Har du sagt noe til sjefen?

  • Trådstarter Trådstarter Moderator Kristin
  • Opprettet Opprettet
Avdelingen min vet det. Men har ikke sagt noe til sjefen enda. Venter til uke 12-13 ;)
 
Venter så lenge som mulig. Akuratt vært sykemeldt 1år opp og ned og stor operasjon i sommer. Men tenker finner hu det ut. Så får hun jo bare det. Er jo mitt og min manns valg dette :)
 
Jeg har sagt det, føler meg så dårlig at det er godt at hun vet hvorfor. Hun gratulerte meg og det var ikke noe problem
Glad jeg sa det egentlig, om jeg skulle bli skikkelig dårlig på jobb så vet hun
 
Jeg sa det i uke 5, blir lettere for både meg og sjefen! Slik det blir lettere med alt som følger med jobben;)
 
Jeg fortalte det i går..Ble sykemeldt pga kvalme så da tenkte jeg det var like greit å si hvorfor. Min mannlige, barnløse sjef gratulerte meg, men følte at han kanskje ikke var såååå happy.. Jobber innen salg og har et stort distrikt å dekke, så jeg forstår han.
 
Jeg fortalte sjefen det i dag, da jeg har en jobb som innimellom innebærer å bli utsatt for farlige kjemikalier og biologisk risikante forhold. Han ble glad på mine vegne, men jeg synes han tok det ekstremt dårlig sett i relasjon til hva jeg kan bidra med. Han gikk rett i lås med at jeg kom til å bli sykemeldt permanent om sikkert bare 2-3 uker og ååå nå må han finne ut hvordan noen kan ta over mine arbeidsoppgaver. Og hvis det blir to kommer jeg aldri tilbake før om 2 år, minst. Det var liksom litt... eh? Jeg føler man kunne gjort det annerledes; jeg er innstilt på å jobbe så lenge som mulig og gjerne også fra hjemmekontor (jeg jobber 70km vekk fra hjem, altså pendler jeg totalt 140km hver dag).. Men her føler jeg at han mente alt bare må legges ned av arbeid og punktum finale, ingen sjans til tilpassing og anpassing. Opplevdes som frustrerende. Mulig vi snakket forbi hverandre. Får se hvordan det går :)

Jeg fortalte han forøvrig at jeg ikke ønsket at det skulle slås stort opp før jeg har synlig mage og baby(ene) er trygg inni der. Kjipt om hele anlegget vet om graviditeten også går det gaiken om 1-2 uker liksom. Han sa han respekterte det, men at enkelte mennesker må få vite det siden jeg ikke lenger kan gå ut i anlegget på rød sone, og de dermed må få en forklaring på hvorfor jeg ikke kan lenger. I og for seg riktig. Meh. Han tok såpass av at han tilogmed begynte å tenke på permisjonsregler og gud vet, jeg sa "du, vi kan jo vente litt før vi setter i gang ALLE tannhjulene?"... "Joda joda" sa han. Jau jau. Godt vi kjenner hverandre godt, men han er jammen en stressa type :p
 
Fortalte sjefen på fredag. Hun er bare glad på våre vegne og ønsker oss alt vel. Hun setter inn en vikar for meg allerede nå [emoji1]
 
Fortalte det i dag. Var skikkelig nervøs, men det ble tatt godt i mot. Jeg ville fortelle det fordi jeg har hatt noen fraværsdager og ikke fått gjort alt jeg skulle. Fikk beskjed om å ta dagene som de kommer og at de skal passe på meg. :joyful:
 
Nordlys2018 skrev:
Jeg fortalte sjefen det i dag, da jeg har en jobb som innimellom innebærer å bli utsatt for farlige kjemikalier og biologisk risikante forhold. Han ble glad på mine vegne, men jeg synes han tok det ekstremt dårlig sett i relasjon til hva jeg kan bidra med. Han gikk rett i lås med at jeg kom til å bli sykemeldt permanent om sikkert bare 2-3 uker og ååå nå må han finne ut hvordan noen kan ta over mine arbeidsoppgaver. Og hvis det blir to kommer jeg aldri tilbake før om 2 år, minst. Det var liksom litt... eh? Jeg føler man kunne gjort det annerledes; jeg er innstilt på å jobbe så lenge som mulig og gjerne også fra hjemmekontor (jeg jobber 70km vekk fra hjem, altså pendler jeg totalt 140km hver dag).. Men her føler jeg at han mente alt bare må legges ned av arbeid og punktum finale, ingen sjans til tilpassing og anpassing. Opplevdes som frustrerende. Mulig vi snakket forbi hverandre. Får se hvordan det går :)

Jeg fortalte han forøvrig at jeg ikke ønsket at det skulle slås stort opp før jeg har synlig mage og baby(ene) er trygg inni der. Kjipt om hele anlegget vet om graviditeten også går det gaiken om 1-2 uker liksom. Han sa han respekterte det, men at enkelte mennesker må få vite det siden jeg ikke lenger kan gå ut i anlegget på rød sone, og de dermed må få en forklaring på hvorfor jeg ikke kan lenger. I og for seg riktig. Meh. Han tok såpass av at han tilogmed begynte å tenke på permisjonsregler og gud vet, jeg sa "du, vi kan jo vente litt før vi setter i gang ALLE tannhjulene?"... "Joda joda" sa han. Jau jau. Godt vi kjenner hverandre godt, men han er jammen en stressa type :p
Klikk for å utvide …
Huff, d var å ta av litt! Syns han kunne holdt stresset for seg selv. Det er han som er sjefen din og det er en del av hans arbeidsoppgaver å løse slike situasjoner. I forhold til det med tilrettelegging kjenner jeg meg litt igjen. Har ren nattestilling på jobb og jeg verken klarte og jobbe natt eller er det anbefalt. Så når jeg ba om tilrettelegging sist for å jobbe på dagen istede mente sjefen min det ikke lot seg gjøre og jeg heller måtte sykmelde meg... jeg ente opp med å fikse det selv ved å bytte turnus med en annen på jobb med samme prosentstilling som gikk på dagtid. Helt utrolig om jeg skulle vært sykmeldt hele svangerskapet når jeg egentlig var i stand til å jobbe... håper det løser seg så du kan få litt andre arbeidsoppgaver:) det er kjedelig å gå hjemme såå lenge.
 
Ønskerseg skrev:
Huff, d var å ta av litt! Syns han kunne holdt stresset for seg selv. Det er han som er sjefen din og det er en del av hans arbeidsoppgaver å løse slike situasjoner. I forhold til det med tilrettelegging kjenner jeg meg litt igjen. Har ren nattestilling på jobb og jeg verken klarte og jobbe natt eller er det anbefalt. Så når jeg ba om tilrettelegging sist for å jobbe på dagen istede mente sjefen min det ikke lot seg gjøre og jeg heller måtte sykmelde meg... jeg ente opp med å fikse det selv ved å bytte turnus med en annen på jobb med samme prosentstilling som gikk på dagtid. Helt utrolig om jeg skulle vært sykmeldt hele svangerskapet når jeg egentlig var i stand til å jobbe... håper det løser seg så du kan få litt andre arbeidsoppgaver:) det er kjedelig å gå hjemme såå lenge.
Klikk for å utvide …

I en sånn situasjon tror jeg ikke du skal sykemeldes, men ha svangerskapspenger. Sjekk det ut hvis du ender i samme situasjon igjen :-)
 
TalieS skrev:
Har ikke fortalt det enda. Gruer meg veldig da jeg enda er i permisjon og det ikke er veldig sannsynlig at jeg kommer meg tilbake på jobb mellom permisjonene. Jeg hadde kraftig bekkenløsning sist og kunne nesten ikke gå de siste 10 ukene, og om jeg mot formodning skulle slippe unna denne gangen er det bare snakk om 7-8 uker jeg rekker å jobbe uansett. Vet det kommer til å bli dårlig stemning.
Klikk for å utvide …

Ringte og fortalte det på mandag og hvis sjefen ikke syntes noe om det så har hun klart å skjule det godt. Hun lo hjertelig, tydelig at hun synes det var veldig festlig at vi skal ha to veldig tette :hilarious: Og så ba hun meg la vær å stresse meg opp over de 7 ukene mellom permisjonene, "klarer du å jobbe - flott! Klarer du ikke er det ingen krise" . Føler meg 100 kg lettere :happy:
 
Planer om å fortelle det om et par uker på medarbeidersamtale! Men kanskje allerede neste uke pga legetime og eventuelt utfall. Gruer meg.. Er ansatt i et årsvikariat, så aner ikke om jeg har no å gå tilbake til etter permisjon.. ordner seg sikkert, bare uvant ;-) Hadde 100% fast jobb frem til i vår .
 
