Har man tid til seg selv i mammaperm?

[AnnaBananna]

Noen av dere som har barn fra før, som vil fortelle litt hvordan det var å være i permisjon med første barnet?

Har hatt et veldig tungt svangerskap med hyperemesis og gleder meg egentlig mest til å være ferdig å være gravid, men blir litt desillusjonert når jeg hører hvor tung den første tida med liten baby er. Hører at nybakte mammaer ikke har tid til å dusje, spise eller gå på do fordi livet blir en evig syklus av amming, raping og bleieskift både natt og dag.

Er det uunngåelig at man blir et søvndeprivert, melkelekkende, gulpdekket spøkelse av en kvinne når man har født? Når pleier det i så fall å gå seg til, slik at man kan få gjort noe annet ila. dagen (komme seg en tur ut med vogn og nyte en kaffekopp i sola, strikke eller sy noe, gå på kafé med en venn)?

Hilsen førstegangsfødende med termin like rundt hjørnet!

 

[Mymlens]

Det kommer an på baby og hvor mye en eventuell partner kan tilrettelegge for deg. Jeg så for meg at jeg ikke kom til å få tid til noe som helst og at jeg kom til å gå rundt som en skitten, utslitt parmesan. Dette var ikke tilfelle for meg!

Vi fikk en skikkelig gulpebaby som spiste mye og tissa mye. Var fort 16-20 bleier i døgnet og alt fra 3-10 klesskift i løpet av dagen. Vasket og brettet klær døgnet rundt, og hadde kluter og håndklær overalt. Når vi fant ut av hvordan vi la til rette for dette, så var det verken slitsomt eller tidkrevende. Hun kunne ligge for seg selv i babynest mens jeg dusja (jeg dusja hver dag), brettet klær og ryddet på stellebordet. Vi tok lurer sammen, og mannen hadde laget mat klart til meg i kjøleskapet sånn at jeg ikke trengte å bruke tid på det mens han var på jobb. Under økedøgn satt jeg i sofaen eller senga og så på serier og spiste snacks for å gjøre det hyggelig for meg selv, siden jeg uansett ikke kunne sove akkurat da.

Jeg kunne fint gå på kafe med en gang, og gjorde dette første gang sammen med mannen og moren min mens baby var en uke gammel. Kunne gå tur ute med baby i bæresjal etter 5 dager. Når mannen kom hjem fra jobb så fikk han hele ansvaret for baby, alle bleieskift og lignende. Da fikk de bondet sammen mens jeg kunne ty til hobbier. Jeg sov også MYE bedre etter at baby ble født, selv om søvnen ble oppstykket av den lille. Gravidsøvn er håpløst for min del. Nå har jeg to barn, og synes det gikk like fint med barn nr to. Han gulper ikke, så jeg vasker mindre klær denne gangen.

Det som har hatt mest å si for min del med de enkle babyperiodene mine er at barna mine har klart å ligge for seg selv, jeg har ikke slitt med amming eller sykdom, mannen hjelper mye til og vi er rause med hverandre.

 

[fennikel]

Det kommer nok veldig an på babyen og egen opplevelse av barseltiden Jeg slet med ammingen de første ukene, hadde en baby som gikk sakte opp i vekt de første ukene, og som ikke ville ligge for seg selv. Jeg følte virkelig at jeg satt ammefast og kunne slite med å få tid til å lage meg mat. Syntes det var ganske stress å dra rundt med baby i starten i tilfelle han gråt og ikke ville ta puppen. Samtidig kunne jeg kose meg når han tok en lang lur på brystet mitt. Det var også dager rett etter at mannen min var tilbake på jobb der baby sov fem timer mens mannen jobbet korte dager, det var veldig easy dager og jeg rakk å dusje, spise, drikke varm kaffe, vaske klær og vaske hus fikk mannen til å lage matpakke til meg før han dro på jobb så jeg visste jeg hadde noe enkelt tilgjengelig. Etter to-tre mnd løsnet det, da hadde jeg blitt venn med bæresjal og amming i bæretøy

 

[Svartsol]

Jeg hadde tid til å spise, dusje og gå på do. Var på kafé med venner også. Men hvis du har en baby som har kolikk, føles det kanskje ikke slik. Men til og med da må man jo ivareta sine primære behov. Hvis du ikke klarer å la baby skrike mens du dusjer, må du få faren til å ta baby etter jobb, så du får tatt vare på deg selv. DET ER VIKTIG!

Som mymlens skriver, fikk jeg også bedre søvn etter fødselen, fordi gravidsøvnen min også var dårlig. Jeg fikk etter hvet dreisen på liggende amming, og da sov jeg mye bedre.

 

[Ariell98]

Ved 3 mnd løsna mye, og vi kosa oss i perm. Mitt beste tips er å ikke gjøre husarbeid mens babyen sover - gjør husarbeid med babyen i vippestol eller liggende på gulvet ved siden av. De lærer mye av å se på deg. Så kan du heller sove eller strikke eller se film eller noe mens hen sover. Husker også jeg så film mens jeg gikk med han sovende i bæresjal, hehe. Og etter hvert når babyen får orden på antall lurer og når leggetid er, så får du egentid.

Dette går fint! Ikke la deg skremme. Husk å få hjelp sånn at du får sovet, dusja og få frisk luft.

 

[PrøverPåTredjemann]

Som mange sier, kommer det veldig an på babyen. De første ukene med førstemann er ofte overveldende og fulle av følelser. Da blir det nok om du får tid til å spise, dusje og HVILE. Liker du å høre på lydbok eller se på film, er det fine aktiviteter man kan gjøre mens man ammer/gir flaske. Fra 3 måneders alder synes jeg alt er enklere, og man kan fint finne litt tid til seg selv mens babyen sover. F.eks. trille en tur på kafé og drikke noe mens babyen sover, slappe av/lese/strikke hjemme med babyen i bæresele eller vugge, ta joggetur med vogn.

 

[Smågoth]

Helt i starten hjemme med nyfødt syns jeg ikke var så ille. Mannen var hjemme, og babyen sov mye på dagtid. Natten var tøffere. Kroppen min hadde det ganske fint også. Så akkurat da kunne vi faktisk gå litt ut og gjøre ting.
Når min ble 2 mnd sluttet hun å sove særlig på dagtid, ble så lite som 8 timer tilsammen i døgnet. I tillegg har hun vært en sånn som aldri vil bli lagt ned, så det ble mye bæretøy. Så akkurat der ble jeg en sånn som slet veldig med å få spist, dusjing ble når mannen kom hjem.
Jeg følte meg litt alene på å kjenne på at jeg ikke syntes mammaperm var særlig gøy. Følte meg veldig stuck hjemme pga. babyen, og logistikken med hvordan vi bor. Var hjemme med henne til hun begynte i bhg v 16 mnd, syns ikke ting kom seg før hun var godt over 1 år og kunne gå lengre strekninger og begynte å sove natten gjennom. Hun var også veldig tidlig motorisk og er en med mye vilje, kort lunte og sterke lunger for å si det sånn, så det har også vært ganske stress.
Så alt det har gjort at det tok litt tid å bli klar for en til, vi har akkurat begynt å prøve Håper det blir en baby som er helt motsatt, og gjerne kommer i okt/nov så jeg slipper å være hjemme så lenge Savner jo babytiden litt selv om det ikke var så lett

 

[Prinsessa*]

Synes det slenges ut mye skremselspropaganda, men så klart er babyer forskjellig og mammaer . Jeg hadde masse tid som førstegangs. Fikk sove fordi vi samsov , la ungen på gulvet på badet (ja rett på flisene haha Neida) så fikk jeg dusja . Jeg sminka meg , forta meg å lage frokost så jeg kunne sitte å amme . Var på barseltreff og satt på kaffe . Fikk jo to tette(18mnd) og det var like fint med neste . Hadde hyperemesis med nr to , det var grusomt fordi jeg hadde begynt do trening med nr 1 så hun sto febrilsk å vifta med armene å sa bæsj bæsj så løp jeg med ungen i puppen og hun på 14-15 mnd under andre armen haha . Det gikk jo veldig fint egentlig , hadde rolig barn . Fikk fortsatt dusja og stelt meg . Dro til frisør , passa på å amme rett før timen . Men dette er jo min historie og mine barn, jeg tenker at hadde jeg hatt kolikk barn , nada søvn og unge som hyla så fort jeg la den ned . Så hadde jeg nok hatt litt poser under øya og gitt litt opp å dusje hver dag eller alene.

Samtidig ser jeg jo mange jeg kjenner med baby hvor tungvindt de gjør det for seg selv , så de skaper litt den situasjonen selv at de ikke får alene tid/egenpleie . Ta med baby dyne som man kan legge babyen ned på , finn løsninger