fano
Gift med forumet
Dette har vært noe dager fylt med mye frustrasjoner og sorg. Vi ankom riksen kl 11.20 i går. Ei kjempe hyggelig jordmor kom og tok oss imot. KOm oss inn på et ledig rom og la meg ned på benken helt uvitende om hva som ventet meg. Først fant vi en flott baby, en stor og fin frisk gutt. Fin i str, bra hjereaktivitet, ale hjertekamre, hjernedeler, aktiv som bare det osv. Så kom vi ned til tvillingen, den så først ut som og være grei, men da hun satt i gang målinger så begynte hun og se betenkt ut. Det viste seg at den hang over 2 uker etter i utvikling. Oppå det så begynte hun og måle omkretser, bla hode og der fant hun en utvekst som ikke var normal. Hun ble mer og mer alvorlig, og jeg var fortsatt kald i hode og begynte og spørre litt og sa at hvis det var noe så vill ejeg ha svar, det letett nok henne litt så hun begynte og sbakek litt. Etter lang og nøye vurdering ville hun at jeg skulle snakke med en overlege for nøyere vurdering, hun ville ikke informere feil om noe. Vi kom opp på en annen avd og fikk spørsmål om vi kunne gå og ta oss litt mat for det var så stor pågang, og de ville ha orntlig med tid til oss, så vi gikk ned og spiste. Når vi kom opp igjen så var det en eldre lege som tok oss imot, kom inn på et rom og jeg fikk beskje om nok en gang og legge meg ned så han skulle studere ultralyden. Han finkjemmet den minste, og fant den utposningen jordmor hadde funnet. Han sa også at denne tvillingen hadde veldig lite fostervann og jeg fortalte om mine misstanker om at jeg hadde hatt vannavgang en stund, men ingen hadde hørt på meg. Jeg sa også at for nesten 3 uker siden haddejeg vært hos 2 fastleger med bekymringer og ikke blitt hørt. Men det viser seg bare nå at mine magefølelser fatisk IKKE tar feil. Han fortsatte og kikke og måle opp og ned i mente. Konklusjonen til slutt var følgende: Han sa at tvillingen er alt for liten, selv om den er symetrisk har den en snodig fassong på hode, men en utposning i toppen av hode som ikke har grodd, en hjernebrokk om man kan si det. Det kunne være ufarlig ve dat det er bare veske som siver ut som kan gå tilbake, men det kunne også være hjernevev som kom ut og det vet de jo ikke. Men alt tatt i betrakning at den er alt for liten, dårlig med fostervann og en hjernebrokk vil den mest sansynlig komme ut med et alvorlig handikap av et slag, hvordan vet de ikke helt. Denne tvillingen er mest sansynelig en liten prinsesse. Det ble mye tenkning fram og tilbake, men han ville konferere spesialisten på huset, han er visst best i landet og i norden, og han skulle ringe meg opp igjen i dag. Vi gikk vel inn i et slags sjokk egentlig, visste ikke helt hva vi skulle tenke og føle. I dag tidlig ringte tlf og de ville ha oss ned på riksen fortløpende, så da gikk turen ned igjen. Der kom vi rett inn så han først fikk ta noen prøver for og se om vannet mitt hadde gått, prøven viste at det hadde det ikke, og da er det ufarklarlig hvorfor det er så dårlig fostervann. Så tok han nok ultralyder, og resultatene var de samme, og utfra samtalene med spesialisten var utalelsen: Denne tvillingen vil nok ikke dø av seg selv sidenhjerteaktiviteten er bra, gjennomføringen av navlesnoren er bra, men utviklingen henger betraktelig etter og vil ikke rette seg. I tillegg er det uforklarelig lite fostervann som går akkurat på grensen for hva de kan overleve i, og den største bekymringen var denne hjernebrokken. Hadde det bare vært et av problemene kunne de gjort noe med det liksom,men så lenge det er 3 viktige faktorer som spiller inn her er det lite og gjøre. Valgene våre da ble og avbryte svangerskapet for denne syke jenta vår og satse på at gutten klarer seg, eller og prøve og gå svangerskapet ut, men risikoen da vil jo være at hun kan dø underveis elelr komme ut med seriøse skader. Det vi har bestemt oss for da er og avbryte svangerskapet for vår lille prinsesse og håpe på at lille prinsen vil overleve. For det er fortsatt da en risiko for at han kan komme ut altfor tidlig siden hun andre vil ligge der inne og kan skape rier. Det er en risiko uasett for hva vi gjør, men hvis vi skal prøve og gi gutten en sjangse så er dette det riktige valget. Dt som skjer da er at de stikker en sprøyte gjennom magen min og inn til hjertet hennes og sprøyter inn et middel som gjør at hun død umiddelbart, hun blir værende igjen der inne og vil skrumpe inn med tiden, men det som kan skje er siden de stikker noe inn, og at hun blir liggende så kan kroppen prøve og komem i fødsle, men legen sa at i 80% av tilfellene så går dette bra for nr 2. Jeg må bare prøve og holde gjen hvertfall fram til uke 25 for da er det håp hvertfall. Gjennomførelsen av dette vil skje de nærmeste dagene.
Dette er en veldig tung avgjørelse og jeg vil nok gå resten av livet og lure på om jeg gjorde det riktige. Men for at vi skal ha en håp og hvertfall kunne få et barn er dette den eneste muligheten. Jeg holder dere oppdatert underveis,og det er bare og spørre om dere lurer på noe.
Stor klem til alle sammen
Dette er en veldig tung avgjørelse og jeg vil nok gå resten av livet og lure på om jeg gjorde det riktige. Men for at vi skal ha en håp og hvertfall kunne få et barn er dette den eneste muligheten. Jeg holder dere oppdatert underveis,og det er bare og spørre om dere lurer på noe.
Stor klem til alle sammen


Jeg har ikke ord jeg fano'n min! For et h....... dere har vært igjennom, og som dere fremdeles er midt oppe i [:(] Dere er sterke og dere har hverandre - og dere har nok tatt det rette valget for dere alle sammen... selv om det er et umenneskelig valg å måtte ta [:(] Måtte dere ta vare på hverandre i denne vanskelige tiden snuppa mi. Varme tanker sendes deres vei fra meg og mannen min.