L
lindaen
Guest
Det vrir seg i hjertet når jeg tenker på snuppa i barnehagen.. Lurer hver dag på om jeg kanskje ikke har gjort det rette med å sette henne i barnehage.. Kanskje jeg skulle venta et år til.. Nå ønsker de i barnehagen at jeg skal bare sette henne inn, si hade og gå.. Det kommer aldri til å skje.. Så frekk er jeg ikke mot fremmede engang, langt mindre mitt eget barn.. Men det er vanskelig å vurdere alt dette.. Hun er helt forandra.. Fra å være min snille lille engel, som bare satt på gulvet og koste seg, så er hun blitt en krevende, sur og grinete unge.. Som bare skal opp å være sammen med meg overalt.. Tipper det er separasjonsangsten som har slått inn.. Vil ikke ha det sånn her.. Vil ha tilbake livet slik det var.. Kanskje har jeg tatt helt feil valg.. Kanskje hun aldri skulle vært i barnehage.. Mange kanskje, hvorfor er det ingen som vet?