda mer på Marcus, og de to legene som var hos oss, bestemte kl. 18.14 at det måtte bli ks. -Gjett om min verden raste sammen da!!!!!!!!!!!!!!!!! De trykket på alarmen, og røsket meg i fra alle ledninger jeg var koblet til, og stakkars gubben ble sittende igjen alene på rommet! (Kom ei inn etter kort tid, og tok seg av han da!)Jeg ble kjørt opp i 5 etasje, og lagt i narkose. 18.24 var Marcus ute, så det gikk utrolig raskt vil jeg si! Han var stor, 4.360g og 52cm lang.
Når jeg våknet fikk Morten og Marcus komme med en gang, og Marcus fikk prøve puppen, noe han har hengt i siden! [:)] (ikke rart han er stor nå!hehe) Og etter hvert fikk vi komme ned på barsel.
Jeg fikk veldig god oppfølging, for de visste jo min skrekk for ks! (De ringte meg tom. etter at jeg var kommet hjem!!) Men jeg vil jo si st det gikk veldig greit da, selv om jeg helst ville føde "vanlig". Så det er bare å ta av seg hatten for Sykehuset Buskerud (Drammen) for den oppfølgingen jeg fikk der!
Oi, dette ble visst litt langt det, men tusen takk for at du ville lese historien min! -Er utrolig godt å få skrevet den ned! Nesten litt terapi! hehe
Her er gullene 13.02.07 Marcus 13.02.07 Marcus 11.01.07
Celine og Marcus
Her er min fødselshistorie, + litt bilder [:D]
Hadde termin 4 januar, og har hatt ett svangerskap med litt plager. Kvalme, nyrebekken betennelse, morkake som lå forran åpningen, stort barn, som da i tillegg satt på tvers til uke 36... (-De 3 siste går på det psykiske for meg, for jeg har skikkelig angst for keisersnitt!! Og det så mørkt ut en lang stund!)
Så når jeg gikk over termin, begynte det å rase i hodet mitt, og jeg fikk meg en psykisk knekk. Jeg ringte sykehuset, og fortalte hvordan jeg hadde det, og da fikk jeg beskjed om å komme inn med en gang. Vi tok en ul, og hadde en lang samtale med en jordmor. Vi ble enige om å sette i gang fødselen. Den 8 januar ble jeg lagt inn, og de satte inn en ballong for å sette i gang modningen. (var ikke sånn kjempemoden...)
Den 9. tok de ut ballongen, og kl 09.30 fikk jeg første pilla. (var det ikke en hormonpille de stakk opp i der da tro?? -Noen som sier ammetåke her??? [:D][;)][:)] Så var det bare å vente. Jeg var forberedt på å få alle tre pillene (med 6.timers mellomrom), men når klokken ble 12 kjennte jeg rier! Hadde avtalt med gubben at han skulle komme halv 4, for det var da jeg skulle sjekkes igjen, og med min vanlige uflax, skulle det jo ikke skje noe enda!! [;)] -Så feil kan man ta! hehe
Når klokken ble halv 2, måtte jeg ringe gubben, og si at han måtte nok komme litt før, for her gikk det ganske fort! Jordmora kom innom med jevne mellomrom, og hun var like overrasket som meg, over at jeg hadde så mye rier. Vi ble enige om å vente med å sjekke åpningen til kl. halv 4, når det var gått 6 timer etter at jeg fikk pillen.
Gubben skjønte at det var bare å komme, så når klokken var halv 3, kom han inn på rommet, og det var godt, for da hadde jeg skikkelige tak, og det gjorde godt med litt massasje!
Halv 5 sjekket vi åpningen (ble litt forsinkelse...) og det var jammen 5 cm, og jeg ba pent om epidural, for nå gjorde det så vondt at fy! hehe Og det fikk jeg, om vi rakk det da, sa jordmora. Wææææææææææ tenkte jeg da (Pysa meg!) Nå gikk det slag i slag! Fikk på ctg, og den viste litt ujevn puls på Marcus, men ikke noe som var å uroe seg for fikk vi beskjed om! Jeg følte at han ikke ville komme ned i bekkenet,så de satte på sånn måler på hodet hans (vannet gikk når jm skulle sjekke hvor langt nede han lå)
Når klokken var 6, hadde jeg 10 cm åpning, men fortsatt ville han ikke ned i bekkenet... Nå begynte pulsen å droppe enda mer på Marcus, og de to legene som var hos oss, bestemte kl. 18.14 at det måtte bli ks. -Gjett om min verden raste sammen da!!!!!!!!!!!!!!!!! De trykket på alarmen, og røsket meg i fra alle ledninger jeg var koblet til, og stakkars gubben ble sittende igjen alene på rommet! (Kom ei inn etter kort tid, og tok seg av han da!)Jeg ble kjørt opp i 5 etasje, og lagt i narkose. 18.24 var Marcus ute, så det gikk utrolig raskt vil jeg si! Han var stor, 4.360g og 52cm lang.
Når jeg våknet fikk Morten og Marcus komme med en gang, og Marcus fikk prøve puppen, noe han har hengt i siden! [:)] (ikke rart han er stor nå!hehe) Og etter hvert fikk vi komme ned på barsel.
Jeg fikk veldig god oppfølging, for de visste jo min skrekk for ks! (De ringte meg tom. etter at jeg var kommet hjem!!) Men jeg vil jo si st det gikk veldig greit da, selv om jeg helst ville føde "vanlig". Så det er bare å ta av seg hatten for Sykehuset Buskerud (Drammen) for den oppfølgingen jeg fikk der!
Oi, dette ble visst litt langt det, men tusen takk for at du ville lese historien min! -Er utrolig godt å få skrevet den ned! Nesten litt terapi! hehe
Her er gullene 13.02.07 Marcus 13.02.07 Marcus 11.01.07
Celine og Marcus
