• Forumet vil være nede på grunn av nødvendig vedlikehold februar 11. juli kl. 00:00 til kl. 02:30.

Har du spiseforstyrrelse (avstemning)

Godhjerta

Glad i forumet
Har du/har du hatt spiseforstyrrelse? 
Hvordan påvirker/påvirket det dagliglivet?

Med spiseforstyrrelse mener jeg: bulimi, aneroksi, overspising/feilspising. 
 
Jeg har.
Kan gå hele dagen uten mat, merker ikke at jeg er sulten, for så å lage meg et herremåltid midt på natta.
Jeg sliter med matlysten. Men har blitt bedre etter at jeg fikk diagnosen.
Nå spiser jeg lunch og middag, men blir veldig fort mett. Så det hender at jeg faller for fristelsen og spiser på natta igjen (men ikke samme mengder lengre).
Jobber med å spise ofte og lite + sunt. Ikke lett.

Ikke spiser jeg spesielt usunt eller mye godteri heller - men litt av og til.
Men kiloene blir ikke borte.

(trykket JA 2 ganger på avstemninga, men den viser fremdeles ikke noe, og ikke får jeg votet flere ganger heller) 
 
Vil påstå det ja... Overspising/feilspising..
Sier sitt når jeg har blitt  så stor at jeg har søkt GBP
 
perioder med feilspising.

når jeg er sliten så får jeg søthug og kan spise en sjokolade istedenfor middag fordi jeg orker ikke å lage middag og jeg må ha noe energi NÅ! 
 


Mrs Lutz skrev:
perioder med feilspising.

når jeg er sliten så får jeg søthug og kan spise en sjokolade istedenfor middag fordi jeg orker ikke å lage middag og jeg må ha noe energi NÅ! 


Er det en spiseforstyrrelse?
 


©Smartass skrev:


Mrs Lutz skrev:
perioder med feilspising.

når jeg er sliten så får jeg søthug og kan spise en sjokolade istedenfor middag fordi jeg orker ikke å lage middag og jeg må ha noe energi NÅ! 


Er det en spiseforstyrrelse?


nei jeg krysset av for nei. for jeg har ikke anstrengt forhold til mat. men det er jo feilspising om halve matinntaket mitt en ukes tid er sjokolade.
 
emosjonell spising. Selv etter min GBP har jeg "behov" for å spise bort følelser. Dette må jeg nok jobbe med for resten av mitt liv desverre.
 
Nei, har vel ikke det.....

...men har et litt rart forhold til mat likevel.
Jeg er veldig glad i mat, og "overspiser" endel i perioder jeg tillater meg det. Så er det skjerpings og slanking igjen, og da er jeg veldig streng med meg selv.
 
Har hatt både anoreksi og bulimi. Har ikke det nå, men hodet mitt har det enda, og tror det tar veldig lang tid før man blir helt frisk fra en spiseforstyrrelse.  Veldig slitsomt at det "henger igjen" slik som det gjør nå!
 
Nei, men jeg spiser ikke som jeg burde ha gjort.
 
Kikket ikke godt nok på alternativene før jeg svarte.
Har ikke hatt noen "klassiske" forstyrrelser, men etter at jeg fikk barn og ble singel spiste jeg 250-500 g snop og sjokkis HVER KVELD i 3 år, og gikk opp 22 kg.
Men når jeg bestemte meg for at nok var nok gikk jeg ned 21 kg på under et år igjen, så jeg vet ikke helt om det teller som "forstyrrelse"...
 
Har hatt spisevegring. Har vært "frisk" i ti år, men har fremdeles ikke et normalt forhold til mat.
 
Jeg fikk aldri frem "stem"-knappen.. men ja.
 
Jepp, overspising. 

Har jo selvsagt ført til at man er overvektig og dermed har dårlig selvtillit og alt det, samt at man pga. feil kost og for mye kalorier har dårlig hud, lite energi, og det gjør nok også det at man er mentalt sliten, værre...
 


Severina! skrev:
Har hatt spisevegring. Har vært "frisk" i ti år, men har fremdeles ikke et normalt forhold til mat.


Samme her. Vet ikke om man noengang kan bli helt frisk faktisk. Jeg spiser nokså normalt nå, men har så absolutt ikke et normalt forhold til mat. Og takler svært dårlig å legge på meg.
 
Forresten så tror jeg det er veldig mange som har misforstått dette spiseforstyrrelser. Når jeg var tenåring var jeg veldig dårlig, og ble innlagt flere ganger pga spiseforstyrrelser. Veide altfor lite og folk syns det var så fælt og syns så synd i meg. Så fort jeg hadde lagt litt på meg igjen, å så litt friskere ut fysisk, så trodde automatisk folk at jeg var bra igjen. Men jeg hadde det akkurat like vanskelig psykisk om ikke enda verre.
 
Bare sånn for å ha det klart for de som ikke er sikker på hvor de skal plassere seg ;
Spiseforstyrrelse er overopptatthet av egen kropp og dens betydning !


Jeg har hatt spiseforstyrrelse i 15 år. Men, med profesjonelle folk som vet hva de gjør, er det fult mulig å komme ut av det med hard jobbing. Det gjorde jeg!
 
Har overspist. Men er ferdig med det nå.
Hvor alvorlig det var vet jeg ikke, så jeg vet ikke om det går under spiseforstyrrelsekategorien.
Men det var såpass ille en periode at jeg åt til jeg ble kvalm, håpa det gikk over snart så jeg kunne spise mer. Pluss at jeg kjørte på butikker langt unna og handla og håpa ingen så meg.
FEIT ble jeg, men nå er jeg på veg ned :D
 
Jeg fikk vite at jeg hadde spiseforstyrrelse. 
Det fordi jeg feilspiser. Dvs jeg spiser ikke når jeg skal, og til slutt blir det overspising.
Jeg ligger et sted mellom Ja, og har hatt. For jeg har blitt bedre, selv om jeg har tilbakefall.
Det vanskelige for meg er å spise de nødvendige måltidene om dagen. Jeg kan gå hele dagen uten mat, for så å gå litt bananas på kjøkkenet om natta. Spiser da gjerne en diger porsjon med nudler eller noe annet lettvint.
På dagen bare glemmer jeg å spise. 

Men jeg ser at mønsteret må brytes (holder på), for dette tapper meg for all energi.
 
Back
Topp