Nei men jeg må vel i dag siden jeg er blitt sykmeldt pga kvalmen. Gruer meg litt da hun vet ikke så mye om meg og familiesituasjonen vår.
Hun køddet tidligere i år at jeg burde dra til Danmark for å få flere barn fordi hun trodde jeg var alene, i ett møte med alle på basen... lang historie..poenget er at det kan bli ubehagelig.
 
Ønskerseg skrev:
Huff, d var å ta av litt! Syns han kunne holdt stresset for seg selv. Det er han som er sjefen din og det er en del av hans arbeidsoppgaver å løse slike situasjoner. I forhold til det med tilrettelegging kjenner jeg meg litt igjen. Har ren nattestilling på jobb og jeg verken klarte og jobbe natt eller er det anbefalt. Så når jeg ba om tilrettelegging sist for å jobbe på dagen istede mente sjefen min det ikke lot seg gjøre og jeg heller måtte sykmelde meg... jeg ente opp med å fikse det selv ved å bytte turnus med en annen på jobb med samme prosentstilling som gikk på dagtid. Helt utrolig om jeg skulle vært sykmeldt hele svangerskapet når jeg egentlig var i stand til å jobbe... håper det løser seg så du kan få litt andre arbeidsoppgaver:) det er kjedelig å gå hjemme såå lenge.
Klikk for å utvide …

Ja det er smått utrolig at en sjef kan være så smålig at de foretrekker sykemelding foran tilrettelegging?! Jeg irriterer meg enda, var innom HR-avdelinga i forrige uke, der fikk jeg beskjed om at tilrettelegging kun var noe opp til sjefen min (ikke en gang sjefen min som sådan, men avdelingsleder som er typ disiplinarisk ansvarlig for avdelinga som består av han og meg). Firmaet har ingen medarbeideravtale om for eksempel hjemmekontor, så ev. tilrettelegging kommer kun gjennom samtale med avdelingssjef. Mulig det er gravidehormonene som raser igjennom kroppen men jeg kjenner jeg blir ordentlig sur av hans holdning! :bag:
 
Jeg har snakket med sjefen min i dag, ble egentlig en alvorsprat etter en veldig ubehagelig episode på fredagen med lite folk på jobb. Jeg gjør allerede det jeg kan vet siden av 100% skole så jeg måtte bare si at det er helt uaktuelt å presse meg nå, og hvorfor. Jeg skjønner jo at det er utrolig slitsomt med mye syke folk, men jobb er ikke hovedbeskjeftigelsen min, og sjefen vet at dersom det går ut over skolen eller babyen så mister hun meg.

Fikk mye forståelse, og hun var jo hoppende glad for at jeg hadde blitt gravid, så selvfølgelig skulle hun huske på det når det var krise fremover, ikke stress den gravide dama mer enn nødvendig :hilarious: Fikk også en unnskyldning for oppførselen som var, det føltes godt.
 
Er midt i en omstillingsprosess på jobben så veldig spent på hva sjefen sier den dagen jeg forteller det.....
 
Det gikk myyye bedre enn forventet, kjenner jeg er litt lettet. Men hun begynte å prate mye om hva vi kan gjøre for at jeg skal være der hver dag men når man spyr hele tiden så syns jeg det er vanskelig å skulle presse meg på jobb hver dag. Så spent hvordan dette blir.
 
BabyandI skrev:
Det gikk myyye bedre enn forventet, kjenner jeg er litt lettet. Men hun begynte å prate mye om hva vi kan gjøre for at jeg skal være der hver dag men når man spyr hele tiden så syns jeg det er vanskelig å skulle presse meg på jobb hver dag. Så spent hvordan dette blir.
Klikk for å utvide …
Hun er i det minste interessert i å tilrettelegge, og det er jo kjempepositivt. :)
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp