Har du noen som virkelig kjenner deg?

  • Trådstarter Trådstarter Snorkfrøken
  • Opprettet Opprettet
S

Snorkfrøken

Guest
Jeg tror ikke jeg viser MEG til de rundt meg hele tiden, mange av følelsene og tanker sperrer jeg inne. Og ofte får følelsene utløp i dusjen, da lar jeg meg selv få lov til å gråte.
Den som kjenner meg aller meste er vel min kjære, men til og med han forteller jeg ikke alt til og viser heller ikke mine følelser.
Tror ikke det er så mange rundt meg som vet hvor lett det er f.eks å såre meg, de aller fleste tror man kan si hva man vil til og alikevel ikke bry seg.
Så hvordan er det for dere? Har dere noen som virkelig kjenner dere?
 
Ja, mannen. Er 100% meg selv med han. Sier ikke alt som faller ned i hodet mitt da, men han kjenner alle sider av meg veldig godt:)
 
Mamma er nok den som kjenner meg aller best, til henne sier jeg alt og hun får ofte merke humøret mitt veldig, både på godt og vondt! Sambo kjenner meg veldig godt han også da, men prøver nok å "beherske" meg litt mer ovenfor han :p
 
Ja. Jeg tok tak i meg selv etter forrige fødsel noen mnd etterpå. Og fortalte hvorfor jeg hadde sperra alle ute i så lang tid. (Da jeg ble gravid var jeg langt nede psykisk, og sperra alle, inkl familie ute)

Jeg fortalte da hva jeg feila (depresjon og angst) til 3 av mine venner. Har 3 som jeg stoler fullt på og har vært en fantastisk støtte for meg :)
Mine foreldre sa jeg ingenting til før for noen mnd siden. Da var det gått 2 år etter fødsel. Men sa bare mild versjon til de da. Ville ikke gjøre de overnervøse heller akkurat.

Mannen har visst alt om meg fra jeg var gravid. Da sa jeg til han
*Har du hørt på makan? Legen tror jeg er deprimert ! Og vil ta en test på meg !
Og idet jeg sa det til han, falt det en brikke på plass for han :P

Om jeg ikke klarer å si det, skriver jeg det ned :)
 
Sambo kjenner meg 95% vil eg sei. Har også ein del gode venninner som leser meg godt, men er kanskje litt for flink til å skjule korleis eg har det.
Mamma kjenner meg og irriterande godt av og til, klara ikkje lyga til ho i telefon ein gang;)
Har også nokre venninner som stort sett har nok med sine eigne problem, som eg gjerne hjelper dei med;)
 
Snorkfrøken skrev:
Så deilig!! Det savner jeg litt til tider :)
Klikk for å utvide …


Deler mer.med henne enn sambo:):p
Kanskjeblitt mere jenteting.. Sambo er ikke SÅ intr i mensen.

Mem.problemet er at jeg sjelden ser henne (hun bor på andre siden av kloden). Så vi må uttrykke oss via sms og mail. Kanskje derfor vi er mere åpne?

Noen ganger deler hun too much:p;)
 
Mannen min, det er helt nifst noen ganger.
 
Mannen min kjenner meg skikkelig bra og min tante, men ikke noen flere enn de to
 
Mannen min, bestevenninna mi og foreldrene mine. Jeg er ganske så åpen og ærlig av meg.
 
En kompis, som jeg ikke trenger å fortelle ett ord til. Han er nesten litt skremmende.. han ser alt ved meg, positivt som negativt, og støtter meg uansett hvor jeg er i livet. Ingen kan det han kan. Min sjelevenn.
 
Samboeren min og søsteren min kjenner meg ut og inn, og eg er meg selv med dem :)
Men mine innerste hemmeligheter og sorger er det ingen som kjenner til, men prøver å ikke la hverdagen påvirkes av det, og tillater meg selv å kun tenke på det når eg er alene ...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp