Du burde seriøst tenkt litt lengre før du postet dette altså
Jeg er neppe den eneste som kjenenr jeg blir irritert. Jeg er nemlig en helt normal oppegående jente, har hatt jobb siden vgs, om ikke samme jobben hele tiden, så flere jobber, jeg har uansett ikke vært arbeidsledig. Jeg har kronisk smertelidelse, noe jeg fikk vite for 5 år siden etter utallige legebesøk, fysio og kiroprakter besøk, men ingen har trodd meg. Så jeg har ikke hatt det så enkelt med jobb, utenom praksisplass og kurs via NAV de siste 5 årene. Da jeg ble gravid var jeg SVÆRT dårlig. Jeg var arbeidsledig i nesten 3 år før det nå endelig klaffet. Vi har vridd og vendt på hver e jævla krone...hver ENESTE mnd. Vi bor i ei bygd, men det er pendlertog/buss til begge byene i nærheten her. Men ingen ville ha ei som har en liten en på litt over 2 år, med bare halv plass i bhg, ikke bil osv. Jeg har 300!!! søknader på samvittigheten, jeg har møtt opp på steder hvor de trengte folk og hvor de også ikke trengte folk, jeg har vært oppsøkende, jeg har gått kurs, jeg har salg og serviceutdannelse, har søkt om lærlingeplass innenfor min kommune og nabokommunen, men ingen ville tilby meg noe. Helt til de søkte etter folk på den ene lokalbutikken her. Jeg søkte i juli, de tok dessverre inn en av de andre ekstrahjelpene pga ansinnitet. Men de tilbydde meg vaskejobb og ekstrahjelp stilling. Den takket jeg ja til. Har da 2 faste butikkvakter og 4 timer vasking i uka, også kommer de ekstratimene i tillegg. Det er ikke mye, men jeg tviler på at jeg kunne hatt så mye større stilling pga helsen min. Men de pengene kommer så jævlig godt med når vi allerede har det sykt trangt økonomisk.
Så ikke kom her å kall oss som sliter med å få jobb for lat! Det er alltids en grunn, enten det er sykdom/dårlig helse, bostedm, barn osv...
Du bør seriøst bruke hodet ditt litt..