Det forstår jeg så godt! Vi hadde en SA i juni og jeg merker at vi begge holder litt igjen på gleden denne gangen. Man er jo så overlykkelig, men samtidig så er det så man ikke helt tørr å håpe for mye denne gangen. Vi skal støtte hverandre!Ja heilt forferdelig, så no er det bare å bite tenna sammen Og håpe på det beste. Synd å si at eg har lite tru. Men da er det godt å ha dere her