Becky87
Elsker forumet
Gammel bruker her som endelig tørr å vende tilbake.[:D]
Kan jo fortelle litt om meg selv. Men vil vente litt med å gi for mye personlige opplysninger.
Jeg meldte meg første gang inn her på bv i mai 07, jeg og sambo hadde nettopp forlovet oss, etter lang tids venting fra min side.
Jeg var igrunnen ikke så interesert i akkurat det her med forlovelse og giftemål, men var veldig klar for å bli mor.
Sambo ville igrunnen ikke starte prøvingen før vi var gifte, men samtidig så turte han ikke helt å fri.
Vi ble enige om ett kompromiss, at når vi forlovet oss kunne vi starte prøvingen og gifte oss innen to år.
Han fridde, og prøvingen startet. Datoen for bryllupet ble også satt. Månedene gikk, og ingenting skjedde. Da vi hadde prøvd ett år gikk jeg til legen, og ble henvist til gyn. Diagnosen ble uforklarlig kvinnelig infertilitet. Jeg begynte på pergo, og tok det uten pausemåneder i 5 måneder. Da hadde det gått så lang tid at vi måtte ha en pausemåned fra prøvingen, for vi kunne ikke risikere fødsel midt i bryllupet. Jeg fortsatte etter dette med pergo i 5 måneder til, og endelig satt spira.
Gleden var stor og vi fortalte den gledelige nyheten til nære venner og nærmeste familie. Men gleden ble kortvarig, jeg begynte i uke 6 å spotte, fikk ul i uke 7 og så ett bankene hjerte. Spottingen sluttet noen dager, men kom tilbake og da i økende styrke. Etter hvert kom det også antydning til blod. I uke 9 fikk jeg komme inn til en rask sjekk hos gyn, noe som skulle bli min verste legetime noen gang. Vi kunne ikke finne noe liv. Spira vår var død, og hadde død bare noen dager etter første ul. Jeg måtte til utskrapning siden det var en MA.
I en periode var jeg veldig langt nede, men jeg måtte jo bare se fremover. Hadde jo ett bryllup å planlegge. Jeg fikk beskjed om at vi måtte prøve på egenhånd i 3 måneder, før jeg tok kontakt med gyn igjen. Men etter to sykluser på 32 dager orket jeg ikke mer. Vi hadde akkurat giftet oss, jeg hadde igjen fått mensen og dette la en demper på hvetebrødsdagene. Ringte gyn å fikk ordnet meg en enkel kur med pergo.
Dette er nå snart 3 måneder siden. Her sitter jeg i dag, har vært på første svangerskapskontroll, vært på 3 ul'er og sett både liv og bevegelser, og har endelig troa på at dette skal gå bra!
Kan jo fortelle litt om meg selv. Men vil vente litt med å gi for mye personlige opplysninger.
Jeg meldte meg første gang inn her på bv i mai 07, jeg og sambo hadde nettopp forlovet oss, etter lang tids venting fra min side.
Jeg var igrunnen ikke så interesert i akkurat det her med forlovelse og giftemål, men var veldig klar for å bli mor.
Sambo ville igrunnen ikke starte prøvingen før vi var gifte, men samtidig så turte han ikke helt å fri.
Vi ble enige om ett kompromiss, at når vi forlovet oss kunne vi starte prøvingen og gifte oss innen to år.
Han fridde, og prøvingen startet. Datoen for bryllupet ble også satt. Månedene gikk, og ingenting skjedde. Da vi hadde prøvd ett år gikk jeg til legen, og ble henvist til gyn. Diagnosen ble uforklarlig kvinnelig infertilitet. Jeg begynte på pergo, og tok det uten pausemåneder i 5 måneder. Da hadde det gått så lang tid at vi måtte ha en pausemåned fra prøvingen, for vi kunne ikke risikere fødsel midt i bryllupet. Jeg fortsatte etter dette med pergo i 5 måneder til, og endelig satt spira.
Gleden var stor og vi fortalte den gledelige nyheten til nære venner og nærmeste familie. Men gleden ble kortvarig, jeg begynte i uke 6 å spotte, fikk ul i uke 7 og så ett bankene hjerte. Spottingen sluttet noen dager, men kom tilbake og da i økende styrke. Etter hvert kom det også antydning til blod. I uke 9 fikk jeg komme inn til en rask sjekk hos gyn, noe som skulle bli min verste legetime noen gang. Vi kunne ikke finne noe liv. Spira vår var død, og hadde død bare noen dager etter første ul. Jeg måtte til utskrapning siden det var en MA.
I en periode var jeg veldig langt nede, men jeg måtte jo bare se fremover. Hadde jo ett bryllup å planlegge. Jeg fikk beskjed om at vi måtte prøve på egenhånd i 3 måneder, før jeg tok kontakt med gyn igjen. Men etter to sykluser på 32 dager orket jeg ikke mer. Vi hadde akkurat giftet oss, jeg hadde igjen fått mensen og dette la en demper på hvetebrødsdagene. Ringte gyn å fikk ordnet meg en enkel kur med pergo.
Dette er nå snart 3 måneder siden. Her sitter jeg i dag, har vært på første svangerskapskontroll, vært på 3 ul'er og sett både liv og bevegelser, og har endelig troa på at dette skal gå bra!
