Hei hei!

lillefrokentrille

lillefrokentrille

Elsker forumet
Sensommerbarna 2016
Vet ikke om jeg skal poste dette her. Siden det er for dere fleste en glede å være gravide. Jeg ser kanskje etter noen i samme situasjon?
Jeg er 24 år. Nettopp funnet ut at jeg er gravid. Er ca 6+3 og termin 21 januar.

Jeg har blitt gravid med flørten min. Som jeg har holdt på med i 2 mnd kun.
Gikk på cerazette.. så dette trodde ingen av oss var mulig..

Han insisterer på å ta abort og er generelt hysterisk.. forståelig nok..
Jeg.... helt nummen.. jeg føler at jeg ønsker å beholde. Men føler at jeg da er egoistisk og tenker kun på meg selv..

Huff.. trenger kanskje noen meninger og synspunkter?

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Bkno6455452 skrev:
Vet ikke om jeg skal poste dette her. Siden det er for dere fleste en glede å være gravide. Jeg ser kanskje etter noen i samme situasjon?
Jeg er 24 år. Nettopp funnet ut at jeg er gravid. Er ca 6+3 og termin 21 januar.

Jeg har blitt gravid med flørten min. Som jeg har holdt på med i 2 mnd kun.
Gikk på cerazette.. så dette trodde ingen av oss var mulig..

Han insisterer på å ta abort og er generelt hysterisk.. forståelig nok..
Jeg.... helt nummen.. jeg føler at jeg ønsker å beholde. Men føler at jeg da er egoistisk og tenker kun på meg selv..

Huff.. trenger kanskje noen meninger og synspunkter?

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …
Mitt synspunkt er at du ikke kan ta abort bare for å "være grei" mot bf. Du må gjøre det som er riktig for deg.


<3 sønn nov 07 og ny spire på vei <3
 
Kan godt sette mg inn i situationen din for har det litt på samme måte, mem her så sleppe eg å ver redde for bf isje stille opp el noge.. men øve te dt som e viktig..

Syns heller isje du "bare sga ta abort" for å jør bf glad.. du må kjenne litt itte ka du sjøl og føle og koss du hr dt me alt i sammen.. men dt e isje en lett situation å stå i.. mn hb du finne ut av dt.. masse lykke te:-)

Sent from my GT-I9100 using BV Forum mobile app
 
Jeg var sammen med bf da. Men han ville jeg skulle ta abort. Han fikk faren og stemoren til å komme å ha en "realitetsorientering" for oss (meg var det vel egentlig ment til). Hun fortalte at hun hadde òg tatt abort en gang så det var liksom ingen problem. Jeg satt og følte ALLE var i mot meg å skulle overtale meg til å ta abort (de som satt og hørte på var mora til bf, stefaren og bf.) Jeg følte meg såå alene, men jeg var overbevist om at jeg ikke kom til å gjøre det uansett hva andre sa. Det var ikke før i slutten av svg.skapet at bf kunne glede seg LITT over det som skulle skje. Men 9 mnder etter tulla var født tok forholdet slutt (ikke av den grunn men han var aaltfor umoden og eksprimenterte med diverse rusmidler).
Nå derimot er jeg KJEMPE lykkelig, sammen med verdens herligste mann og venter nr.2 sammen med han.
Uansett om det vil bli noe mer mellom dere pga. dette eller hvor det tar veien henn så betyr ikke dette at du ikke kommer til å klare deg videre og finne ditt livs kjærlighet! Om du har et barn fra før av er heller ingen hindring for de fleste :)

Lykke til!! Tenk på deg selv først og fremst.. Det er du som må leve med valget ditt. Han kunne ha vært ute av livet ditt om noen uker anyway..mens det er du som må bære med det valget du tok den gang.
 
Jeg er enig med damene over.. - du skal gjøre det som er rett for deg, og babyen ikke for bf.. - du kan angre på en abort, men man angrer aldri på at man beholder. Tenk på hva du kan tilby barnet om du har støtte rundt deg til å få dette til? - jeg håper du ender opp med et valg du kan leve med .. Lykke til!
 
Tusen takk for erfaringen din. Forrige helg ble vi enige om at det ble ikke noe mer mellom oss. Så fikk vi denne nyheten plutselig.
Alt i hjertet mitt sier at jeg burde beholde, og vil det.

Men samtidig føler jeg meg ekkel mot han. For han skjønner meg ikke i det heletatt.

Så om jeg velger å beholde blir jeg alene fra dag 1. Kanskje han vil endre mening etterhvert. Men det er ikke noe jeg satser på.

Har ingen barn fra før og dette er første svangerskap.

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Hadde vært sammen med bf i 5 år. Var 19 år og ble gravid. Han ønsket ikke barnet og forlanget at jeg tok abort.
Jeg ønsket barnet og behold det. Har idag en fantastisk sønn på 4 år!
Vi prøvde å holde sammen, men jeg ville ikke være kjærester mer.
Kunne ikke hatt det bedre idag. Truffet verdens beste mann som ønsker barnet vi har i magen nå!
Tenk på deg selv og hva du vil.
Du kommer ikke til å angre om du beholder. Jeg vet, at hadde jeg tatt abort den gangen, hadde jeg angret for resten av mitt liv!

Dette er faktisk DITT valg!
Masse lykke til;) vet veldig godt hvor vanskelig du har det!
 
velg det du føler er riktig. mange mødre som klarer å oppfostre barn uten barnefaren ja det kan bli hardt. har selv vokst opp uten far og jeg har alltid hatt det bra :D men som silckely over meg sa ''du kan angre på en abort, men man angrer aldri på at man beholder'' skjønner du følte deg veldig alene i den sammenhengen der ja med bare hans familie til stede, men hvis han var så bestemt på å ikke få barn burde han kanskje tenke over konsekvensene av hva han har gjort. men gjør det du føler er riktig for deg :D:D
 
Jeg har vanvittig støtte i familien min og de 2 vennene jeg har fortalt det til.
De har sakt at de støtter meg uansett og vil være der for meg.

Jeg leier bolig jeg trives i og tjener greit nok. Jeg skal nok greie å tilby babyen et trygt og stabilt hjem.

Men så er det denne barnefaren jeg er redd kommer til å lage baluba hele svangerskapet. Og jeg ønsker jo at barnet skal kjenne pappaen sin. Men det kan jeg jo ikke garantere nå da....

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
mamma ville å at jeg skulle kjenne min far men han ba å mamma om å ta meg bort men det gjorde hun nå ikke :P tro meg om du vil ha dette barnet klarer du det :bunny
 
hvis du ikke vil ta abort så må du ikke finne på å gjøre det. gjør det som er rett for deg. selvfølgelig må du jo føle at du klarer deg alene med barnet, men det tror jeg nok du klarer ;)
 
Følg hjertet ditt, og ikke tenk på hva bf sier. Ønsker du å beholde barnet, må du jo ikke finne på å ta abort. For det går jo ikke å angre på det valget.
Så fint at familien din støtter deg uansett
 
Er man med på leken må man betale prisen... alle veit jo at sex kan føre til barn.. med prevansjon eller ikkje, det er ein risk ein er med på sjølv! Og når det har skjedd, så har det skjedd! Reknar jo med at BF er så oppegåande at han skjønner kossen barn blir til ;) hehe..
Ein har berre eit valg til å velge å beholde eller ikkje, og dersom du ønsker å beholde, og tenker at det er noko du er klar til å klare sjølv, så er det lov å velge det! Ingen skulle fått tvinga meg til ein abort eg ikkje hadde ønska i alle fall! Kanskje det kan hjelpe deg å bli trygg på valget å google og søke opp dine rettigheter som enslig forsørger? Veit at ein i alle fall har rett på dobbel barnetrygd som enslig.
Håper du finner ut kva som er det rette for deg!! og at Bf er så pass voksen at han kan respektere ditt valg!
 
Tenk på hva du selv vil og snakk om dette. Du skal kunne leve med deg selv etter en abort. Tøft å være lene emd barn også, men med nære folk som støtter deg fikser du det:) håper dere finner ut av dette og at barnefaren kommer til å stille opp uansett hva du velger og gjøre. Jeg ble gravid med en jeg holdt på med i halvt år, han var en tulling, men vi fikset det, ble sammen, fant ut like etter jeg var gravid. Min første tanke var abort! Ville ikke ha barn så tildig med en jeg ikke stolte på. Han var redd og var for abort i begynnelsen, men veldig på at han støttet meg uansett. jeg bestilte time til abort, To ganger, men klarte ikke, var 23år og hadde familie og venner rundt meg og følte grunnen til abort ble litt liten og tynn. Har nå en alldeles perfekt sønn på snart 3og er sammen barnefaren:) vet litt hvordan du har det hvertfall:)

tenk på deg selv, hva du vil, hva du er klar for osv, snakk ordelig med din flørt og ønsker deg masse lykke til <3
 
Dette er så vanskelig.. jeg slites sånn mellom meg selv og hans ønske :(

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
Det er så enkelt for menn å bare kreve abort.. De har jo tross alt blitt tvunget til sengs.. også er det jo de som må leve med avgjørelsen i ettertid... EHH NEI!

Jeg er enig i at dette ikke er en ideell situasjon, men du sier jo selv at du har både venner og familie i ryggen.. Dette klarer du, hvis du bare har litt tro på deg selv!

Så må du nesten bare spørre deg selv da:
Kan du leve med denne avgjørelsen i årene som kommer?

Og:

Ville flørten din tatt et slikt valg for deg?
 
Snakket litt med moren min idag. Og hun sa at hun er veldig redd jeg kommer til å bli bitter resten av mitt liv om jeg tar abort. Og det er jeg egentlig enig i...

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
 
lillefrokentrille skrev:
Snakket litt med moren min idag. Og hun sa at hun er veldig redd jeg kommer til å bli bitter resten av mitt liv om jeg tar abort. Og det er jeg egentlig enig i...

Sent from my GT-N7100 using BV Forum mobile app
Klikk for å utvide …

Mamma har i ettertid sagt at hun er veldig glad for at jeg beholdt. En abort hadde ødelagt meg og jeg hadde nok gått litt andre retninger i livet enn jeg har nå. Fra den dag jeg bestemte meg for å beholde, har det skjedd noe med meg, noe positivt!

Jeg håper du finner ut av det, men for meg, høres det ut som du vil beholde og kommer til å slite med en abort..
 
Følg hjertet ditt. Selv ble jeg gravid etter et fire måneders avstandsforhold. Brukte og cerazette. Jeg kan vel ikke akkurat si at vi kjente hverandre godt. Uansett så valgte vi å beholde. Hadde jeg kjent han ordentlig på forhånd hadde det nok ikke blitt noe barn. Men nå er jeg lykkelig over at det gikk som det gikk, jeg satset alt og han og. Han har forandret seg utrolig mye, og nå venter vi nr to i januar. *nettopp feiret to års dagen som kjærester*
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp