Har du mistet barnet ditt? *inspirert*

Kal-El

Kal-El

Forumet er livet
Inspirert av barn i bånd-tråden:

Har du noensinne mistet (at barnet er borte / du finner ikke barnet) barnet ditt i alt fra 5 sekunder til noen minutter i f.eks en stor matbutikk eller klesbutikk eller lignende?

Hvordan opplevdes det / hva følte du da / fikk du hjertet i halsen?
 


Sånn mistet ja..jaja..
Kinderegg,versågod..
Nei jeg har ikke mistet han av synet..haha..[:-][8D]
 
Eldste glemte jeg utenfor en butikk da hun var fem-seks dager gammel. Første lufteturen. Lite pinlig å gå tilbake og hente henne, det satt masse turister utenfor bakeriet, og de lo seg skjeve hehe...

Jeg mistet også eldste i kanskje ti-femten minutter på ett opplegg for unger midt i sentrum i Bergen. Rett ved Lungegårdsvannet på ene siden og høytraffikert sentrums-hovedvei på de to andre sidene liksom. Skremmende. Jeg var dritredd, venninna mi måtte hjelpe meg omtrent med å puste... Ungen var vel rundt to år gammel.

Jeg fant henne igjen bak en av teltene arrangørene hadde, der satt hun med en flaske brus hun hadde stjålet, og koste seg og drakk brus...
 
næi ikkje i en sånn setting
men ho å mamma si bikja klarte å stekk a heime hos mamma, va ute å leka å plutseli borte
bikkja hadde lurt ho på tur opp fjellveien (ungen brukte å følge m bikkja overalt å den bikkja e utspekulert[8D])  å d tok ca 5min før vi fann ho (mine værste 5min) å då va allerede heile bygda ute å leita t fots, m bil å m atv
 
Nej,ikke enda hvertfall..
 
 
Nei, det tror jeg ikke. Men så er han jo bare halvannet år, så mange muligheter for at det skjer, ligger der i fremtiden. Står for meg som veldig fremmed å skulle ha guttungen i bånd, faktisk så fjernt at jeg aldri har sveipet innom tanken, ikke engang tanken om at andre barn kanskje har det. Har aldri sett noen gå med det.
 
Siden jeg ikke har noen god logisk forklaring på hvorfor jeg syns dette virker veldig unaturlig og sært, så prøver jeg å vri hodet for å forstå hvorfor det er helt normalt og greit...
 
Puh, heldigvis ikke!
 
ORIGINAL: Juliette

Nei, det tror jeg ikke. Men så er han jo bare halvannet år, så mange muligheter for at det skjer, ligger der i fremtiden. Står for meg som veldig fremmed å skulle ha guttungen i bånd, faktisk så fjernt at jeg aldri har sveipet innom tanken, ikke engang tanken om at andre barn kanskje har det. Har aldri sett noen gå med det.

Siden jeg ikke har noen god logisk forklaring på hvorfor jeg syns dette virker veldig unaturlig og sært, så prøver jeg å vri hodet for å forstå hvorfor det er helt normalt og greit...


Jeg har aldri sett det selv, og aldri vært brukt det på, så fremstår som unaturlig for meg også, men forstår at enkelte velger den løsningen av diverse årsaker som ikke samfaller med mine behov / min tilværelse.

På en annen side er jeg ekstremt hanefar, vi har kun vært borte fra barna en eneste dag på 3.5 år, og jeg tar aldri blikket fra dem når vi er ute lenger etter at jeg "mistet" eldstemann i matbutikken i 20 sekunder en gang, har aldri vært så redd i hele mitt liv, hele fremtiden uten han så jeg for meg i hodet mitt som en film, og så for meg kidnapping. Det var de lengste 20 sekundene i mitt liv tror jeg.
 
Mistet eldste jenta mi ut av syne når vi var på en klesbutikk for ikke så lenge siden. Og jeg kan love deg jeg ble redd. Begynte å få panikk,hjertebank og var ikke langt unna tårene. Tok vel ca 1min før jeg fant henne bak ett klestativ. Huff, var både glad og sint når jeg fant henne. Glad fordi hun ikke var blitt borte og at jeg fant henne, sint fordi hun hadde løpt vekk og gjemt seg.
Reagere med å bli sint jeg når jeg blir skremt/skikkeig redd.
 
ja opplevde det når elstemann var tre år. ham å en slektning på da 7 skulle opp til en eldre slektning, der avtalen var at ho skulle se til han. jeg kom opp etter en halvtime for å hente han. å da var det ingen som ante kor di var[:@] ho hadde fått besøk å va mere opptatt av å slarve enn å passe på. så ho ante ikke kor di hadde vært den halvtimen, det tok vell 15 min før jeg fant han. å var temelig hysterisk da[:(] å vi bor ett stein kast fra havet, med veldig sterke strømmer i[:'(] så var både ei kjerring å en unge på 7 som fikk høre ja[8|]
 
ORIGINAL: Kal-El

ORIGINAL: Juliette

Nei, det tror jeg ikke. Men så er han jo bare halvannet år, så mange muligheter for at det skjer, ligger der i fremtiden. Står for meg som veldig fremmed å skulle ha guttungen i bånd, faktisk så fjernt at jeg aldri har sveipet innom tanken, ikke engang tanken om at andre barn kanskje har det. Har aldri sett noen gå med det.

Siden jeg ikke har noen god logisk forklaring på hvorfor jeg syns dette virker veldig unaturlig og sært, så prøver jeg å vri hodet for å forstå hvorfor det er helt normalt og greit...


Jeg har aldri sett det selv, og aldri vært brukt det på, så fremstår som unaturlig for meg også, men forstår at enkelte velger den løsningen av diverse årsaker som ikke samfaller med mine behov / min tilværelse.

På en annen side er jeg ekstremt hanefar, vi har kun vært borte fra barna en eneste dag på 3.5 år, og jeg tar aldri blikket fra dem når vi er ute lenger etter at jeg "mistet" eldstemann i matbutikken i 20 sekunder en gang, har aldri vært så redd i hele mitt liv, hele fremtiden uten han så jeg for meg i hodet mitt som en film, og så for meg kidnapping. Det var de lengste 20 sekundene i mitt liv tror jeg.

 
godt å høre at noen klarer å tenke at til tross for at man ikke trenger det selv betyr ikke det at andre har de samme behovene .. hadde jeg bodd hjemme i norge hadde nok jeg heller aldri vurdert sele... faktisk var jeg ganske så bastant på at det skulle jeg ALDRI bruke ... det var før jeg dro alene på butikken med begge og nesten fikk illebefinnende [:-]
 
ja, på rimi, så tok han bare beina fatt og løp avgårde fra meg. Han er 3,5år. Fant ikke igjen me en gang, og det var helt jævlig! Enda vi snakker om en liten lokalbutikk i nabolaget...
 
jeg har selv blitt borte fra mamma og pappa
det var helt jævelig, å lenge var det også
jeg var 5 år. værste dagen i mitt liv, husker det som om det var i går.

men jeg har ikke "mistet" noen barn enda.. å håper det ikke skjer heller.
må jeg så bruker jeg gå sele på de..
 
Nei har 6 gutter og aldri opplevd det.
 
GODT NYTT ÅR[:)]
 
Ja..og det er under 2 uker siden...Var på hennes,og plutselig var hun borte...Gikk og letet etter henne.Ut av butikken og inn i en annen.Bort i en skobutikk(siden vi nett hadde vært der) inegn emelinda... men så kom en av damene som jobbet på hennes med jenten i armene..ble litt lettet da ja.

men kjente jeg ble redd a jeg ikek fant henne...[&o]
 
Ja.
På lokalbutikken, hvor jeg flyttet blikket fra ham i et sekund mens jeg la en vare i kurven, og vips var han borte.
Kikket bak de nærmeste reolene - da hadde han allerede løpt ut av butikken og var på vei til bilveien 30 meter borte i fullt firsprang mens han hylte av latter... [8|]
Fikk stoppet ham før det gikk galt, og bor uansett i en relativt lett trafikkert "cul-de-sac".
 
Ellers har jeg "mistet" ham når vi har vært ute og gått tur - kommer han et halvt skritt bak meg er han BORTE, da smetter han inn i en hage langs veien og drar på oppdagelsesferd, og jeg må sjekke alle porter, hekker, skur og gjerder i nærheten...
 
Testet en gang hvor langt det ville gå før han savnet meg og kom løpende etter - vi lekte på en tom barnehagetomt, jeg sa vi skulle hjem for å se barne-TV (en sikker vinner) og gikk avgårde.
Han fulgte ikke etter, så jeg gjemte meg bak en hekk, smugkikket og ventet.
Etter et kvarter (hvor jeg to ganger hadde ropt på ham) ble jeg lei av å se at han prøvde å lukke porten bak meg og gikk og hentet ham...
Med andre ord har jeg en særs fri og selvsikker sjel, som festes til mor med gåsele når han skal ut i folksomme/trafikkerte strøk. [:)]
 
Aldri.
 
Kjenner jeg får hjertet i halsen bare av å lese det her, så håper jeg ikke opplever store greiene når hun blir eldre [&o]
 
har forsvunnet bak noe hyller inni butikken en gang.. er helt grusomt når du plutselig ikke ser dem.. Det var ett par lange minutter før hun dukket opp igjen.. Dem forsvinner så fort noen ganger altså... [&o]
 
Nei heldigvis ikke! Får vondt inni meg bare av å tene på det! Men hun løper fra meg hele tiden så jeg har faktisk holdt henne fastlåst mellom lårene når jeg har pakket varer i posen på butikken. Jeg må stadig vekk løpe fra både veske/lommebok og varer for å ta henne igjen. Hun er kjapp...
Skjønner godt folk som bruker gåseler på barna sine jeg, både i slike situasjoner og på steder hvor det er uoversiktlig og mye folk.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp