Har egentlig ikke vært super aktiv her inne, så er sikkert ikke lagt merke til at jeg har vært borte en stund....
Men her er iallefall en liten forklaring...
Hormonene tok meg veldig etter ord UL...
Da vi fant ut at morkaka lå foran åpningen og da mulig keisersnitt, begynte jeg å blø en time etter jeg gikk ut fra sykehuset... Var innom å skrev litt her om d da.. Den blødingen ville jo ikke gi seg og jeg ble jo selvsagt engstelig.. Har snakket med fødsel lege og jordmødre på Bærum og de har vært helt fantstiske med å forklare og roe meg ned!! Men ting ballet bare på seg her...
Jeg tror jeg må ha hatt alt av svangerskaps "symptomer og problemer" nå... Bekkenløsning, kraftige kynner, blødninger - kan ikke akkurat påstå at det gjør meg så innmari sosial og positiv... Og det er selvsagt tungt for psyken!! Jeg vet jeg ikke er alene om å ha problemer her i verden - men det er tungt - har vært hjemme siden 1 nov nå...
En kollega av gubben (fruen da selvsagt...) fødte i uke 29 - da for 3 uker siden - dette gjorde at vår plan om 2 uker ferie nå, gikk rett i vasken. Selvsagt forståelig, men gubben må ta over mye av hans jobb og hans reiser en god perioder framover..... Men d var tøft for oss, for vi behøver dette sårt..
Men planen vår om 2 tette (da selvsagt nydelig barn) er ikke så høyt på kalenderen lengre... vet ikke om jeg kommer til å takle det. Ligger mye følelser her... (Må bare presisere at jeg er ufattelig gla i den lille prinsessa i magen og alle hennes bevegelser!!!!!) Resten av svangerskapet og fødselen skal gå jævli lett for at det her er noe jeg vil gå gjennom en gang til.....
Jeg har vært inne her å oppdatert meg nesten hver dag, (har bare ikke hatt noe å komme med,,,, beklager) SILIEN - har tenkt masse maasse på deg og er kjempe gla du klarer å holde gullet i magen en stund til :) Dere nydelige frøkner i oslo o omegn, så fantastisk dere har hatt treff nå og godt dere kosa dere - hadde veldig lyst å møte dere, men hormonene mine -og en smule beskjedenhet - tok meg helt, så klarte aldri å melde meg på...
Ville egentlig bare med ALT dette, si at jeg er her men vil nok være litt av og på fortsatt.... Og si at dere er en fantastisk gjeng - har både smilt og grått noen tårer for alle dere :) Er godt å være i et forum som ikke er bare gull og grønner skoger, eller negativ - det letter mye på hveragen til ei som ikke synes alt er like greit ..
Klem fra meg :)
Men her er iallefall en liten forklaring...
Hormonene tok meg veldig etter ord UL...
Da vi fant ut at morkaka lå foran åpningen og da mulig keisersnitt, begynte jeg å blø en time etter jeg gikk ut fra sykehuset... Var innom å skrev litt her om d da.. Den blødingen ville jo ikke gi seg og jeg ble jo selvsagt engstelig.. Har snakket med fødsel lege og jordmødre på Bærum og de har vært helt fantstiske med å forklare og roe meg ned!! Men ting ballet bare på seg her...
Jeg tror jeg må ha hatt alt av svangerskaps "symptomer og problemer" nå... Bekkenløsning, kraftige kynner, blødninger - kan ikke akkurat påstå at det gjør meg så innmari sosial og positiv... Og det er selvsagt tungt for psyken!! Jeg vet jeg ikke er alene om å ha problemer her i verden - men det er tungt - har vært hjemme siden 1 nov nå...
En kollega av gubben (fruen da selvsagt...) fødte i uke 29 - da for 3 uker siden - dette gjorde at vår plan om 2 uker ferie nå, gikk rett i vasken. Selvsagt forståelig, men gubben må ta over mye av hans jobb og hans reiser en god perioder framover..... Men d var tøft for oss, for vi behøver dette sårt..
Men planen vår om 2 tette (da selvsagt nydelig barn) er ikke så høyt på kalenderen lengre... vet ikke om jeg kommer til å takle det. Ligger mye følelser her... (Må bare presisere at jeg er ufattelig gla i den lille prinsessa i magen og alle hennes bevegelser!!!!!) Resten av svangerskapet og fødselen skal gå jævli lett for at det her er noe jeg vil gå gjennom en gang til.....
Jeg har vært inne her å oppdatert meg nesten hver dag, (har bare ikke hatt noe å komme med,,,, beklager) SILIEN - har tenkt masse maasse på deg og er kjempe gla du klarer å holde gullet i magen en stund til :) Dere nydelige frøkner i oslo o omegn, så fantastisk dere har hatt treff nå og godt dere kosa dere - hadde veldig lyst å møte dere, men hormonene mine -og en smule beskjedenhet - tok meg helt, så klarte aldri å melde meg på...
Ville egentlig bare med ALT dette, si at jeg er her men vil nok være litt av og på fortsatt.... Og si at dere er en fantastisk gjeng - har både smilt og grått noen tårer for alle dere :) Er godt å være i et forum som ikke er bare gull og grønner skoger, eller negativ - det letter mye på hveragen til ei som ikke synes alt er like greit ..
Klem fra meg :)