Hei baby! Her er din historie ❤

En tråd i 'Våre dagbøker' startet av Lille Lykke, 4 Mar 2016.

Endre kallenavn | Kom i gang/Hjelp
  1. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

    Dette blir gravidminneboka til frøet mitt.
     
  2. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

    Nå er jeg 5+3 uker gravid. Det betyr at du lille frø ble sådd for litt over tre uker siden. Tenk det! Dagene går så sakte, og jeg gleder meg over hver dag som går. Fra uke til uke når vi en ny milepæl. Jeg håper sånn at dette går BRA for du er et så ønsket barn. Du har tre større søsken, og blir trolig den siste i gjengen. Første store milepæl blir å komme over uke 12. Da vil jeg føle meg tryggere. Jeg merker ikke så mye til at du er der. Jeg er ikke kvalm, og har ikke plager i det hele tatt. Jeg er trett, men det går helt fint. Legger meg opptil to timer før jeg vanligvis pleier nå! :)) Her er de første bevisene for at du er der inne. Første test tok jeg for to uker siden. Og siste er fra I dag. [IMG]
     
    • Liker Liker x 1
  3. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

  4. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

  5. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

  6. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

    7+2 i dag. Er veldig trøtt og sovner fort når dine storesøsken skal legges :) Ellers er jeg I fin form som jeg også var med de to andre. En kollega på jobb tror du er ei jente (70% sikker sier han). Det blir spennende å få vite om han har rett eller ikke - vi blir like glad om du er det ene eller andre. Tida går litt sakte nå i starten, og jeg vil vite ALT som skjer med deg. Den minste lille utvikling er så spennende. I går kjørte jeg til Bodø for ultralyd på sykehuset. Legen min var redd for svangerskap utenfor livmoren, men heldigvis var det feil og jeg fikk se et pittelite bankende hjerte. Tenk det! Det viste seg at jeg har en cyste på eggstokken, men den forsvinner trolig av seg selv og er uansett ikke farlig for deg.
     
    • Liker Liker x 2
  7. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

    Nå I natt er jeg ganske sikker på at jeg kjente bevegelser fra deg! Jeg er 13+ 3 dager på vei nå. Før helga fikk vi se deg på ultralyd. Så fint å se et pittelite menneske som dansa rundt! Legen tror at du er ei jente, men ingen ting er sikkert på et såpass tidlig tidspunkt. Det blir spennende å se! Formen min er veldig fin. Jeg er litt ekstra trøtt, men det går helt fint. Pappan din stiller opp som bare det og tar seg av det meste av arbeid i huset og lar meg få hvile når det trengs.
     
    • Liker Liker x 1
  8. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

    18+1 nå, og jeg kjenner bevegelser fra deg hver dag. Veldig koselig ❤ Enda over en uke til oul, og vi er så spente. Neste søndag skal jeg og pappan din på Lamazekurs hos Hjertefølgerne. Det gleder vi oss også til! Dine storesøsken er så spente på deg, og vil ofte kjenne på magen, synge for deg og er så omsorgsfulle! :)
     
  9. Lille Lykke Forumet er livet Himmelbarn

    Kjære lille bittelillesøster og hjertevenn ❤ Dagen vi skulle til oul kom, og vi gleda oss så veldig. Siden vi hadde hatt en tidlig ul i uke 13 hvor alt så bra ut var vi ikke bekymret i det hele tatt, og var aller mest spent på om vi på nytt ville se ei jente, eller om det kanskje lå en lur gutt inni der :) Jordmor var av den litt "leie" typen, tydelig viste hun at dette var rutine for henne og delte null entusiasme for at vi selvsagt var spent. Hun gjennomgikk først vitale mål og sjekka at hjernen så ut som den skulle. Alt så fint ut. Så kom hun til hjertet, og først trodde hun at babyen hadde en albue foran, fordi hun ikke så så godt. Hun dytta litt til lilleskatten for å få den til å bevege på seg, men det var fortsatt skurr på hjertet. Så får vi sjokkbeskjeden. Her er det noe veldig galt, sier jordmor. Jeg hadde med meg min svigermor og vi så sjokkert på hverandre og en tåre trilla umiddelbart ned fra kinnet mitt. Beklager, sier jordmor. Men dette har jeg aldri sett før, og jeg har sett tusenvis av hjerter. Jeg skal bestille flybilletter og time til dere i Trondheim med en gang. Jeg var i sjokk og klarte nesten ikke å gå ut fra rommet. Ute i venterommet satt mange andre gravide og det var bare så uendelig tøft å gå gråtende ut fra et rom hvor de fleste kommer smilende med bilder av sine skatter. Vi ble sendt til Trondheim med første fly på tirsdag. Flyturen var helt jævlig, og jeg måtte bruke pusteteknikker for å holde ut uten å brase i gråt.

    Vi var i undersøkelse i tre timer, to ulike leger så etter tur på hjertet (ul), og til sist konfererte de sammen for å sjekke at de mente og så de samme. Etter det kom en barnekardiolog som også så på det sammen med dem. Jeg var bare et "objekt" der og da. For dem var dette en jobb og de trengte full konsentrasjon. Vi forsto ikke noe særlig av det de snakka om anna enn hist og hint vi plukka opp. Hjertet så for oss ut som et eneste stort kaos.
    En time etter undersøkelsen fikk vi snakke med barnekardiologen. Hun kom inn med masse papirer, og en modell av et hjerte.
    Lykkelita vår hadde en svært alvorlig og sjelden feil på hjertet. Kort fortalt så speilvender alle organene hennes i kroppen (ikke i hjernen) seg, og hun har to venstresider av alt. Hjertet har dermed to venstresider det også, i tillegg til at det er store tilleggskomplikasjoner på det med vener og årer som ikke er fullendte og ja.... Bare kaos rett og slett. Hun lever og har det ok inni magen, men kan aldri komme ut i vår verden i live.

    Vi har fått et umulig valg. Fremprovosere fødsel nå, eller la svangerskapet gå sin gang og ta det som kommer når det skjer av seg selv. Vi har bestemt oss for at det aller mest skånsomme for vår skatt er å ikke fullføre svangerskapet. Det er også det mest skånsomme for oss og trolig også for de andre barna våre.

    Det gjør så innmari vondt! For jeg elsker deg allerede barnet mitt ❤ Du beveger deg masse inni magen min, og det er HELT uvirkelig at vi ikke skal få treffe deg i live utenfor magen. Du er så elsket og så ønsket. Du er vårt barn. Og våre andre barns bittelillesøster.

    I morgen igangsettes fødsel. Jeg skjønner ikke helt hvordan jeg skal komme gjennom dette, men jeg må. En fødsel er tøff, men dette er bare utålelig tøft.

    Vi har fått beskjed om at du er fin og ferdig utenpå. Vi kommer til å kunne se hvem sin nese du har arva. :) Du er hel. Et helt lit menneske som fikk en umulig begynnelse og et alt for kort liv. Det hjelper å vite at du trolig har det bra inne i magen enda. Du får det du trenger fra meg, mamman din. Du har det varmt og trygt. Verden utenfor blir for brutal for deg, og du får førstebillett rett til himmelen.
    Vi skal tenke på deg som vår lille engel, min skatt, vår skatt.

    ❤ Elsker deg! ❤ Klem fra mamma og pappa, og dine tre storesøsken.
     

Del denne siden