Hei jenter... noen som husker meg???

[Troillmor]

husker deg og historien din godt ja og tenker stadig på deg og dine godt dere tar godt vare på hverandre og kan godt forstå at det er merkelig og ha gått inn i oktober... klem

Takk Både godt og vondt å komme inn til dere i denne tiden hvor alle disse hærlige små er på vei ut i livet. Men faktisk aller mest godt... fint å se livet... selv om jeg er grønn av misunnelse.

 

[besnik]

Får nok ikke mer enn at vi klarer å leve videre på et vis... selv om det å være englemamma føles ganske så meningsløst til tider. Men har lært enorm mye om takknemlighet, og om det å sette pris på øyeblikket og minner.

Skjønner 2tette kan være et slit... men letter forhåpentligvis med tida. Hvor mange er det dere har nå igjen???

PS sendt pm om gamleforumet vårt!!!

Ja forstår det med englemamma, må være helt ubeskrivelig trist, og klart en ser ting i et annet perspektiv når en opplever noe slikt....
Er 3 tette her og har fem tilsammen
Og ja det blir nok lettere med tiden og ser allerede no hvor avhengige de 2 eldste jentene har blitt av hverandre enda de bare er 2 og 3 år.

Sent from my GT-P5110 using BV Forum mobile app

 

[Lillegull*2]

Hei Troillmor!
Husker deg og historien din godt jeg også. Tenker fortsatt på deg, og har sniki litt rundt for å se etter om du har fått en ny spire. Unner deg alt godt, og håper virkelig en ny spire sitter når kroppen din er klar for det
Får fortsatt tårer i øynene når jeg tenker på din lille Munin, og ikke minst hva du og dere har måttet gå gjennom. Så det er veldig godt å se at du holder motet oppe og er så positiv som du virker.
Ønsker deg all lykke videre, og krysser fingrene for deg!

 

[Anita87]

Ja ser dere er blitt mange... morro det... har vært innom å sniki litt på dere fra tid til anna. Tviler igrunn ikke på at det kommer no ny spire, for vet jo at vi klarer å både bli gravide og få levende barn... men i 2 av de tre tilfellene jeg har vært gravid har det tatt laaaaaaaaaaang tid å lage spirene, og denne siste som kom raskt var for god til å være sann! Men klar for ny graviditet er jeg hvertfall... uansett... hyggelig at folk husker en selv etter såppas mange mnd.

Har ikke vært så aktiv på denne gruppen, for henger lissom igjen på termingruppa til nr 2 her så er ikke kjent med dem i oktober.. men husker deg
Blir spennende å se når det nye frøet er på plass da må du gi beskjed til oss

★Sender fra pipe-gjøken★

 

[MiniSpire]

Hei Troillmor!

Håper virkelig en ny spire sitter for dere snart, utrolig trist det dere måtte gå gjennom. Det er det virkelig ingen som fortjener Vil ønske dere alt godt i tiden fremover og masse lykke til med prøvingen <3 Klem

 

[Troillmor]

Dere skal selvfølgelig få beskjed når ny spire er på plass... følte meg såppas hjemme her at dere er selvskrevne på sånne nyheter.

Er vel omtrent midt i pp6 nå. Så alle som har født kan godt få lov å krysse ALT for at det snart blir vår tur.

Kjenner triggeren for sorg har forandra seg de siste ukene... før var det store babymager, er ikke det vondt enda å, men dypvogner er værst, sammen med det å trille mine egne unger... liksom feil vogn/er, feil unge/er oppi og feil me tom vogn ene veien til/fra bhg. Men ellers går det igrunn ganske så greit... hvertfall jevnt over.

Lykke til og Gratulerer igjen. Og takk for all omtanke.

Sent from my GT-I9100 using Tapatalk

 

[megbaremeg!]

Klart vi husker deg/dere. Godt å høre at det går bedre, og at fokuset blir forandret nå er jo ikke så rart! Håper det sitter en spire snart lykke til <3


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Ajja]

Klart du e husket

Krysser fingra og tær for at det blir deres tur igjen snaaaaart


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Hjemmkos]

Godt å høre fra deg!
Krysser alt for at spiren sitter i nærmeste framtid


Sent from my iPhone using BV Forum

 

[Snickers]

Kjære Troillmor! Husker deg veldig godt! Historien om deg, Munin og resten av familien din gjorde veldig sterkt inntrykk på meg. Som førstegangsfødende vet man liksom ikke helt hvor knyttet man blir til den lille spiren i magen så tidlig. Har mange venner som har mistet, og har jo tenkt at ddet må være fælt, men når man plutselig sitter der med en spire i magen selv, og kjenner følelsen av å være mamma vokse dag for dag etter å ha testet positivt, blir alt annerledes. Å se at noen mister, mens man selv er like langt, setter ting i perspektiv. Jeg fødte 15...det gjør dypt inntrykk på meg, skulle så inderlig ønske det hadde stått oppført en baby til den datoen. Språket strekker ikke helt til, kjenner jeg, men jeg ønsker deg alt godt, kjære deg. Varm klem