Hei snupper!

Glapia.

Gift med forumet
Må bare dele min bekymring med dere, atter en gang.... er det mulig??? Jeg føler meg ikke gravid, skjønner ingenting!! Forrige gang spydde jeg vel fra uke 4-5, og hadde ømme pupper så jeg ikke klarte å ta på meg bh nesten! jeg var suuper mega trøtt og soov heeele tiden... Nå er jeg kun trøtt.. 

Jeg er jo dritnervøs for att spira er borte....:( :(
 
jeg merker heller ikke til noe særlig.... Det er jo helt normalt å ikke ha så mange symptomer heller og du må bare prøve å nyte det nå når du kan.. Forstår at du blir litt småbekymra, men det er ingenting galt ved å ikke kjenne så mye! det er jo egentlig veldig deilig, synes jeg da...  
 
hvor langt er du på vei da emiliesin?
 
Jeg hadde så å si ingen plager i første svangeskap så det er hvertfall fult mulig å gå gjennom første trimester uten å kjenne noe, og uten at noe er galt :)
 
jeg hadde ingen tidlige plager i forrige svangerskap og har heller ingen nå, bortsett fra litt stikkninger og verk i hoftene. Satser på at det er normalt  
 


Glapia. skrev:
Må bare dele min bekymring med dere, atter en gang.... er det mulig??? Jeg føler meg ikke gravid, skjønner ingenting!! Forrige gang spydde jeg vel fra uke 4-5, og hadde ømme pupper så jeg ikke klarte å ta på meg bh nesten! jeg var suuper mega trøtt og soov heeele tiden... Nå er jeg kun trøtt.. 

Jeg er jo dritnervøs for att spira er borte....:( :(

dette kunne vært skrevet av meg, har det helt likt :( å er oppriktig bekymret.....

 
Jeg skjønner bekymringene deres. Men dere må ikke glemme at ingen svangerskap er like, og det er nokså typisk og sammenligne sitt andre, tredje ... svangerskap med sitt første osv. Jeg har selv gjort det : ) Det er helt ufarlig at man ikke ''føler'' seg gravid enda, for det er ingen fasit som sier at man skal det, og det betyr heller ikke at du ikke er det. Men på en annen hånd så skal dere jo ikke gå rundt og ha det ''vondt'' fordi bekymringene tar overhånd. Så om det blir for ille vil jeg råde dere til og eventuelt ringe fødestuen deres for en liten prat, det er det jordmødrene er til for og de hjelper deg mer enn gjerne. Jeg har selv opplevd dette og skjønner veldig godt hva dere går igjennom, jeg skal heller ikke nekte for at jeg opplever det litt nå heller.

Det er fullstendig lov til og bekymre seg litt - det er jo faktisk en liten spire som vokser inni oss og som skal bo der i mange måneder til, og vi ønsker jo så klart og beskytte den mot alt ! : )

Lykke til jenter !
 
Back
Topp