Hei struttende mager :)

Thea30

Betatt av forumet
Har egentlig ikke vært super aktiv her inne, så er sikkert ikke lagt merke til at jeg har vært borte en stund....
Men her er iallefall en liten forklaring...

Hormonene tok meg veldig etter ord UL...
Da vi fant ut at morkaka lå foran åpningen og da mulig keisersnitt, begynte jeg å blø en time etter jeg gikk ut fra sykehuset... Var innom å skrev litt her om d da.. Den blødingen ville jo ikke gi seg og jeg ble jo selvsagt engstelig.. Har snakket med fødsel lege og jordmødre på Bærum og de har vært helt fantstiske med å forklare og roe meg ned!! Men ting ballet bare på seg her...
Jeg tror jeg må ha hatt alt av svangerskaps "symptomer og problemer" nå... Bekkenløsning, kraftige kynner, blødninger - kan ikke akkurat påstå at det gjør meg så innmari sosial og positiv... Og det er selvsagt tungt for psyken!! Jeg vet jeg ikke er alene om å ha problemer her i verden - men det er tungt - har vært hjemme siden 1 nov nå...
En kollega av gubben (fruen da selvsagt...) fødte i uke 29 - da for 3 uker siden - dette gjorde at vår plan om 2 uker ferie nå, gikk rett i vasken. Selvsagt forståelig, men gubben må ta over mye av hans jobb og hans reiser en god perioder framover..... Men d var tøft for oss, for vi behøver dette sårt..

Men planen vår om 2 tette (da selvsagt nydelig barn) er ikke så høyt på kalenderen lengre... vet ikke om jeg kommer til å takle det. Ligger mye følelser her... (Må bare presisere at jeg er ufattelig gla i den lille prinsessa i magen og alle hennes bevegelser!!!!!) Resten av svangerskapet og fødselen skal gå jævli lett for at det her er noe jeg vil gå gjennom en gang til.....

Jeg har vært inne her å oppdatert meg nesten hver dag, (har bare ikke hatt noe å komme med,,,, beklager) SILIEN - har tenkt masse maasse på deg og er kjempe gla du klarer å holde gullet i magen en stund til :) Dere nydelige frøkner i oslo o omegn, så fantastisk dere har hatt treff nå og godt dere kosa dere - hadde veldig lyst å møte dere, men hormonene mine -og en smule beskjedenhet - tok meg helt, så klarte aldri å melde meg på...

Ville egentlig bare med ALT dette, si at jeg er her men vil nok være litt av og på fortsatt.... Og si at dere er en fantastisk gjeng - har både smilt og grått noen tårer for alle dere :) Er godt å være i et forum som ikke er bare gull og grønner skoger, eller negativ - det letter mye på hveragen til ei som ikke synes alt er like greit ..
Klem fra meg :)
 
Det er godt at flere tørr å komme frem og innrømme at alt ikke bare er enkelt og en dans på roser.
Det er ikke alltid let å gå gravid, takle hormoner, plager og følelser.
Har selv hatt en tungt svangerskap denne gangen, så skjønne veldig godt hva du mener.

Håper det roer seg litt for dere, og at du får kost deg litt også.
Hvis det er noen trøst, så bli alt bedre når våren kommer skikkelig[:D]

Sender deg en stor klem.
 
Kjenner igjen veldig mye av det du beskriver[:)]
Sender en god klem[:D]
 
Sender deg en kjempe god klem,syns det er kjempe bra at du titter innom oss her,og håper ting blir bedre når våren kikker inn for fult[:D]
Har sel hatt mine plager og følelser under svangerskapet,så jeg forstår deg veldig godt.
Det er ikke lett-det kan være et h...e og sortere alle disse tankene og følelsene som kommer. håper bare du har noen rundt deg så kan være der for deg[:D]
 
så kjekt at du har fulgt med på meg - du må ha hatt det veldig vanskelig selv, og jeg tror jeg forstår litt hva du føler..... det er også litt sånn at man fort føler seg litt "mislykket" hvis man ikke nyter svangerskapet, fordi alle snakker om hvor fantastisk det er å gå rundt med struttende mage og slikt.... jeg tror det er like normalt å slite under svangerskapet, hvertfall når man er så uheldig som du er[:)] men håper du får "fred" fra mer plager resten av svangerskapet og at tiden går fort frem til juli[:D]
 
Tror mange har oppfatningen av at det å gå gravid er "fantastisk".. men det er faktisk en veldig tung fysisk og psykisk oppgave for mange av oss! Selv om jeg ikke har så mye plager, så synes jeg det er tøfft nok. Humørsvininger, vond rygg, perioder med depresjoner, samt at jeg trives ikke med forandringene i kroppen min i det hele tatt.. tror jeg har sovet med nattkjole siden jeg var 3 mnd på vei, samboer har vel knapt sett meg naken siden da.. men alt i alt tror jeg det er verdt det, for jeg elsker den lille som vokser inni meg over alt på jord, å gleder meg masse til å få møte han til sommeren! Fint at vi har hverandre å dele ting med, når ikke alt er perfekt :)

Jeg tror nok at om jeg hadde hatt alle plagene mange av dere sliter med, så hadde jeg hatt det vondt..Synes dere er sterke og tøffe!

Ønsker deg all lykke til videre! :)

Husk at premiene vi får er våre livs største skatter, og kan ikke sammenlignes med noe!!

Klem
 
Sender en klem herfra også!
 
sender en klem og gode tanker :)
er ikke alltid så rosenrødt som mange trur, men det blir noe godt ut av det tilslutt.
 
ORIGINAL: Anne L

kjekt å høre fra deg igjen [:)] Håper du får det bedre framover. Sender over en stor klem [:)]


signerer denne.. :)
 
Tusen takk for varme klemmer, goe ord og ønskninger :)
Goe tårer renner ned kinnene...

Nei det er ikke bare bare dette og DET ER veldig slitsomt å høre at det er så flott og fint, eller "å være gravid er ingen sykdom".
Jeg har iallefall mistet litt av meg selv oppi det her, jeg var av den oppfatning før jeg ble gravid - at dette er noe alle vi kvinner er skapt til å gjøre, og gledet meg max til disse 9 mnd, og jeg er heller ikke vant med å være så mye i ro som jeg er - eller å ikke ha kontroll over det som skjer med sinn og kropp. Min mor kom med en kommentar her om dagen som smalt så i hjertet at jeg følte meg mest ensom i hele verden. Om jeg ikke skulle kunne snakke med henne om hva jeg tenker eller føler, hvem ialledager skal da kunne høre og forstå meg??? Vi er venner igjen nå og hun skjønner hun ikke kan si sånt" til meg igjen, men jeg vil nok kansje velge ut hva jeg vil snakke med henne om framover... trist er det!!!
Det positive oppi dette er at jeg har en helt fantastisk gubbe, funnet en veldig go og forståelsesfull jordmor, naprapat som jeg både kan snakke med og hjelper meg veldig med noen av plagene mine og har 2 GOE venninner som jeg kan være meg selv med.
Skal ærlig innrømme at jeg de fleste dagene likevel må sette på meg et pokeransikt når jeg møter dem eller bare går ut døra - så jeg holder mye inni meg selv... Men jeg vil ikke at disse hærlige menneskene skal bli for bekymret for meg, for jeg vet jo at dette vil gå over... Er bare litt tøft å vite at det er 14 uker igjen....
Skal på sykehuset for samtale om alt dette og det vil bli diskutert å sette meg igang eller keisersnitt før - men har ikke de største forhåpningene... Får heller ta det veldig positivt om jeg får det gjennom... Jordmor er iallefall veldig enig!

Men igjen, tusen takk for goe ord - det varmer langt inni hjertet. :) :) :)
 
Til tross for utfordringene så høres det ut som om du fikser dette veldig bra! Flink er du!

Er veldig enig i at det kan være vanskelig at alt liksom skal være så fint og flott og helt fantastisk når man er gravid. Men sånn er det så absolutt ikke for mange. Jeg følte meg så dårlig den første tiden at jeg seriøst vurderte å avslutte hele greia. Tenkte at dette orker jeg ikke om det skal vare hele svangerskapet. Da kvalmen ga seg slet jeg med smertefulle kramper og legen begynte å hinte om sengehvile. Men nå føler jeg meg bedre enn på lenge og bortsett fra økt søvnbehov så kjenner jeg meg "normal". Godt å ha overskudd til å være sosial igjen! Det bare tok litt tid å komme dit. Har mer energi nå som jeg går inn i 3. trimester enn det jeg trodde jeg skulle ha i 2. Så håper du får en fin siste tid i svangerskapet også. Og husk at det er lov å ha alle disse følelsene og tankene, det er nok mange fler enn du tror som føler det likt/tilsvarende!

Lykke til videre og stikk gjerne innom her oftere igjen!
 
Back
Topp