Har aldri vært der selv, men har flere venner som har havnet i uføret grunnet kjærester, depresjoner, sykdom, you name it.
I tillegg hadde jeg fort vært ute i det selv om jeg ikke hadde hatt særdeles generøse, gavmilde og hjelpsomme foreldre som alltid har stilt opp!
Da jeg var student gjorde jeg meg ferdig med et års praksis i "drømmeyrket". 10 dager senere fikk jeg skiveprolaps, og ble sykmeldt på ubestemt tid.
Siden jeg hadde 120 kroner på konto og ikke krav på sykepenger troppet jeg opp på sosialkontoret, og spurte om de kunne hjelpe meg.
"Nei", sa de, "vi streiker"... [&:][8|]
Seks uker senere sluttet streiken, etter at jeg hadde lånt/fått 13 000 av foreldrene mine til å dekke husleie, regninger, ørten lege- og fysioterapitimer m.m. - og den gjelden fikk jeg jo ikke dekket inn av sosialen.
Hadde jeg IKKE hatt et nettverk å falle tilbake på hadde jeg ikke hatt mulighet til å betale husleie en gang.
Har flere liknende "morsomme" historier å fortelle om både sosialen og NAV, men den synes jeg tar kaka. [8|]
Så ja, folk kan havne i uføret helt uforskyldt, og det er ikke alle som er så heldige å ha foreldre som bare venter på å få hjelpe til! [&o]