Har du spiseforstyrrelse (avstemning)

Jeg har ingen spiseforstyrrelse,men jeg er bare ikke glad i mat!
Derfor spiser jeg etter klokka! Enkelt og greit,frokost 07.30,(2 skiver grovbrød,melk + kaffe) lunsj - 11.00,(to skiver grovbrød,melk, juice,yoghurt og kaffe) knekkebrød med ost og paprika 14.00,middag 17.00 og kveldsmat klokka 19.30-20.00(hva jeg enn måtte finne på - eller hva gubben serverer.). Gjør jeg det ikke på denne måten glemmer jeg rett og slett å spise! Jeg har vektproblemer,jeg sliter med å holde vekten på over 50 kg, det er lett å gå ned et par tre kg om jeg ikke passer på!

Og Godhjerta,det er faktisk den enkleste løsningen på ditt spiseproblem også.
Jeg spiser ikke fordi det er godt,men fordi jeg har godt av det! Mine barn fortjener en "frisk"mamma! Så sett på alarm på tlf. og spis etter klokka vennen.
 
Nei, vil ikke si det. Nå er jeg ingen nazi kanin som eter grønt fôr hver dag heller, er generelt glad i mat. Men føler også at jeg kan ta til vett om jeg har stappa for mye dårlig mat og kutte ned.

Passer ikke buksa lenger pgr for mye mat går man ikke å kjøper en større bukse, da må man gjøre noe med det syns jeg.
 


*Bobler* skrev:
Har hatt både anoreksi og bulimi. Har ikke det nå, men hodet mitt har det enda, og tror det tar veldig lang tid før man blir helt frisk fra en spiseforstyrrelse.  Veldig slitsomt at det "henger igjen" slik som det gjør nå!


Tralala signerer denne desverre
 


MICAmor skrev:
Jeg har ingen spiseforstyrrelse,men jeg er bare ikke glad i mat!
Derfor spiser jeg etter klokka! Enkelt og greit,frokost 07.30,(2 skiver grovbrød,melk + kaffe) lunsj - 11.00,(to skiver grovbrød,melk, juice,yoghurt og kaffe) knekkebrød med ost og paprika 14.00,middag 17.00 og kveldsmat klokka 19.30-20.00(hva jeg enn måtte finne på - eller hva gubben serverer.). Gjør jeg det ikke på denne måten glemmer jeg rett og slett å spise! Jeg har vektproblemer,jeg sliter med å holde vekten på over 50 kg, det er lett å gå ned et par tre kg om jeg ikke passer på!

Og Godhjerta,det er faktisk den enkleste løsningen på ditt spiseproblem også.
Jeg spiser ikke fordi det er godt,men fordi jeg har godt av det! Mine barn fortjener en "frisk"mamma! Så sett på alarm på tlf. og spis etter klokka vennen.


Takk snille deg, for ord jeg trengte, og godt tips.
Skal forsøke å huske det du sa; min sønn fortjener en frisk mamma. Det er viktig og motiverende. 

 
Ja, det har jeg...
Jeg har hatt bulimi og jeg har hatt perioder med overspising uten oppkast. Det er grunnen til at jeg tok en GBP for noen år tilbake. Jeg er fortsatt overvektig og kommer nok alltid til å være det. Men har innfunnet meg med at det er ok. Grunnen til at jeg mener at jeg forsatt har en spiseforstyrrelse er at jeg ikke har noe godt forhold til mat. Etter operasjon sliter jeg med å spise ofte og nok. Spiser forsatt en del feil, men tar meg sammen stadig vekk. Derav nyter jeg jo god de 45-50 kg jeg har tatt av. Vet bare at det kunne ha vært mye mer om jeg hadde tatt meg sammen ...
 
Ja, har hatt anoreksi som utviklet seg til bullemi.
Raste ned 22 kg på under 6 mnd, var på mitt værste på 44 kg, er 159cm høy, så det var ikke mye som var igjen av meg!
Kom meg på mirakuløst vis ut av det ved hjelp av min kjære.
Er noen år siden nå, og har nå et nesten normalt forhold til mat:)
 
Jeg begynte å kaste matpakkene mine da jeg var 7 år allerede. Sluttet etterhvert å spise kveldsmat. Så stod frokosten for tur, og jeg klarte å snike med unna den i begynnelsen av tenårene. Da sluttet familien å spise sammen, så ingen fulgte med lenger. Alt som gjenstod var middagen, hvilket jeg spiste minst mulig av mens jeg bodde hjemme. Da jeg flyttet hjemmefra, kuttet jeg ut den også. Drakk for det meste vann med sitron i, og småbiter med frukt. Trente også mye. Jeg var på 50 kg, og er 179 cm høy, da min venninne tok meg i det. Familien ble kontaktet, og jeg begynte hos psykolog. Det tok meg mange år å spise tilnærmet normalt igjen. Dessverre er anoreksia en mental sykdom som aldri helt forsvinner. Den sitter bak i hodet, og man de vonde tankene forsvinner aldri helt. Det er heldigvis fullt levelig nå, hvilket er bra for både meg og mine barn.
 
Hadde det frem til jeg var gravid. I løpet av en dag holdt det med ett egg for meg.
Begynner å komme inn i en ond sirkel igjen, men gjør det jeg kan for at det ikke skal skje igjen :)
 
Ja anoreksia,  siden jeg var 7 eller noe, men som 14 åring klarte jeg å ta meg sammen og klarte å opprettholde en normal vekt frem til nå.
men anoreksia blir man aldri kvitt.. tankene er der enda ..
bare fornøyd med at jeg klarer å holde det under kontroll alikavel :)
 


Greven av gral skrev:
Ja, det har jeg...
Jeg har hatt bulimi og jeg har hatt perioder med overspising uten oppkast. Det er grunnen til at jeg tok en GBP for noen år tilbake. Jeg er fortsatt overvektig og kommer nok alltid til å være det. Men har innfunnet meg med at det er ok. Grunnen til at jeg mener at jeg forsatt har en spiseforstyrrelse er at jeg ikke har noe godt forhold til mat. Etter operasjon sliter jeg med å spise ofte og nok. Spiser forsatt en del feil, men tar meg sammen stadig vekk. Derav nyter jeg jo god de 45-50 kg jeg har tatt av. Vet bare at det kunne ha vært mye mer om jeg hadde tatt meg sammen ...


Var nok det her og. Jeg prøvde å kaste opp da, men fikk det aldri til.
Prøvde å shotte brennvin for å få igang brekningene, men det funka aldri.
 
Det er virkelig mange som har/har hatt problemer med spising. Rart at det er et sånt ikke-tema å snakke om, når det viser seg at er så utbredt.
Jeg føler sånn med dere, som har skrevet her. Det er noe som heter felles skjebne, felles trøst. Og det syns jeg faktisk stemmer. Klem til alle. 
 
Nei.
Hadde et elendig kosthold da jeg flyttet hjemmefra, men det var ikke en spiseforstyrrelse. Jeg vokste det av meg og ble litt mer fornuftig med årene.. spiseforstyrrelse er en sykdom, det har jeg ikke hatt. At jeg la på meg var ene og alene min skyld, jeg ga litt blaffen.
 
jeg svarte usikker, for tror jeg var litt i gråsonen...
eller, vet det vell egentlig!

jeg trøstespiste mye i mange år, og i mine tøffeste år som voksen "selvmedisinerte" jeg meg selv med sjokolade...

har nå et normalt forhold til mat, men i tøffe tider blir det litt størstespising av "normal" størrelse..

men vet ikke om jeg vil kalle det en forstyrrelse, da det aldri var  noen (umiddelbar) stor fare for min helse, og av respekt for alle som virkelig sliter i mange år sier jeg heller gråsone..
 
jeg må vel si ja... har hatt et anstrengt forhold til vekten og kroppen min så lenge jeg kan huske egentlig. 
forsøker å gjøre noe med det nå da, men det er vanskelig og jeg LIKER IKKE at vekta går opp og føler meg fortsatt for stor når jeg ser meg i speilet dessverre
 
ja. har ikke diagnose på det fra lege, men vet nå at det er det...
har vært veldig overvektig, hatt GBP operasjon, gått ned mange kg, men ser meg selv fremdeles som nesten like stor som den gang...
i tillegg sliter jeg fremdeles med at jeg tenker på mat, godteri osv store deler av dagen og har begynt å legge litt på meg igjen, men håper jeg greier å snu det igjen nå... tenker jeg skal det hver kveld da...
 
Back
Topp