Glajenta
Flørter med forumet
Hei alle 
Nå har jeg sneket rundt her en liten uke allerede, uten å gi meg til kjenne. Jeg er en "gammel" bruker på babyverden da jeg har en femåring fra før, men etter en SA på nyttårsaften og etter å ha vært noe overivrig inne på august- og september-forumet, har jeg ikke turt å glede meg enda. Forrige gang ble jeg gravid rett etter at spiralen ble tatt ut, og jeg var igrunn kvalm og kastet opp fra før eggløsning, så noe "galt" kjente jeg at det var allerede fra første positive test. Denne gangen har jeg ikke kjent antydning til symptomer (bortsett fra trøtthet) - før idag. Å hei, kvalme og ømme pupper!
Jeg har ikke fortalt samboeren min om dette engang - så dere er en ganske priveligert gjeng som får vite allerede. Jeg vil ikke at han skal gå og uroe seg/styre og ordne osv før jeg er over der jeg var når jeg mistet sist. Ikke tror jeg han er så klar for barn nr 2 enda heller, men igjen - det blir han nok "aldri". At vi sluttet på prevensjon var vi jo to om, men likevel når testen lyste mot han forrige gang var det ikke akkurat hopp i taket og stjerner i øynene. Altså, han var helt fantastisk allerede da - han syklet til butikken når jeg ikke orket å kjøre, han vasket ned hele leiligheten før vi hadde bursdagsselskap, han passet virkelig på meg så at han blir glad - til slutt - finnes jeg ikke i tvil om - vi ER jo to om dette, men å innse at "shit, NÅ skjer det.." kommer nok til å ta litt tid. Til helgen får vi besøk, så enten får han vite det på søndag - eller så drøyer jeg det enda litt. Jeg er ikke over "den forrige terskelen" før til tirsdag, så kanskje jeg drøyer det til neste helg igjen.. Om lille spire klorer seg fast så lenge
Nå har jeg sneket rundt her en liten uke allerede, uten å gi meg til kjenne. Jeg er en "gammel" bruker på babyverden da jeg har en femåring fra før, men etter en SA på nyttårsaften og etter å ha vært noe overivrig inne på august- og september-forumet, har jeg ikke turt å glede meg enda. Forrige gang ble jeg gravid rett etter at spiralen ble tatt ut, og jeg var igrunn kvalm og kastet opp fra før eggløsning, så noe "galt" kjente jeg at det var allerede fra første positive test. Denne gangen har jeg ikke kjent antydning til symptomer (bortsett fra trøtthet) - før idag. Å hei, kvalme og ømme pupper!
Jeg har ikke fortalt samboeren min om dette engang - så dere er en ganske priveligert gjeng som får vite allerede. Jeg vil ikke at han skal gå og uroe seg/styre og ordne osv før jeg er over der jeg var når jeg mistet sist. Ikke tror jeg han er så klar for barn nr 2 enda heller, men igjen - det blir han nok "aldri". At vi sluttet på prevensjon var vi jo to om, men likevel når testen lyste mot han forrige gang var det ikke akkurat hopp i taket og stjerner i øynene. Altså, han var helt fantastisk allerede da - han syklet til butikken når jeg ikke orket å kjøre, han vasket ned hele leiligheten før vi hadde bursdagsselskap, han passet virkelig på meg så at han blir glad - til slutt - finnes jeg ikke i tvil om - vi ER jo to om dette, men å innse at "shit, NÅ skjer det.." kommer nok til å ta litt tid. Til helgen får vi besøk, så enten får han vite det på søndag - eller så drøyer jeg det enda litt. Jeg er ikke over "den forrige terskelen" før til tirsdag, så kanskje jeg drøyer det til neste helg igjen.. Om lille spire klorer seg fast så lenge
