Henrikke88
Forelsket i forumet
Ja, nå er det år og dag siden jeg har vært aktiv her inne, men har fulgt masse med på mobilen hvordan det går med dere alle [:)] ( får ikke logget meg in med mobilen [&:] ) Og jeg vill bare si GRATULERER til alle med de nydelige småå! Jeg fikk tilslutt gutten min , den 30 desember . Han ble desverre tatt med ett veldig hastesnitt etter 50 timer med rier [:(] Det er det som er litt poenget med denne tråden, for jeg lurte veldig på om noen av dere som har opplevd keisersnitt kan fortelle meg litt om det og tiden etter ??
Det som skjedde var at de fant ut at hodet hans sto feil i bekkenet, og dette fant de da ut etter 50 harde timer (!!!) og kom til så mye som 8 cm og konstant rie [&:] Jeg ble sjeleglad da de sendte meg in på oprasjons salen for at jeg endelig skulle få se gutten min og slippe alle smertene ! Meeen så finner de ut at bedøvelsen ikke virker, og skulle legge meg i narkose, plutselig rett før så funker bedøvelsen. Men, den funka kunn såvidt i det første hudlaget. Så det ble rimelig traumatisk en stund der for meg da jeg kunne kjenne de kuttet i meg [:(] Jeg skrek og dro i tak i en sykepleier som sto bak meg, og sa jeg ikke klarte mer. Men vips så var han ute og da ble det heldigvist glemt noen minutter. Der var da min store fine gutt på 4200 g og 54 lang:) Fikk kose litt føre han ble tatt ut til pappan sin. De kommer in til meg igjen med en gang og da ble jeg sydd. Fikk heldigvis mer bedøvelse så jeg kjente ingen ting da. Puh.
Men det jeg vill frem til er at allt er jo perfekt, og jeg kom meg på bena bare få timer etter snittet, og jeg har vært så i god form etterpå så man skulle jo nesten ikke tro at jeg hadde født engang.. [:)] Men jeg har sliti mye i ettertid med tanken på at det ble keisersnitt[:(] Jeg føler på en måte at jeg har mista litt kvinnligheten min... Jeg føler meg misslykka som liksom ikke har "klart å føde normalt.." og jeg er livredd for å ikke kunne føde normalt neste gang, selv om det er ingen ting som tilsier at jeg ikke kan det.
Så spørsmålene mine er :
Hvordan opplevde du tiden etterpå?
Fikk du føde normalt med nr 2 ? eller vill du føde normalt med nr 2 ?
Detta ble langt , og jeg ser nå at det er veeeeldig rotete, men håper dere fikk med dere sån ca hva jeg ville frem til [:D]
Det som skjedde var at de fant ut at hodet hans sto feil i bekkenet, og dette fant de da ut etter 50 harde timer (!!!) og kom til så mye som 8 cm og konstant rie [&:] Jeg ble sjeleglad da de sendte meg in på oprasjons salen for at jeg endelig skulle få se gutten min og slippe alle smertene ! Meeen så finner de ut at bedøvelsen ikke virker, og skulle legge meg i narkose, plutselig rett før så funker bedøvelsen. Men, den funka kunn såvidt i det første hudlaget. Så det ble rimelig traumatisk en stund der for meg da jeg kunne kjenne de kuttet i meg [:(] Jeg skrek og dro i tak i en sykepleier som sto bak meg, og sa jeg ikke klarte mer. Men vips så var han ute og da ble det heldigvist glemt noen minutter. Der var da min store fine gutt på 4200 g og 54 lang:) Fikk kose litt føre han ble tatt ut til pappan sin. De kommer in til meg igjen med en gang og da ble jeg sydd. Fikk heldigvis mer bedøvelse så jeg kjente ingen ting da. Puh.
Men det jeg vill frem til er at allt er jo perfekt, og jeg kom meg på bena bare få timer etter snittet, og jeg har vært så i god form etterpå så man skulle jo nesten ikke tro at jeg hadde født engang.. [:)] Men jeg har sliti mye i ettertid med tanken på at det ble keisersnitt[:(] Jeg føler på en måte at jeg har mista litt kvinnligheten min... Jeg føler meg misslykka som liksom ikke har "klart å føde normalt.." og jeg er livredd for å ikke kunne føde normalt neste gang, selv om det er ingen ting som tilsier at jeg ikke kan det.
Så spørsmålene mine er :
Hvordan opplevde du tiden etterpå?
Fikk du føde normalt med nr 2 ? eller vill du føde normalt med nr 2 ?
Detta ble langt , og jeg ser nå at det er veeeeldig rotete, men håper dere fikk med dere sån ca hva jeg ville frem til [:D]
