Mine to barn går i samme bhg. Eldste begynte rett på storebarn når hu var 3.5 år og hjemme med meg før det. Kr 2 begynte på småbarn i fjor 2 år gammel. Han har aldri trivdes i bhg men eldste har alltid elsket det. De to siste dagene nå har det tatt helt av. I går sa han: ikke gå fra meg mamma!, flere ganger mens han grein når jeg leverte. I dag startet det hjemme, han sa han ikke ville og holdt fast i dørkarmen på stua. Han til å med gjemte kosene sine. Han er 3 år. Jeg er livredd for at det er en grunn til at han hater bhg. Vi har hele veien sett på det sånn at det er fordi han har smerter og er syk, men nå er han friskere enn noen gang og hater bhg enda mer. Jeg veit virkelig ikke hva jeg skal gjøre. Jeg vil ha han over på storebarn og mast om det i over 6 mnd men blir nektet. Han trives virkelig ikke. Nå er jeg hjemme og må bare sende han når nav tvinger meg til noe eller jeg skal til lege osv så han kan være en del hjemme fremover. Men synes ikke det er riktig heller.
Hater bhg
- Trådstarter Veslejenta88
- Opprettet
Apekatter
Elsker forumet
Det må være utrolig tungt å vite at barnet ditt ikke trives i Bhg! Har dere mulighet til å bytte? Har du vært på møte med avdelingen eller ledelsen for å snakke om dette og få mer klarhet i når han kan bytte til stor avdeling? Kan han besøke storesøster i løpet av dagen og se om det hjelper?
Ikke mulighet til bytte. Er fult i alle bhg og alle avdelinger. Har hatt mange møter men da går det mest på hand oppførsel i bhg og at han er aggressiv. Har prøvd å sagt at han ikke trives men får bare at sønnen vår har slått noen tilbake. Får ikke bytte til storebarn før til høsten. Han har vært på besøk hos storesøster mange ganger og han elsker å være der, de sliter med å få han tilbake til småbarn. Men merker at jo verre han oppfører seg jo sjeldnere får han besøke dem. Vurderer ett møte med styrer. De to pedagogene har vi hatt problemer med siden oppstart, den ene verre enn den andre. Hu ene er litt på at min sønn må sendes videre i systemet men han har det jo mye bedre hjemme og spesielt etter at han fikk til å utrykke seg om ting. Snakker litt sent.
Apekatter
Elsker forumet
Jeg ville tatt et møte med styrer først og snakket om hva du hører hjemme og hvordan du og han opplever dagene i barnehagen, kanskje sett om han kunne vært litt mer oppe. Hos oss begynner de tilvenning til stor avdeling tidlig ved behov, gjerne allerede i mars, da er de i praksis på besøk der Oftere og oftere. Hvilket system vil de sende ham videre i? Jeg tror de skal ha mye å bygge på hvis de mener barnet bør utredes for en eller annen diagnose. Kan du være med ham i Bhg noen dager?
Avtal et møte med bhg., kanskje med både styrer og ped.leder. Dere må da kunne finne en løsning sammen. Det viktigste er at lille føler seg trygg, og selvfølgelig du som mamma. Dette kan være separasjonsangst som går over etter en liten stund, men det er uansett et must å ha god kommunikasjon med bhg.
Vi hadde samme problem en stund, både med storebror og lillebror. Jeg hadde da et møte med de, og vi avtalte at de dagene dette skjedde så skulle minstemann få være på stor avd. sammen med storebror. De søkte trøst i hverandre, og trengte ikke mer enn noen uker før det gikk seg til. Avtalen er fortsatt løpende, så lillebror kan være hos storebror. Snakk med de, kjære deg. Dette er ikke noe godt for noen av dere, det vet jeg alt om.
Vi hadde samme problem en stund, både med storebror og lillebror. Jeg hadde da et møte med de, og vi avtalte at de dagene dette skjedde så skulle minstemann få være på stor avd. sammen med storebror. De søkte trøst i hverandre, og trengte ikke mer enn noen uker før det gikk seg til. Avtalen er fortsatt løpende, så lillebror kan være hos storebror. Snakk med de, kjære deg. Dette er ikke noe godt for noen av dere, det vet jeg alt om.
Den ene mi mistrivdes veldig en stund, så en lang periode fikk hun veldig korte dager, og masse fri, men det var fordi jeg hadde mulighet tildet. Hvis du har hatt flere møter og de ikke ordner noe med trivselen tror jeg at jeg hadde kontaktet kommunen og tatt det derfra. Det er viktig for barnet å ha trivsel og trygghet i hverdagen sin.
Har hatt mange møter. Hadde ett møte i mnd en periode. Men nå når han ble vanskelig igjen så gikk det rett mot han og meg og ikke dem. Pedagogen kom bare bort til meg og sa vi måtte ha ett nytt møte, jeg spurte om han slo igjen og da sa hu ja og at vi måtte se på alternativer for veien videre. Jeg sa jeg var gravid og siden ikke hørt noe. Men må si at ped lederen som kom i høst er mer på når det gjelder sånne ting enn den andre som har vært der siden han begynte og var på avdeling med eldste når hu begynte. Jeg ønsker egentlig ikke møte med denne pedlederen noe mer fordi det bare er slitsomt og alt er at noe er galt med sønnen vår. Bhg starten for oss var også at de fortalte alt han hadde gjort galt i løpet av dagen. Jeg er litt små irritert på de ord lederne som ikke kan se at han sliter med bhg og at alt kom av at han begynte der.
I dette tilfellet hadde jeg helt klart kontaktet kommunen i stedet, har selv sett at ett barn var hakkekylling for både barn og voksne, og det tok litt tid å snu trenden, men barnet fikk det bedre etter hvert.
Derfor jeg vil ha han på storebarn nå. Føler ikke at vi har tid. Til høsten begynner eldste på skolen og vi skal få en ny baby. Er så redd for at det blir for mye for han.
Ja, det skjønner jeg godt! Veldig dårlig av bhg at de ikke klarer å se barnets beste, det er ikke lett å være foreldre da. Du har all min sympati.
Jeg føler mange av pedagogene der er flinke til det og styrer også. Men denne pedlederen føler jeg at er helt håpløs.
Hmm, dette er ikke barnets feil tenker jeg.
Et barn som ikke vil i bhg på denne måten må det nøstes opp i.
Jeg ville prøvd et møte med styrer, og hvis ikke det hjelper i løpet av et par uker, så ville jeg tatt det med kommunen.
Det kan også hjelpe, hvis de ansatte har gått seg fast i et negativt mønster med barnet, at de rett og slett må se på relasjoner. Mellom voksen-barn og barn-barn. Det finnes mange måter å gjøre det på. Dette kan gi dem en vekker, kanskje ikke bare med deres barn men med andre også.
Har dere kontakt med andre familier, og vet om andre som har det sånn?
Et barn som ikke vil i bhg på denne måten må det nøstes opp i.
Jeg ville prøvd et møte med styrer, og hvis ikke det hjelper i løpet av et par uker, så ville jeg tatt det med kommunen.
Det kan også hjelpe, hvis de ansatte har gått seg fast i et negativt mønster med barnet, at de rett og slett må se på relasjoner. Mellom voksen-barn og barn-barn. Det finnes mange måter å gjøre det på. Dette kan gi dem en vekker, kanskje ikke bare med deres barn men med andre også.
Har dere kontakt med andre familier, og vet om andre som har det sånn?
Det tenker jeg også
Har pratet med styrer og skulle få ett møte ang det. Har jo tross alt vært sånn i snart 1 år. Fikk snakket litt med styrer som også var lott sammen med de små i dag og sammen med min sønn. Oppførselen han har i bhg gjenspeiler ikke lengre sånn han er hjemme. Før var det helt likt ang alt egentlig. Slo han noen i bhg så syntes ikke jeg det var rart fordi han slo sin storesøster. Men nå fikk jeg bare at de jobbet med å sette grenser og at det var de voksne som bestemte, helt ærlig så trudde jeg de gjorde det hele tiden og vi har alltid gjort det hjemme. Barna har regler hjemme. Men er tydeligvis noe som er galt for han og håper styrer hjelper til med å løse det. Han er jo en helt annen type hjemme nå.
Som hva da? Har du ett svar til meg som kan hjelpe på situasjonen så kom med det.
Håper at det kan ordne seg for sønnen din
Jeg tenker jo at hans kommunikasjonsmønster ikke høres heldig ut, og der burde barnehagen hjelpe sønnen din til å finne ut hvorfor, fremfor å nærmest klage til dere om uønsket adferd. Som lærer påtar jeg meg uro i undervisningen som mitt ansvar. Fremfor å fokusere på hva som er galt med barna, oppdragelsen deres eller lignende, så prøver jeg å tenke hva JEG kan gjøre annerledes for å øke konsentrasjon, motivasjon osv. Nå er jo dette større barn da, men synes du kan forvente det samme av ped-lederne i bhg. Søsken er en stor trygghet for barna og en del av tryggheten de har hjemme. Hvis han får det bedre av tid sammen med søskenet sitt, skjønner jeg ikke hvorfor det ikke kan tilrettelegges litt der. Jeg vet ikke om jeg har så mange råd dessverre, annet enn at jeg synes behandlingen du møter ikke er riktig. Pedleder bør se etter hva vedkommende kan gjøre for å hjelpe barnet ditt i å føle seg trygg, hvilket også kan bringe frem ønsket sosial adferd. Og du har tydelige forslag her som jeg håper du kan få gehør for. At han slår eller biter høres det nå hvertfall ikke ut som at er et uttrykk for mangel på evne til å "høre etter", han forsøker å si noe han ikke får uttrykket på annen måte.
Håper dette kan løse seg snart. Klem
Jeg tenker jo at hans kommunikasjonsmønster ikke høres heldig ut, og der burde barnehagen hjelpe sønnen din til å finne ut hvorfor, fremfor å nærmest klage til dere om uønsket adferd. Som lærer påtar jeg meg uro i undervisningen som mitt ansvar. Fremfor å fokusere på hva som er galt med barna, oppdragelsen deres eller lignende, så prøver jeg å tenke hva JEG kan gjøre annerledes for å øke konsentrasjon, motivasjon osv. Nå er jo dette større barn da, men synes du kan forvente det samme av ped-lederne i bhg. Søsken er en stor trygghet for barna og en del av tryggheten de har hjemme. Hvis han får det bedre av tid sammen med søskenet sitt, skjønner jeg ikke hvorfor det ikke kan tilrettelegges litt der. Jeg vet ikke om jeg har så mange råd dessverre, annet enn at jeg synes behandlingen du møter ikke er riktig. Pedleder bør se etter hva vedkommende kan gjøre for å hjelpe barnet ditt i å føle seg trygg, hvilket også kan bringe frem ønsket sosial adferd. Og du har tydelige forslag her som jeg håper du kan få gehør for. At han slår eller biter høres det nå hvertfall ikke ut som at er et uttrykk for mangel på evne til å "høre etter", han forsøker å si noe han ikke får uttrykket på annen måte.
Håper dette kan løse seg snart. Klem
Apekatter
Elsker forumet
Min eldste reagerte sterkt på bli storebror og bytte barnehage samtidig som vi flyttet, og han utagerte i Bhg. Slo og bet. Vi fikk to ekstra møter med pedleder der vi sammen kom frem til at en av de ansatte hadde hovedansvaret for ham og at han skulle få kortere dager siden jeg uansett var hjemme med baby. Det løste seg heldigvis i løpet av en mnds tid. De ansatte fokuserte på tydelige grenser og var flinke til å rose ham og fortelle hva som hadde gått bra ved henting og levering. Han var nesten to år da og har trivdes veldig godt siden.
De gjorde det samme her. Alt ble bedre akkurat der og da men da de sluttet å følge med på han hele tiden så kom adferden tydeligvis tilbake. Vi merker fint lite hjemme her. Det jeg har merket er at han er roligere, vil ha kos og samsove. Dette er unormal adferd for han Men mot det positive. Han herjer ikke så mye lengre, han er ikke så voldelig mot søsteren lengre, han hører mer etter og vi kommuniserer sjenerelt bedre. Kan også være at han er frustrert i bhg siden han får frem så mye hjemme.
Ørkenrev
Forumet er livet
Tilgangsansvarlig
VIP
August 2018
Maiblomstene 2020
Junilykke 2020 ♡
Februarhjertene 2025
At det er enten voksne eller barn han ikke kommer overens med.
Blir han ertet? Mobbet?