Har du fordømmende holdniger til andre foreldre?

Fru Riskorn

Fru Riskorn

Forumet er livet
Hvorfor har du det i så fall?
Er det OK å lære barna å tenkte stygge tanker om andre?
Vi er mye større og smartere enn barna våre, hvordan tror det føles når vi snakker nedsettende om andre mennesker og snakker som om vi er bedre enn andre?
Får så vondt inni meg av alle som ikke klarer å lære bana sine gode verdier og å bli mennesker som vil fungere i et samfunn!
Når ALLE vet at fordommer kun er med å bygge ned felleskap og til syvende å sist kun skader dem med fordommene, så synes jeg utrolig synd på de barna som blir opplært til fordommer!
Ikke nok med det.. barn lærer av sine foreldre. Vi er de viktigste forbildene. Hvis det er greit for mamma og pappa å snakke nedsettende om andre, så er det vel greit for meg også? Det blir jo en ond sirkel...

Dere som svarer at det er greit. Kan dere forklare meg grunnen til det?
 
Er så enig så enig!! Eksemplets makt er enorm.
Men tror ikke så mange kommer til å si at de synes det er greit - selvom de kanskje gjør det...
 
For meg var dette å snu en tråd fra tidligere i dag... De fleste har vel fordommer på en eller annen måte. Men, å tydelig fronte dem og sette seg på en pidestall i forhold til resten av verden, er faktisk ikke greit. Hvis man tror man er bedre enn alle andre, kommer man til å ende opp temmelig ensom.
 
jeg prøver alt jeg kan å fortelle og vise T at verden ikke er sort-hvit, og at alle mennesker er forskjellige, oppfører seg forskjellige og lever forskjellig.. Lærer han også at selv om vi er forskjellige så skal man ikke akseptere alt.
Spiller mye på empati, og stiller han spørsmål som "syns du det ville vært greit om.." "hvordan tror du at du hadde følt om..."
Da håper jeg at han reflekterer over handlinger og ytringer...
 
jeg er VELDIG forsiktig med FORdommer, men, når jeg først kjenner noen som jeg har formeninger om så holder jeg det for meg selv dersom det er ting jeg ikke føler jeg bør ta opp med dem. fordommer er jo når man dømmer noen uten å kjenne dem. det syns jeg ikke noe særlig om, og prøver heller å finne naturlige forklaringer på ting jeg ser foreldre gjør som er underlige
 

 
 
 
jeg har negative holdninger til noen former for barneoppdragelse ja.
men fordommer mot visse typer mennesker som personer, bare pga en eller få (av mange) sider/egenskaper de har nei.
jeg er veldig forsiktig med å ikke snakke stygt om andre foran barnet mitt.
 
Tenker av og til,korleis skal en klare og lære unger at en skal respektere at vi alle er ulike og må godta det.. Når en av og til høyre korleis voksne snakker om andre mens barna står og høyre på.

Men korleis foreldre oppdrar ungene sine synst eg ikkje en alltid skal legge seg borti og ha så mykje med og gjere.
Legger meg ikkje borti korleis foreldre oppdrar ungene sine (utenom den eine tingen som står ovenfor)...
 
Nei!

Siden jeg er mamma til et noe annerledes barn, har jeg lært meg på godt og vondt at verden ikke er helt firkantet. Jeg bruker virkemidler i oppdragelsen som ikke er så vanlig. Jeg prøver, feiler, finner tiltak som funker, tiltak som går på tryne. Jeg brøler av og til, jeg gråter, ler, smiler, roser og berømmer, setter inn konsekvenser når det er nødvendig og prøver å lære han de sosiale kodene han ikke skjønner selv. Jeg er MAMMA på godt og vondt. Alt jeg gjør er ikke nødvendigvis rett, men det blir for dumt at noen skal dømme meg for at jeg prøver så forbannet hardt!

Jeg godtar forresten også at min sønn brøler til meg, hvis det er det som skal til for at han letter trykket. Så er det helt ok!

Tro det eller ei, vi løper faktisk ikke rundt som brøleaper her i huset.
Vi er ganske så avbalanserte av oss
 
Mye bra i det du skriver der.
Jeg snakker ikke nedsettende om noen til/med barna... bortsett fra noen Siv´er hit og dit...
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp