Takk, vennen- du aner ikke hvor mye jeg trengte denne oppmuntringen nå!
Sitter her med stor klump i magen nå, masse blandede følelser. Jeg utsatte leggetiden til snuppa, ville bare sitte og kose med henne hele tiden. Hun kikket storøyd og alvorlig på meg, lurte nok fælt på hvorfor mor oppførte seg så rart. Kan tro hun var søt, og da gjorde det selfølgelig ekstra vondt i mammahjertet mitt at jeg skal tilbake på jobb i morgen. Uff, jeg blir litt flau over meg selv, permisjonen må jo ta slutt for alle før eller siden, så da skjønner jeg ikke hvorfor jeg skal føle meg så trist.
Hadde mannen min vært her så hadde han kunnet prate meg litt til fornuft, men tror du ikke flyet er forsinket fra USA?? Han skulle vært hjemme i 15- tiden i dag, men i stedet kommer han hjem i natt (ett-tiden). Blir litt av en start på pappapermen hans.
Men samtidig vet jeg at du har rett, det går helt sikkert kjempefint! Sjefen ringte på torsdag for å si at de gledet seg til å ha meg tilbake, de hadde ryddet klar kontorplassen min og greier. Det var jo koselig å høre.
Stor klem til deg!