Har ikke fortalt det til noen enda, ikke engang mannen min

123Kjør!

Forumet er livet
Oktoberskatter 2014
Dere tror vel jeg er gal :p men hovedgrunnen er at mannen min har vært bortreist på "guttetur" noen dager, og jeg vil ikke fortelle det over mobil/sms. Har selv visst det i tre dager nå, og er 4+1 i dag :)

Jeg synes jo det er litt deilig å ha en liten hemmelighet som ingen vet om også jeg da (utenom dere på BV da), men samtidig holder jeg på å sprekke!! ;) Har lyst å fortelle det til alle jeg møter. Er jo så lykkelig!

MEN, det er ett men. Mannen min kommer ikke til å bli glad for nyheten :( Etter vi fikk 2. mann, har han hele tiden sagt at han ikke vil ha flere barn. Jeg har hele veien hatt ett ønske om en til, men av diverse grunner ikke vært klar til å tenkte på å prøve, før for ca ett år siden. Etter å ha snakket litt rundt dette med mannen min, og forklart hva jeg føler, gikk han i høst med på å prøve på en til. Jeg ble gravid på 1pp, men mistet rundt uke 6. Etter dette, har vi hatt ubeskyttet sex, og jeg har jo ønsket at det skulle skje igjen, men mannen min har vært veldig i tvil. Nesten hver gang vi har hatt sex har han spurt om han skal bruke kondom, og har av og til gjort det også (jeg har svart at det er opp til han). Han har også gjentatte ganger sagt at han ikke forstår at jeg vil ha en til, vi har det jo så fint nå med to store barn som ikke krever så mye lenger osv osv... Han har også sagt at han ikke kommer til å bli glad om jeg blir gravid igjen :(

Så da er jeg her da... Gravid og lykkelig, men gruer meg til å fortelle mannen min nyheten. Vet jo at jeg selv har valgt å sette meg i denne situasjonen, men likevel... Jeg har ikke tvunget eller lurt han på noe som helst vis, men jeg skulle jo ønske vi var to som ønsket dette like sterkt :(

Har egentlig lyst å drøye det lengst mulig med å fortelle nyheten til mannen min, men det blir litt vanskelig. Lurer på å drøye det til kvalmen setter inn om noen dager (kanskje en uke), men det er kanskje ikke riktig av meg... Jeg tenker at jeg kan jo la han leve lykkelig uvitende om det som skjer en liten stund til i alle fall :p Han kommer hjem i dag, så jeg treffer han om noen timer, og da vet jeg ikke helt hva jeg gjør. Tror uansett jeg venter til barna har lagt seg i kveld ;)

Hva tenker dere da?
 
Oi, dette var ikke en lett situasjon.

Idealisten i meg tenker at han sikkert blir glad når han først står der og VET at han skal bli pappa. Og dessuten har han jo vært helt klar over hva han har vært med på ;)

Men vet ikke hva jeg skal si, og hva jeg hadde gjort selv om jeg stod i det selv, annet enn at jeg håper du har andre folk rundt deg som kan støtte opp om deg nå.
 
Kan jo hende at det at du mistet skremmer ham litt og at han er redd for at det ikke vil gå bra neste gang. Tror nok det kommer til å gå bra :) uansett lykke til :)
 
Oi, dette var ikke en lett situasjon.

Idealisten i meg tenker at han sikkert blir glad når han først står der og VET at han skal bli pappa. Og dessuten har han jo vært helt klar over hva han har vært med på ;)

Men vet ikke hva jeg skal si, og hva jeg hadde gjort selv om jeg stod i det selv, annet enn at jeg håper du har andre folk rundt deg som kan støtte opp om deg nå.
Tror ikke han blir glad nå nei. Mulig han vil endre mening etterhvert som magen vokser, men jeg vet ikke. Han er dessverre typen som fokuserer mest på det negative i de fleste situasjoner, og i forhold til ett barn til er det bare nattevåk, tidlige morgener, skriking, sykdom osv han tenker på. Alt det positive kommer helt i skyggen.

Jeg vet han blir glad i barnet når det kommer (om alt går bra), men regner ikke med mye støtte og omsorg i svangerskapet dessverre.

Har ikke lyst å fortelle dette til noen andre nå så tidlig, så er alene om det foreløpig. Det går helt greit altså. Er fremdeles i lykkerus jeg, og bare nyter det foreløpig :) Og så har jeg BV da, hehe :)
 
Kan jo hende at det at du mistet skremmer ham litt og at han er redd for at det ikke vil gå bra neste gang. Tror nok det kommer til å gå bra :) uansett lykke til :)
Takk :)

Mulig det, men han var litt sånn allerede før SAen også. Jeg håper han kan dele dette med meg etterhvert, men forventer ingenting, for jeg vil ikke la dette ødelegge lykken for meg :)
 
Ha troen på at han blir glad:) Hvem blir ikke glad for en så fantastisk nyhet da?:) Ønsker deg masse lykke til uansett:)
 
Nåååå... Fortalte det på fredag, og han ble vel ikke akkurat glad. Han tok opp temaet ett barn til, og lurte på om jeg virkelig ville det og kom med argumenter mot.

Jeg: Hva om det allerede har skjedd da?
Han: Er du gravid?!?
Jeg: Ja...
Han: Herregud!!!

Satser på han venner seg til tanken etterhvert da :) Han spøkte litt om det i dag, så det er vel håp. Minstemann her har omgangssyken, og da jeg sa at jeg håper resten av familien går klar sier han: Ikke du i alle fall og blunket :) Han vet jeg var skikkelig dårlig med de første to, så måtte jo gni det inn når muligheten bød seg... Grrr!
 
Jeg håper (og tror) virkelig at han snur om. Syns det høres ut som om han allerede er litt påvent tanken når han terger deg med det. Lykke til med omvendelsen. Og uansett hva han sier må du nyte svangerskapet, og ta god vare på deg selv! :)

Appen <3
 
Det går seg til, vent og se! ;)

Har to venninner som ble gravid da mannen overhode ikke ønsket seg flere barn, snakket om abort osv... :(
Men for å gjøre to lange historier kort: de er nå to lykkelige pappa til 3!!!;)
Lykke til!!:)
 
Spent på hvordan dette går? Har han begynt å venne seg til tanken?
 
Lurer også påhvordan det går :)
 
Det var det da... Han sier ingenting om det enda, så vet ikke. Jeg maser ikke heller da, vil bare gi han tid. Fortalte han her om dagen at jeg vil bestille UL rundt uke 12 og spurte om han vil bli med, men da svarte han at han ikke visste.

En dag jeg var skikkelig dårlig og sa det til han i en eller annen forbindelse, fikk jeg til svar at "det er ikke min skyld og jeg skal ikke lide for det", så jeg har vel ikke noe støtte i han enda, men men... Det går greit med meg :)
 
Det var det da... Han sier ingenting om det enda, så vet ikke. Jeg maser ikke heller da, vil bare gi han tid. Fortalte han her om dagen at jeg vil bestille UL rundt uke 12 og spurte om han vil bli med, men da svarte han at han ikke visste.

En dag jeg var skikkelig dårlig og sa det til han i en eller annen forbindelse, fikk jeg til svar at "det er ikke min skyld og jeg skal ikke lide for det", så jeg har vel ikke noe støtte i han enda, men men... Det går greit med meg :)
Faktisk... ikke hans skyld nei. Nei du dopa han vel ned og tvang spermen ut av han, og befruktet deg selv med en sprøyte? :p

-Taster fra appen-
 
Faktisk... ikke hans skyld nei. Nei du dopa han vel ned og tvang spermen ut av han, og befruktet deg selv med en sprøyte? :p

-Taster fra appen-

Er det ikke slik vi alle har gjort det a? :p min kjære fortalte sine foreldre at jeg hadde fått i meg noe jeg ikke tålte :p
 
Back
Topp