Har du/har du hatt fødselsangst?

Hnene skrev:
Jeg har utviklet fødselsangst etter fødselen. Våkner hver natt av mareritt i panikk fordi jeg tror jeg er gravid igjen, bortsett fra mensenuka da føler jeg meg litt mer trygg :p
Både jordmor og lege mener jeg skal ha keisersnitt neste gang siden jeg egentlig skulle hatt det første gang, men jeg måtte til et annet sykehus og der "glemte" de å lese papirene mine, ikke ville de høre på meg eller mannen heller...
Jeg har alltid ønsket meg 2 barn, men jeg tør rett og slett ikke, men men, enebarn har det vel fint de også :p og den ene vi har har nok lopper i rompa for to og vel så det :p
Klikk for å utvide …

Planlangt keisersnitt ble for meg en kjempe bra opplevelse, både med nr 2 og nr 3 :) Så det er verd det å få et barn til om du ønsker det ja :) Gikk kjempe fint! :D Ønsket meg det pga. fødselsangst etter nr 1.
 
nei.ikke mer enn en vanlig førstegangsfødene.. :)

Var mest redd for at eg skulle miste hodet og kontrollen over meg selv.Var ikke redd for smertene som skulle komme.
Fødsel nr 1 var langdryg og heavy , ble sånn beskrevet av JM i samtalen etterpå. Selv følte eg at eg ble såpass godt ivaretatt og godt infomert underveis at uansett komplikasjoner så var det overkommelig.

Fødsel nr2 var peanuts, varte i 1 time og gikk inn i det med åpent sinn.

lyttende jordmødre må jo være noe av det viktigste tenker eg,, ikkje bare være faglig dyktig og kunne "finskegrepet"
 
Ja, hadde angst og fikk panikkanfall på omvisningen med storesøster. Ble ikke møtt noe spesielt bra og endte med haste ks. Heldigvis ble jeg fulgt opp andre gangen av et team (fastlege, jm v/ helsestasjonen, sosionom, psykolog og jm på sykehuset)
 
Mrs Lutz skrev:
Nå svarte vel hun bare for seg selv da. Det må være lov. Ts spør "har du hatt fødselsangst?". Er det bare de som kan svare ja som får lov å svare?

Det kan være mange årsaker til angst til forskjellige ting ift en fødsel. Det kan være nakenhet som du sier og det kan ligge feks seksuelt misbruk bak el som gjør at det ikke bare er å "skjerpe seg". Men uansett hvis man vil bli kvitt denne angsten må den jobbes med. Nå sier jeg ikke at de dette gjelder må dette, men HVIS de ønsker å overkomme angsten så må de face den. Det er vel det artikkelen sier litt om det også. Å overvinne frykten, ikke flykte fra og aldri bli kvitt den.

Ang det med kontroll så synes jeg personlig det er litt typisk "vestlig verden". Vet jeg er ufyselig som bagatelliserer dette ja, direkte frekk ;) Vi skulle helst ha kunne planlagt livet ned i minste detalj og kunne bestemme alt i sitt eget lille univers. Vi har det godt. Jeg synes dette er viktig å jobbe med. Fordi plutselig ligger man der i en styrtfødsel man ikke kan stanse i uke 36 selv om man hadde planlagt ks i uke 38. Tror du ikke opplevelsen vil være værre da enn om man hadde godtatt at livet er uforutsigbart? Jeg sier ikke at følelsene er feil, for redsel kan være irrasjonelt, men tenker bare hvordan helsepersonell bør jobbe preventivt for å lykkes med en god fødselsopplevelse: forberedelse på det uplanlagte er viktig i tilfelle ikke ting kan gå som man selv vil. Å unngå det man er redd for er ikke en løsning for angsten, er vel det artikkelen prøver å formidle.
Klikk for å utvide …

Jeg er helt enig. I at man må jobbe med det, at det krever at man overkommer en del mentale sperringer på forhånd, og at man ikke bare gjemmer seg og unngår det skumle.
For jeg jobbet som sagt med det - gikk til samtaler med Gaiaprosjektet på Ullevål, skrev ønskebrev til føden, avtalte tidlig epidural og at alt annet kunne vi ta som det kom. :)

Jeg bare opplevde at innlegget vi diskuterer bommet litt på det som gjentas gang på gang i artikkelen - at man må RESPEKTERE fødekvinnen, selv om den førstegangsfødende kanskje - fra ens eget ståsted - er irrasjonell eller tåpelig, umoden eller hysterisk.
For det kan man til og med være klar over selv, uten at det hjelper på frykten. ;)

Så: Ikke bagatellisere frykten - men ei heller gi opp og si at den er satt i stein. :)
 
Ja desverre men mulig en litt mildere variant, eller herregud, man glemmer jo alt nå i ettertid. Jeg var virkelig redd for at barnet skulle dø, og livredd smertene :(
 
gutt09jente11 skrev:
Planlangt keisersnitt ble for meg en kjempe bra opplevelse, både med nr 2 og nr 3 :) Så det er verd det å få et barn til om du ønsker det ja :) Gikk kjempe fint! :D Ønsket meg det pga. fødselsangst etter nr 1.
Klikk for å utvide …

Sånt er godt å høre ;) men det som onemoretime skriver, at planen ikke ble fulgt, det har skjedd meg en gang og tenk hvis det skjer igjen - den tanken klarer jeg liksom ikke komme over :/
Jeg får gi det noen år :p og har heldigvis en fantastisk fødselslege på lokalsykehuset som vil at jeg skal komme inn for en prat eller tre hvis jeg kunne tenke meg nr.2 en gang, altså før en evt ny graviditet :) er bare så grusomt redd for å havne på fylkessykehuset enda en gang og oppleve hele marerittet om igjen -.-
 
Før første fødsel grugleda eg meg, slik som dei fleste gjer. Da eg vart gravid andre gang grua eg meg veldig pga første fødselen. Skulle ønske eg viste kor fantastisk den andre fødselen vart, slik at eg hadde sluppe alle tårene og søvnlause nettene:)
No vil eg gjerne føde igjen, men mannen er ikkje enig gitt;)
 
Jeg hadde stor fødselsangst etter første fødsel. Gikk i samtaler på sykehuset hele svangerskapet med nummer to. Fikk en fantastisk fødsel :)

Men fødsel nummer tre var grusom :(
 
Jeg hadde fødselsangst pga overgrep gjennom oppveksten. JM var super og jeg gikk til samtaler med en JM som er psyk.sykepleier og. Ble henvist til en fødselslege,men han var grusom. Tenk å si til en livredd kvinne: "Ungen kommer ut,enten du vil eller ei. Føde skal du,for ks er uaktuelt". Jo takk,det hjalp! Fødte vanlig og det gikk greit.
 
Lovebelly skrev:
Alltid gledet meg til fødsel jeg, synes det er fascinerende!
Klikk for å utvide …
Jeg gledet meg, litt spent, men så frem mot første.

Jeg var på fødestua klar for at dette kunne jeg gjenta. Og jeg gledet meg til andre, og håper jeg får oppleve det igjen.
 
Yummy_mummy skrev:
Ja, hadde angst og fikk panikkanfall på omvisningen med storesøster. Ble ikke møtt noe spesielt bra og endte med haste ks. Heldigvis ble jeg fulgt opp andre gangen av et team (fastlege, jm v/ helsestasjonen, sosionom, psykolog og jm på sykehuset)
Klikk for å utvide …


Hørtes veldig fint ut med et sånt team da:).Jeg endte også opp med hastekeisersnitt etter å ha blitt satt i gang godt på overtid med første man. Det gikk veldig fint og jeg blei godt ivaretatt, men det har allikevel ført til at jeg nok har noe mer fødselsangst. Går til en hyggelig jordmor og skal til gjennomgang av forrige fødsel på sykehuset når det nærmer seg så håper det kan hjelpe. På en måte syns jeg det hadde vært kjekt med keisersnitt igjen men skal gå for vaginalfødsel hvis jeg kan også heller prøve å stå litt på krava i fht oppfølging etc. Det som egentlig skremmer meg mest er at behandlingen man får er så veldig personavhengig. Jeg var heldig med jordmor under fødsel,men var glad jeg ikke fikk hun som var der den dagen jeg kom inn og syns det er synd at det er sånn. Største skrekk er nyutdannede og uengasjerte jordmødre.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp