Hater meg selv idag

MiaDenPia

Elsker forumet
Først klarte jeg å snuble i ei matte med mini på armen , mini glapp ut av hendene mine og landet på ryggen på flis gulvet

Senere når vi var inni en butikk, klarte jeg å trå på minis fot..


Uæææææææ.......
 
Uffda :(
Jeg klarte å sprute antibac i øyet på min eldste da han var 4 dager. Det er 6 år siden, men husker godt følelsen..
 
Uhell skjer. Noen ganger klarer man ikke å holde igjen i fall. Selv klarte jeg å skli i trappa ute og mistet nr 2 i blomsterbedet.

Om jeg skulle ramse opp alle uhell barna mine har hatt av meg eller seg selv, tror jeg at jeg aldri blir ferdig. 12 år og nå 4 barn, er del kan jeg si ;)

God bedring til mini :)
 
Ja det er medaljens bakside ved å være mor:p ulykker skjer, du er ikke en dårlig mamma❤️
 
Uff, det et grusomt når man skader dem. Men de tåler heldigvis mer enn man tror.
 
Føles crappy, jeg vet. Jeg satte meg på babyen min da hun var et par uker gammel. Hun hadde sovnet på fanget mitt i sofaen, så jeg klarte å lirke meg selv bort. Glemte helt at hun var der, og distrahert mens jeg snakket med mamma i telefonen gikk jeg automatisk og satte meg på min faste plass. Var heldigvis hodet, og hun var omringet av puter. Jeg har aldri vært så redd, men alt gikk bra altså.
 
Uff idag også .... mista ingen unge . . Men da vi var nesten fremme ved barnehagen ville minsten gå selv... men isteden for å gå den veien vi skulle , stakk han av på en sidevei med ullent terreng ... jeg så ham hele tiden ... Han gikk ett stykke. .. snudde og gikk mot meg Før han snudde igjen og gikk innover det ulne terrenget som tydeligvis var veldig spennende . . Jeg forsøkte å rope uten he'll. ... (så ham hele tiden)... tilsluttet mått vi videre så jeg sa "nå går mamma... hadde! Og vinket" og snudde meg og begynte å gå mot barnehagen , med vekslende blikk bak meg på minsten ( var en bilfri plass så ingen fare sånn sett) men stakkars minsten ble helt fortvilet og trodde nok att jeg mente det jeg sa... og prøvde etter beste evne på to små ben å ta meg igjen... og snublet ... og strigråt og var helt fortvilet .... stakkar.... Jeg skyndte meg bort til mini , tok ham opp , tørket tårene og gav ham en god klem og prøvde etter beste evne å trøste min ulykkelige lille gutt... som ikke ville gå selv etterpå ... bare sitte på mammas arm...

Har så dårlig samvittighet ! Jeg må Være den fødte kløne !
 
Men i ettermiddag fikk mannen kjeft av meg... lille gutt knabbet fjernkontrollene for 2 gang... og mannen hadde allerede en gang sagt att det ikke er lov ... Da minsten gjorde det andre gang .. tok far ett godt og hardt grep om minstens arm mens han sa høyere enn høyest med en super skummel stemme att det er ikke lov. ... stakkar minsten stri gråt... jeg stormet til , tok minsten på armen og far fikk huden full ....
 
Hater meg selv idag for att jeg brukte støvsugeren som hjelpe middel da han ikke ville høre , minsten er liv redd for støvsugeren .... han bakset rundt i sofaen og kastet seg over meg (sånn att det ble både dunk og alt) jeg sa bestemt nei til ham og løftet ham ned, men han tuta bittelitt før han flirte og kasta seg over meg igjen .... og igjen... jeg sa nei flere ganger .... til slutt ble jeg så frustrert att jeg henta støvsugeren, starta den og rettet den mot ham..... ungen strigråt og var tydelig redd ...... jeg skrudde av støvsugeren... tok ungen på fanget og forklarte .... mamma hentet støvsugeren forde du ikke ville høre på mamma .... han sa "usy" "usy"(undkyld) mens han strøk meg over hode med sine små barne hender (er 21 mndr) og vi klemte og koste. ... ikke lenge etterpå var det på än igjen .... dvs da kom han i en sånn fatt att hans panne dunka i hodet mitt.... jeg sa au!au!au! Også gjorde vi noe annet, men jeg har fortsatt dårlig samvittighet for det med støvsugeren
 
Er dette sant? Det er ikke greit å skremme uansett hvor dårlig samvittighet man får. Jeg tenker etter å ha lest denne tråden at dere burde få litt rådgivning om hvordan man takler utfordringer!
Han er ikke to år enn gang, gjør han noe som er galt så avled, finn på noe annet, ta han bort fra det han gjør.
Ett barn på 21 måneder trenger ikke kjeft, de gjør ikke noe galt de bare elsker å se hva skjer om jeg gjør sånt, oi dette var gøy. Er ikke greit å ta han hardt i armen så han gråter, og det er ikke greit å skremme ett lite barn! :(
Jeg skriver ikke dette for å være slem, men dette er ikke greit i oppdragelsen av ett lite barn!
 
Basert på din forrige tråd og nå denne tror jeg at dere bør få veiledning til å takle toåringen deres.
 
Er dette sant? Det er ikke greit å skremme uansett hvor dårlig samvittighet man får. Jeg tenker etter å ha lest denne tråden at dere burde få litt rådgivning om hvordan man takler utfordringer!
Han er ikke to år enn gang, gjør han noe som er galt så avled, finn på noe annet, ta han bort fra det han gjør.
Ett barn på 21 måneder trenger ikke kjeft, de gjør ikke noe galt de bare elsker å se hva skjer om jeg gjør sånt, oi dette var gøy. Er ikke greit å ta han hardt i armen så han gråter, og det er ikke greit å skremme ett lite barn! :(
Jeg skriver ikke dette for å være slem, men dette er ikke greit i oppdragelsen av ett lite barn!
Har ikke tatt han hardt i armen, sa bare bestemt nei, men har lært , og lovet meg selv å aldrig gjør det igjen.... ingen undskyldning! , jeg bør vite bedre ! Etter hendelsen ble jeh nødt til å støvsuge , men da sa jeg fra til ham, mamma må støvsuge , vil du komme å sitte på armen min, og han kom og jeg løftet ham opp på armen, da var alt greit ... han fulgte nøye med, i ettertid har han og jeg snakket om hendelsen og jeg har sagt undkyld og att det ikke var meningen å skremme ham sånn... skal dog sørge for att dette forblir ett engangs tilfelle

Litt senere sang vi natta sang i kor av full hals og snakket om alt det gøye vi hadde gjort idag som isen han fikk av sin fillebestemor; om dama fra barnehagen vi møtte da vi var i sandkassa , og ellers allt det fine vi hadde opplevd , og jeg fortalte att jeg er veldig glad i ham som jeg forteller gjevnlig genom dagen han fikk klem og kos og vi leste natta historie osv .... så jeg har lært ,
 
Back
Topp