harde nedpress

rita.

rita.

Elsker forumet
I natt har jeg sovet i en time tilsammen, for jeg bare våkner hele tiden av harde, veldig vonde nedpress og masse kynnere. så måtte bare si i fra på skolen at jeg ikke kan komme:-/ Jeg er så sliten å lei nå, at jeg bare vil bli ferdig!! Så on dette ikke er tegn på fødsel, blir jeg egentlig rimelig sur!! Får jo ikke vært noe mamna til datra mi. og jeg har masse skolearbeid som MÅ gjøres, blant annt en gruppe-bacheloroppgave som jeg føler jeg svikter på. har liksom ikke noe å bli sykemeldt fra... Så om noen vet hvordan jeg kan få overtalt jm til at det beste for meg er å få satt denne fødselen i gang, så er det bare å rope ut! For jeg er så sliten nå, at jeg har sluttet å glede meg til han kommer..
 
Skjønner godt du er lei, for det er helt vanlig mot slutten. Men du er bare ca 34 uker på vei ser det ut som ? Da er det vel å foretrekke at babyen blir inne i sin trygge hule noen uker til :-)

Lykke til, det kommer noe godt ut av dette til slutt! :-)
 
uff, håper du får slappet mer av, men skjønner at det ikke er lett med mye nedpress og andre plager :(

får håpe babyen kommer i uke 37 da for da er det ikke lenge igjen ;) 
 

LadyOnHeels skrev:
uff, håper du får slappet mer av, men skjønner at det ikke er lett med mye nedpress og andre plager :(

får håpe babyen kommer i uke 37 da for da er det ikke lenge igjen ;) 


takk:) ja, får krysse fingrene for at han kommer i uke 37 eller like etter:)

Jeg er jo klar over at det beste for babyen er å være inne i mgen en stund til, men jeg gjør ikke annet om dagen enn å sove å sitte i sofaen, og det tærer utrolig mye på psyken, så eg kan ikke tenke meg at det er helt bra heller.. Men jeg får snakke med jm om det neste gang jeg skal dit. Kanskje hun har noen tips til hvordan man kommer seg gjennom det på en grei måte :)
 
Hei! Jeg har hatt mye av det samme, fra jeg var i uke 35-36. Nå er jeg i uke 40 +. Og det skjer innimellom fortsatt. Må bare være tålmodig, noen babyer er tydeligvis litt mere viltre en andre.. det er nesten så man blir vant med det ;) Du får ha masse lykke til og kose deg med alt det andre som er bra fremover.
 
Høres utrolig slitsomt ut, og det passer jo selvfølgelig dårlig midt oppe i alt skolearbeidet.
Dessverre er det veldig viktig at vi lytter til kroppen og gjør som den ber oss om (feks, ta det med ro) Jeg har selv hatt bekkenløsning i mange uker som gjør at jeg ikke får gjort en brøkdel av det jeg egentlig kunne tenke meg og gjøre og at jeg i tillegg blir en inaktiv mor ovenfor mine barn.. Det blir en sånn følelse av å være utilstrekkelig ut av det, og jeg føler meg nesten litt deprimert til tider, ordentlig kjipt, og jeg har også tenkt at det hadde vært greit å få ut den ungen NÅ. Men så vet jeg jo at det ikke er bra heller, feks sier jordmor i dag at det er først i denne uken at lungene er ferdig utviklet, og at de nå framover trenger å trene på å bruke de før de kommer ut. Så det er jo egentlig ikke noe ønske det heller.
Forstår med andre ord frustrasjonen din veldig godt, men vi må nok bare holde ut noen uker til. :-)
 

Hestejenta skrev:
Høres utrolig slitsomt ut, og det passer jo selvfølgelig dårlig midt oppe i alt skolearbeidet.
Dessverre er det veldig viktig at vi lytter til kroppen og gjør som den ber oss om (feks, ta det med ro) Jeg har selv hatt bekkenløsning i mange uker som gjør at jeg ikke får gjort en brøkdel av det jeg egentlig kunne tenke meg og gjøre og at jeg i tillegg blir en inaktiv mor ovenfor mine barn.. Det blir en sånn følelse av å være utilstrekkelig ut av det, og jeg føler meg nesten litt deprimert til tider, ordentlig kjipt, og jeg har også tenkt at det hadde vært greit å få ut den ungen NÅ. Men så vet jeg jo at det ikke er bra heller, feks sier jordmor i dag at det er først i denne uken at lungene er ferdig utviklet, og at de nå framover trenger å trene på å bruke de før de kommer ut. Så det er jo egentlig ikke noe ønske det heller.
Forstår med andre ord frustrasjonen din veldig godt, men vi må nok bare holde ut noen uker til. :-)


Ja, du har helt rett i det du sier:-) og det gjør ganske godt å høre det :-) å ikke føle seg helt alene om å være utilstrekkelig. Det hjelper på humøret!!
 
Ååå, jeg kjenner sånn igjen det du sier fra forrige svangerskap. Da var jeg også i innspurt med gruppe-bacheloroppgave og hadde en jente på 1,5år som ikke forstod hvorfor mamma var så sliten. Veldig frustrerende at man ikke bare kan bli sykemeldt fra skolen og fortsette der man slapp senere!

Veldig veldig lykke til med innspurten! Dette klarer du! Prøv å strukturere tankene dine i forhold til hva du forventer av deg selv så ikke du blir så deppa av mye dårlig samvittighet. I et livslangt perspektiv er det denne rugingen som er det aller viktigste akkurat nå. (Der trøstet jeg meg selv også litt, merker jeg)
 

Morgensol skrev:
Ååå, jeg kjenner sånn igjen det du sier fra forrige svangerskap. Da var jeg også i innspurt med gruppe-bacheloroppgave og hadde en jente på 1,5år som ikke forstod hvorfor mamma var så sliten. Veldig frustrerende at man ikke bare kan bli sykemeldt fra skolen og fortsette der man slapp senere!

Veldig veldig lykke til med innspurten! Dette klarer du! Prøv å strukturere tankene dine i forhold til hva du forventer av deg selv så ikke du blir så deppa av mye dårlig samvittighet. I et livslangt perspektiv er det denne rugingen som er det aller viktigste akkurat nå. (Der trøstet jeg meg selv også litt, merker jeg)


Tuuusen takk for herlig oppmumtring :-D
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp