Har du/har du hatt fødselsangst?

I

Ikke i bruk

Forumet er livet
– Fødsel beste behandling mot fødselsangst
– Det er avgjørende å møte kvinner som har fødselsangst med respekt, men vi løser ikke angsten med et keisersnitt. Vi er ikke født til å tenke at barn skal opereres ut, sier jordmødrene Lotta Halvorsen og Hilde Nerum.

Les artikkelen her

Har du/har du hatt fødselsangst? Hvordan ble du møtt av jordmor?
 
Hadde ikke angst første gangen, men har definitivt utviklet litt angst i ettertid. Kommer ikke til å søke om ks neste gang da, men heller jobbe med det og gjøre det som kan gjøres for å prøve å få en bedre opplevelse.
 
Jeg hadde fødselsangst i tre år før jeg ble gravid. Var livredd for å føde vaginalt, og ville ha selvbestemt KS.
Heldigvis hadde Ullevål Gaia-prosjektet for kvinner med fødselsangst, og jordmoren min henviste meg dit.
Jeg var inne til samtaler, fikk privat omvisning på føden, og fikk en veldig fin fødselsopplevelse med tidlig epidural og en "skolebokfødsel" som gikk på skinner hele veien. :)
Var veldig glad for at jeg valgte vaginal fødsel i etterkant, siden jeg har flere venner som har hatt kjipe komplikasjoner etter KS og jeg ikke alltid har verdens beste grokjøtt. :p
 
Var ikke redd når jeg skulle føde jentene, men hadde nok trengt litt hjelp viss jeg skulle hatt flere barn!
 
Jeg har utviklet fødselsangst etter fødselen. Våkner hver natt av mareritt i panikk fordi jeg tror jeg er gravid igjen, bortsett fra mensenuka da føler jeg meg litt mer trygg :p
Både jordmor og lege mener jeg skal ha keisersnitt neste gang siden jeg egentlig skulle hatt det første gang, men jeg måtte til et annet sykehus og der "glemte" de å lese papirene mine, ikke ville de høre på meg eller mannen heller...
Jeg har alltid ønsket meg 2 barn, men jeg tør rett og slett ikke, men men, enebarn har det vel fint de også :p og den ene vi har har nok lopper i rompa for to og vel så det :p
 
Hadde ikke angst, men var definitivt nervøs før første. Nå er jeg ikke nervøs i det hele tatt, gleder meg nesten litt. Det var en veldig fin opplevelse sist! :-)
 
Fødselsangst etter førstemann, så planlagt keisersnitt med nr 2 og 3. Uten komplikasjoner.Veldig fornøyd med valget.
 
Etter jeg fikk nr.1 så hadde eg mye mareritt, og da jeg ble gravid igjen så var jeg på ekstra samtaler rundt neste fødsel osv. Angsten ble ikke bedre, så store deler av svangerskapet låste jeg meg inne og gråt meg i søvn daglig!

MEN jeg er glad jeg gikk gjennom fødselen igjen! Mye bedre opplevelse, selv om smertene var like vonde! Men bare det og føle at en blir sett og hørt..det gjorde meg mye tryggere!

Hadde jeg skulle hatt flere barn, så hadde jeg ikke hvert redd! For fødsel nr.2 gikk så utrolig bra og kjapt!:)
 
Jeg fikk ofte spørsmål om jeg gruet meg til fødselen.
Hvorfor i all verden skulle jeg gå og grue meg til noe jeg ikke ante hvordan ville bli? Jeg gadd ikke bruke energi på å tenke på alt som kunne gå galt, jeg tok det heller som det kom. Jeg visste det ville bli vondt, men vi er også usannsynlig heldige som føder i Norge der de aller, aller fleste overlever fødselen uten varige men.
 
Hadde fødselsangst i andre svangerskap. Ble tatt på alvor med en gang, ble hørt på og behandlet med respekt. Stikk motsatt av første gang.
Kunne fått keisersnitt, men ombestemte meg etter samtaler på sykehuset. Det er jeg veldig glad for, for andre fødsel endte opp helt fantastisk. :)
 
Jeg har fødselsangst... Vil gjerne ha fler barn, men det sitter langt inne å ville bli gravid igjen...
 
Jeg hadde veldig fødselsangst! Jm var kjempe flink og jeg ble henvist til sykehuset. Gikk på samtale 2 ganger i uken :D jobben sammen med en fødselsplan. Denne ble ikke fulgt på fødselen og angsten er værre nå.
 
hegedm skrev:
Jeg fikk ofte spørsmål om jeg gruet meg til fødselen.
Hvorfor i all verden skulle jeg gå og grue meg til noe jeg ikke ante hvordan ville bli? Jeg gadd ikke bruke energi på å tenke på alt som kunne gå galt, jeg tok det heller som det kom. Jeg visste det ville bli vondt, men vi er også usannsynlig heldige som føder i Norge der de aller, aller fleste overlever fødselen uten varige men.
Klikk for å utvide …

Så heldig du var. Bare vær klar over at dette slettes ikke trenger å være noe rasjonelt, ei heller noe man bare kan "ta seg sammen" over - er man redd, så er man. Og når man vet at angst og stress ofte gjør en fødsel mer smertefull og komplisert, blir man ENDA reddere.
Det trenger heller ikke være verken komplikasjoner eller smerter man er redd for.
Venninnen min var livredd for KS, fordi hun var livredd for tapet av kontroll - hun gikk på fødselsforberedende yoga, skulle ha med venninnen som coach/doula, hadde valgt ut musikk osv, og GLEDET seg til naturlig fødsel.
Hun endte opp med KS med komplikasjoner - hennes verste mareritt.
JEG var livredd for vaginal fødsel - fordi for meg var DET et tap av kontroll, instinkter og rier og muskler som beveger seg helt av seg selv, uten at jeg har KONTROLL over det. Jeg ville kunne si "Jeg skal ha barn torsdag klokka 10" og kunne PLANLEGGE og FORBEREDE. Jada, klart jeg var redd for smertene også - men mye fordi det var noe man ikke kunne forberede seg for - noen får helt greie fødsler, andre får 40 timer smerter før de endelig får KS eller klippes eller whatever. Og anestesileger som er opptatt og ikke rekker å sette epidural, og alt det andre som JEG ikke har kontroll over.
Jeg var heldig. Jeg hadde en ganske vag og letthåndterlig frykt uten noen traumer bak. Jeg var ikke livredd for sykehus, eller å vise meg naken, eller andre relaterte fobier som kan ødelegge for fødselsforberedelsene og -opplevelsen.

Jeg vet at det er fristende å komme med den typen svar du postet, men nå er dette en tråd for de MED fødselsangst, ikke de heldige som ikke lider/har lidd av dette, og det oppleves som avfeiende når du skriver at dette er noe man bare kan velge bort, "ikke gidde" å oppleve.
Hadde det vært et valg, så kan du banne på at jeg hadde valgt som deg.
 
Minerva skrev:
Så heldig du var. Bare vær klar over at dette slettes ikke trenger å være noe rasjonelt, ei heller noe man bare kan "ta seg sammen" over - er man redd, så er man. Og når man vet at angst og stress ofte gjør en fødsel mer smertefull og komplisert, blir man ENDA reddere.
Det trenger heller ikke være verken komplikasjoner eller smerter man er redd for.
Venninnen min var livredd for KS, fordi hun var livredd for tapet av kontroll - hun gikk på fødselsforberedende yoga, skulle ha med venninnen som coach/doula, hadde valgt ut musikk osv, og GLEDET seg til naturlig fødsel.
Hun endte opp med KS med komplikasjoner - hennes verste mareritt.
JEG var livredd for vaginal fødsel - fordi for meg var DET et tap av kontroll, instinkter og rier og muskler som beveger seg helt av seg selv, uten at jeg har KONTROLL over det. Jeg ville kunne si "Jeg skal ha barn torsdag klokka 10" og kunne PLANLEGGE og FORBEREDE. Jada, klart jeg var redd for smertene også - men mye fordi det var noe man ikke kunne forberede seg for - noen får helt greie fødsler, andre får 40 timer smerter før de endelig får KS eller klippes eller whatever. Og anestesileger som er opptatt og ikke rekker å sette epidural, og alt det andre som JEG ikke har kontroll over.
Jeg var heldig. Jeg hadde en ganske vag og letthåndterlig frykt uten noen traumer bak. Jeg var ikke livredd for sykehus, eller å vise meg naken, eller andre relaterte fobier som kan ødelegge for fødselsforberedelsene og -opplevelsen.

Jeg vet at det er fristende å komme med den typen svar du postet, men nå er dette en tråd for de MED fødselsangst, ikke de heldige som ikke lider/har lidd av dette, og det oppleves som avfeiende når du skriver at dette er noe man bare kan velge bort, "ikke gidde" å oppleve.
Hadde det vært et valg, så kan du banne på at jeg hadde valgt som deg.
Klikk for å utvide …
Jeg skjønner poenget ditt, for all del. Det var ikke meningen å "rakke ned" på de som har opplevd det. Jeg har selv en irrasjonell frykt for edderkopper. Jeg har sovet på sofaen fordi jeg så en edderkopp på soverommet. Og jeg klarer ikke å velge å ikke være redd dem heller, selv om jeg vet at de ikke er farlige, så en angst for å føde skjønner jeg veldig godt. Det er tross alt mye som kan gå galt, og mye smerte involvert.
Så jeg kan omformulere innlegget mitt med at jeg var heldig som kunne velge å ikke grue meg. :)
 
Jeg vil trenge samtaler med jordmor og grundig gjennomgang av forrige fødsel om jeg noen gang skal g gravid igjen.
Jeg har lyst til å prøve å føde vaginalt igjen, fordi jeg ble i god form utrolig raskt etter fødsel. Bekkenløsningen og kløen forsvant med en gang, og oppoverbakker ble lette. Jeg har også dårlig grokjøtt, og får lett verk i sår.
Men skal jeg prøve å føde vaginalt igjen så SKAL jeg vite at jeg kan få KS om jeg ikke klarer smertene. For meg gikk fødselen kjempefint på papiret. Fin progresjon i fødselen, ingen bruk av vakum og ingen klipping, og måtte bare sy noen sting innvendig. Men smertene ble for meg alt for intense alt for tidlig. Jeg fikk rett og slett dødsangst. Eneste grunnen til at jeg presset var fordi jeg ville ha hjelp. Jeg tenkte at når jeg mistet bevisstheten og de så at jeg døde så ville de hjelpe meg. Og klarte det ikke det så hadde jeg i alle fall gitt liv til en liten baby først. Dette var ikke den typiske "på et tidspunkt sa jeg at jeg kom til å dø :P ". Jeg var sikker på at jeg ville det, for alt var så vondt og grusomt og skummelt.

Jeg har igrunn liten tro på at jeg vil takle en ny fødsel om den blir lik den første, for det var intensiteten i smertene som skapte angsten, ikke motsatt. Jeg var klar, jeg visste at det ville bli vondt men dette skulle jeg klare fint. Men nei.
Heldigvis blir det lenge til neste gang!
 
Bra artikkel. Min erfaring er at det eneste som overvinner en frykt er å møte den.
 
onemoretime skrev:
Jeg hadde veldig fødselsangst! Jm var kjempe flink og jeg ble henvist til sykehuset. Gikk på samtale 2 ganger i uken :D jobben sammen med en fødselsplan. Denne ble ikke fulgt på fødselen og angsten er værre nå.
Klikk for å utvide …
Hva ble anderledes enn planen? Her var det umulig å følge planen...
 
Minerva skrev:
Så heldig du var. Bare vær klar over at dette slettes ikke trenger å være noe rasjonelt, ei heller noe man bare kan "ta seg sammen" over - er man redd, så er man. Og når man vet at angst og stress ofte gjør en fødsel mer smertefull og komplisert, blir man ENDA reddere.
Det trenger heller ikke være verken komplikasjoner eller smerter man er redd for.
Venninnen min var livredd for KS, fordi hun var livredd for tapet av kontroll - hun gikk på fødselsforberedende yoga, skulle ha med venninnen som coach/doula, hadde valgt ut musikk osv, og GLEDET seg til naturlig fødsel.
Hun endte opp med KS med komplikasjoner - hennes verste mareritt.
JEG var livredd for vaginal fødsel - fordi for meg var DET et tap av kontroll, instinkter og rier og muskler som beveger seg helt av seg selv, uten at jeg har KONTROLL over det. Jeg ville kunne si "Jeg skal ha barn torsdag klokka 10" og kunne PLANLEGGE og FORBEREDE. Jada, klart jeg var redd for smertene også - men mye fordi det var noe man ikke kunne forberede seg for - noen får helt greie fødsler, andre får 40 timer smerter før de endelig får KS eller klippes eller whatever. Og anestesileger som er opptatt og ikke rekker å sette epidural, og alt det andre som JEG ikke har kontroll over.
Jeg var heldig. Jeg hadde en ganske vag og letthåndterlig frykt uten noen traumer bak. Jeg var ikke livredd for sykehus, eller å vise meg naken, eller andre relaterte fobier som kan ødelegge for fødselsforberedelsene og -opplevelsen.

Jeg vet at det er fristende å komme med den typen svar du postet, men nå er dette en tråd for de MED fødselsangst, ikke de heldige som ikke lider/har lidd av dette, og det oppleves som avfeiende når du skriver at dette er noe man bare kan velge bort, "ikke gidde" å oppleve.
Hadde det vært et valg, så kan du banne på at jeg hadde valgt som deg.
Klikk for å utvide …
Nå svarte vel hun bare for seg selv da. Det må være lov. Ts spør "har du hatt fødselsangst?". Er det bare de som kan svare ja som får lov å svare?

Det kan være mange årsaker til angst til forskjellige ting ift en fødsel. Det kan være nakenhet som du sier og det kan ligge feks seksuelt misbruk bak el som gjør at det ikke bare er å "skjerpe seg". Men uansett hvis man vil bli kvitt denne angsten må den jobbes med. Nå sier jeg ikke at de dette gjelder må dette, men HVIS de ønsker å overkomme angsten så må de face den. Det er vel det artikkelen sier litt om det også. Å overvinne frykten, ikke flykte fra og aldri bli kvitt den.

Ang det med kontroll så synes jeg personlig det er litt typisk "vestlig verden". Vet jeg er ufyselig som bagatelliserer dette ja, direkte frekk ;) Vi skulle helst ha kunne planlagt livet ned i minste detalj og kunne bestemme alt i sitt eget lille univers. Vi har det godt. Jeg synes dette er viktig å jobbe med. Fordi plutselig ligger man der i en styrtfødsel man ikke kan stanse i uke 36 selv om man hadde planlagt ks i uke 38. Tror du ikke opplevelsen vil være værre da enn om man hadde godtatt at livet er uforutsigbart? Jeg sier ikke at følelsene er feil, for redsel kan være irrasjonelt, men tenker bare hvordan helsepersonell bør jobbe preventivt for å lykkes med en god fødselsopplevelse: forberedelse på det uplanlagte er viktig i tilfelle ikke ting kan gå som man selv vil. Å unngå det man er redd for er ikke en løsning for angsten, er vel det artikkelen prøver å formidle.
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp