tipp
Forumet er livet
Ja,, her var det lengesiden jeg hadde vært. Koselig å se at det går fint med dere. De små vokser og blirstore.
Her i huset går det veldig fint. Er veldig trøtt og sliten med full jobb og 3 små, men det går seg te
jeg har no skrevet liltt om Melinda her inne. Men nå skal jeg skrive noe som dere sikkert ikke vet. Tror ikke jeg har skrevet det før iallefall......
Melinda var en veldig vanskelig jente. Jeg gikk her hjemme med henne frem til hun var rundt 3 år. Og det var ikke noe kjekt. Hver dag gikk i skriking. Jeg overdriver ikke når jeg sier at hun skrek hele dagen lang....kanksje noen opphold innimellom..Men hun skrek og skrek og skrek,. Det var helt jævlig. Hun isolerte meg i mitt eget hus. Jeg orket ikke gå ut med henne, for hun bare skrek. Joda, selvfølgelig var jeg ute, men ikke så mye. Ikke gikk jeg på senteret med henne, ikke noe lekeland...ect Så jeg var stuck i huset vårt frem til jeg gebynte i jobb..mer eller mindre.
Har dere noen ganger sett på ungene deres og tenkt at du ikke tåler trynet på barnet? Det har jeg, og det har ikke vært noe god følelse
Når jeg så på henne, så ble jeg bare sint og lei meg. Hun ødela meg innenfra og ut. Jeg var på nippen til å komme inn i en deprasjon. Når Håkon kom hjem fra jobb, så sto jeg på kjøkkenet og gren.
Men så kom vendepunktet( da etter 2 år.Dette begynte rundt 1 års aldere) Jenten begynte i bhg, fikk ppt hjelp uten at vi hadde søkt om det. de skjønte fort i bhg at hun trengte mer hjelp, så pedagogen hjalp med å søke. Må bare legge til at vi begynte å søke etetr hjelp allerede når hun var 2 år. Når hun var 2,5, så var vi hos barnepsykolog med henne.
Vi fikk innvilget PPT hjelp og jenten ble ny!! I fjor sommer, så var vi hos spesialist med henne.Jeg ønsket at hun skulel få dren i ørenene, men legen sa at hun ikek trengte. Vi var på haukeland i desember, og der var svaret "Klart hun skal ha dren" Og de kunne bekrefte at hun hadde nedsatt hørsel. Så da fikk vi mangen spml svart på hvorfor ting har vært som det hadde med henne. Hun kunne jo ikke høre oss jo. Og den skrikingen var pga frustasjon.....Så det var godt å få vite at det var en grunn for oppførselen hennes Etter å ha blitt utsatt 2 ganger pga ørebetennelse, så fikk hun dren nå i april. Herlig :)
Den dag i dag så kan jeg snakke med henne, og jeg får fulle setninger tilbake. I fjor sommer, så lærte hun se å si iskald... Da var hun 3,5 år. Så dere kan tenke dere hva hun ikek kunne si.
Men nå ser vi kun fremgang med henne. Hun er bliltt en herig jnete som jeg er så UTROLIG GLAD i . Hun er en sånn going dere aner det ikke
Vår Melinda :)
Ellers så skal Ine begynne på skolen nå om 1 mnd. Spennende. Hun gleder seg vilt Hun kom ned fra rommet sitt her en morgen. Da hadde hun skrevet kost til 2 venninner i bhg. "Til Ariell. Jeg elsker dej så gåt. Fra Ine" En stolt mor jegda skal jeg si dere. Nei, hun er mer enn klar for skolen iallefall. Regner og står på her hjemme. Leser og skriver. Kjempe flink jente.
Martin Emiil er no en liten splint på 2,5 år. Han er kjempe flink å snakke. Prøvde å få han tilå slutte med bleie nå, men tror jeg må vente litt til ja. Ikke helt klar ennå, emnden tid kommer den og
Eller skal jeg operere vekk halebeinet mitt nå i august. jeg falt i en trapp for 1 år siden(med ME i armene) Og falt rett på ræv. Fikk vite i Vår, at jeg hadde da knekt det,og det hadde grodd feil. Så nå skal jeg få fjernet elendigheten. Ser litt frem til å kunne leve normalt igjen
Det var litt oppdatering herfra. Håper dere alle sammen har hatt en fin fin sommer. Her i Bergen er den ennå ikke kommet, så .. vi venter i spenning ennå. Vi var 1 uke i Tyrkia i mai. det var deilig det. Og ungene stor koste seg masse.
Vi snakkes plutselig :):):)
Her i huset går det veldig fint. Er veldig trøtt og sliten med full jobb og 3 små, men det går seg te
jeg har no skrevet liltt om Melinda her inne. Men nå skal jeg skrive noe som dere sikkert ikke vet. Tror ikke jeg har skrevet det før iallefall......
Melinda var en veldig vanskelig jente. Jeg gikk her hjemme med henne frem til hun var rundt 3 år. Og det var ikke noe kjekt. Hver dag gikk i skriking. Jeg overdriver ikke når jeg sier at hun skrek hele dagen lang....kanksje noen opphold innimellom..Men hun skrek og skrek og skrek,. Det var helt jævlig. Hun isolerte meg i mitt eget hus. Jeg orket ikke gå ut med henne, for hun bare skrek. Joda, selvfølgelig var jeg ute, men ikke så mye. Ikke gikk jeg på senteret med henne, ikke noe lekeland...ect Så jeg var stuck i huset vårt frem til jeg gebynte i jobb..mer eller mindre.
Har dere noen ganger sett på ungene deres og tenkt at du ikke tåler trynet på barnet? Det har jeg, og det har ikke vært noe god følelse
Når jeg så på henne, så ble jeg bare sint og lei meg. Hun ødela meg innenfra og ut. Jeg var på nippen til å komme inn i en deprasjon. Når Håkon kom hjem fra jobb, så sto jeg på kjøkkenet og gren.Men så kom vendepunktet( da etter 2 år.Dette begynte rundt 1 års aldere) Jenten begynte i bhg, fikk ppt hjelp uten at vi hadde søkt om det. de skjønte fort i bhg at hun trengte mer hjelp, så pedagogen hjalp med å søke. Må bare legge til at vi begynte å søke etetr hjelp allerede når hun var 2 år. Når hun var 2,5, så var vi hos barnepsykolog med henne.
Vi fikk innvilget PPT hjelp og jenten ble ny!! I fjor sommer, så var vi hos spesialist med henne.Jeg ønsket at hun skulel få dren i ørenene, men legen sa at hun ikek trengte. Vi var på haukeland i desember, og der var svaret "Klart hun skal ha dren" Og de kunne bekrefte at hun hadde nedsatt hørsel. Så da fikk vi mangen spml svart på hvorfor ting har vært som det hadde med henne. Hun kunne jo ikke høre oss jo. Og den skrikingen var pga frustasjon.....Så det var godt å få vite at det var en grunn for oppførselen hennes Etter å ha blitt utsatt 2 ganger pga ørebetennelse, så fikk hun dren nå i april. Herlig :)
Den dag i dag så kan jeg snakke med henne, og jeg får fulle setninger tilbake. I fjor sommer, så lærte hun se å si iskald... Da var hun 3,5 år. Så dere kan tenke dere hva hun ikek kunne si.
Men nå ser vi kun fremgang med henne. Hun er bliltt en herig jnete som jeg er så UTROLIG GLAD i . Hun er en sånn going dere aner det ikke
Vår Melinda :)Ellers så skal Ine begynne på skolen nå om 1 mnd. Spennende. Hun gleder seg vilt Hun kom ned fra rommet sitt her en morgen. Da hadde hun skrevet kost til 2 venninner i bhg. "Til Ariell. Jeg elsker dej så gåt. Fra Ine" En stolt mor jegda skal jeg si dere. Nei, hun er mer enn klar for skolen iallefall. Regner og står på her hjemme. Leser og skriver. Kjempe flink jente.
Martin Emiil er no en liten splint på 2,5 år. Han er kjempe flink å snakke. Prøvde å få han tilå slutte med bleie nå, men tror jeg må vente litt til ja. Ikke helt klar ennå, emnden tid kommer den og
Eller skal jeg operere vekk halebeinet mitt nå i august. jeg falt i en trapp for 1 år siden(med ME i armene) Og falt rett på ræv. Fikk vite i Vår, at jeg hadde da knekt det,og det hadde grodd feil. Så nå skal jeg få fjernet elendigheten. Ser litt frem til å kunne leve normalt igjen
Det var litt oppdatering herfra. Håper dere alle sammen har hatt en fin fin sommer. Her i Bergen er den ennå ikke kommet, så .. vi venter i spenning ennå. Vi var 1 uke i Tyrkia i mai. det var deilig det. Og ungene stor koste seg masse.
Vi snakkes plutselig :):):)
