Tenkte på innlegget om far som tok han hardt.
Deres barn er ikke to år enda, er ikke så lett å forstå alt da. Og vi alle foreldre kan gjøre feil, men å skremme ett barn som dette er ikke greit! Sier ikke at han ikke har det bra, men har lest flere tråder fra deg ang deres barn og det er nok lurt med litt veiledning.
Dette har jeg reagert på , men mannen sier han har fått veiledning om att slikt er i orden , vi får allerede nå veiledning av familiens hus eller hva det kalles , da vi som sagt har ett barn med atferdsvansker , innlegget jeg postet om støvsugeren var ment som kritikk til meg selv for att jeg i det hele tatt kunne finne på å gjøre noe slikt
Kan fortelle litt om oss;
Vi en familie på 4; meg , mannen min, hans sønn på ca 15 og minsten på 21 mndr ,
Eldste har store atferdsvansker og adhd , relasjonstilknytnings problemer har han også , som følge av en mor med store problemer og nok med å ta vare på seg selv , har bodd i fosterhjem i nær familie i mange år, en kamp far kjempet lenge for å få gjennom forde han så det ikke var bra for barnet og bo hos mor (guttungen bodde 50/50 fra ca 2 år, - da foreldrene skilte lag og til han var nesten 4, det siste halve året kun hos mor som stakk av med ham)
Barnevernet ble tidlig innkalt for få hjelp til å få barnet vekk fra mor, men det tok lang tid før hun returnerte med ham, da flyttet barnet rett til fosterhjem, hvor han har bodd til han var ganske stor .... da han gikk siste året i barneskolen flyttet han til far og meg , med alles velsignelse og vi har gått gjennom både det ene og det andre kurset i tillegg til tverrfagligg samarbeid med skole og bv, og andre viktige etater ,
Vi får i tillegg veiledning fra foreldrenes hus....
Vi har fått utrettet mer i løp av de få årene barnet har bodd hos meg og far enn i foryseehjemmet , og skolen ser stadig forbedringer og positiv utvikling ....
Barnehagen har også vært stor fornøyd med utviklingen til lillebror som er en harmonisk og empatisk gutt i følge dem.,
Vi gjør dog alle feil , og forhåpentlig lærer vi også av dem.....
I vårt hjem er det også sånn att vi har lillebror som lever i nuet , og storebror som helst skal forberedes på alt .... Vi lever i nuet overfor lillebror , samtidig som vi må forberede storebror .....
Vi står daglig ovenfor konflikter .... som att storebror har fått en enkel beskjed ,om att han skal gå i dusjen , som endelig skjer etter 1 time med protest ....gaping skriking og dunking i dører fra hans side .... en normal verdag hos oss er att storebror kommer hjem fra skolen ; og noe har skjedd.... og han er så ivrig att han snakker høyere enn høyest....
Ja vi trenger hjelp og ja vi får hjelp !
Vedr hendelsen du referer til så har jeg snakket med mannen om dette og sagt att det er uhørt , sånn gjør man bare ikke.... uansett hva andre mener .... Men noen hadde fortalt ham att sånn skal det gjøres ....
Jeg gjorde en feil og jeg synes ikke noe om det , og skal aldrig gjøre det igjen ....
Men jeg må spørre deg om en ting ; man må jo sette grenser for de minste også.... hvordan synes du det bør gjøres ...? F.eks så er det ikke lov å slå .... og det må ogaå de lære ....