Har du et favoritt dikt?

ORIGINAL: *sdh*

I en sal på hospitalet hvor de hvite senger står
lå en liten brystsvak pike mild og god med gyllent hår
Siste vinter den gang sneen smeltet for den milde vind
tentes også håpets stråler i den lille pikens sinn
Alles hjerter vant den lille der hun lå så mild og god
bar sin smerte uten klage som et barn med villig mot
Og hun hviskede til legen da ved hennes seng han sto
får jeg komme hjem til påske skal jeg være riktig god.
Legen svarte henne stille: Nei mitt barn det knapt jeg tror
men til pinse kan det hende du får komme hjem til mor.
Pinsen kom med grønne blader blomster smykket mark og eng
men den lille lå der ennu fengslet til sin sykeseng.
Og når høsten ubarmhjertig knuget hennes spinkle bryst
spørger hun igjennom tårer får jeg komme hjem til jul.
Legen svarer henne ikke, stryker blott det gyldne hår
det er tårer i hans øyne da han vender seg og går.
Og til sist i flokk og følge julens glade budskap kom
og den lilles røst var stille og den sykes seng sto tom.
Bort fra sorg og bort fra klage, bort fra hjemmet og fra mor
er hun draget til Guds fader der hvor ingen sykdom bor.
I sin grav hun trygt må hvile under sneens kolde skjul
endt er nu den lange vinter hun fikk komme hjem til Gud.


Er en lege som har skrevet denne visen/diktet, om en jente han hadde som pasient! Min Mormor leste alltid denne til meg da jeg var liten... Syns den er trist men nydelig


Tårene spruter...!!!
 
Mesteren
Tider er gått over jorden
Slekter er sunket i kne
Men enda steiler i mørket
korsets gustne tre

Hvem skjønte hva mesteren m ente?
Hvem er det som enda forstår
Ropet over en avgrunn
På nitten hundre år?

Gikk hans ensomme stemme
Menneskets øre forbi?
Kunne han tale til oss,
ville han kanskje si:

"Det går to veier på jorden, gledens og smertens vei.
Dere skal velge den første
Den andre valgte jeg.

Mange har gått den før meg.
Mange har segnet i stønn.
Jeg ville være den SISTE lidende menneskesønn.

Skapningens tidløse jammer
Skulle forløses i MEG.
Jeg ville rope til verden:
Gå ikke denne vei!

Følg ikke lidelsens linje gjennom din levende dag -.
Lær av min tornekrone!
Lær av mitt nederlag!

Enhver som går i mitt fotspor skal pinselens torner stikke.
Sandelig sier jeg eder:
Mennesker, følg meg ikke!

Slik som jeg levde livet,
skal det ikke leves.
Det er mitt eneste budskap,
Og alle har hørt det forgjeves!"


André Bjerke

Du må ikke sove, og du skal være tro er andre favoritter som allerede er nevnt.
 
Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite; det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg; hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn
da om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morgenklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite; det er du som gjør din dag og tinning grå
 
Gotta hold on easy as I let you go
Gonna tell you how much I love you
Though you think you already know
I remember I thought you looked like an angel wrapped in pink so soft and warm
You've had me wrapped around your finger since the day you were born

You beautiful baby from the outside in
Chase your dreams but always know the road that'll lead you home again
Go on, take on this whole world
But to me you know you'll always be, my little girl

When you were in trouble that crooked little smile could melt my heart of stone
Now look at you, I've turned around and you've almost grown
Sometimes you're asleep I whisper "I Love You" in the moonlight at your door
As I walk away, I hear you say, "Daddy Love You More"

Your beautiful baby from the outside in
Chase your dreams but always know the road that'll lead you home again
Go on, take on this whole world
But to me you know you'll always be, my little girl

Someday, some boy will come and ask me for your hand
But I won't say "yes" to him unless I know, he's the half
That makes you whole, he has a poet's soul, and the heart of a man's man
I know he'll say that he's in love
But between you and me
He won't be good enough

Your beautiful baby from the outside in
Chase your dreams but always know the road that'll lead you home again
Go on, take on this whole world
But to me you know you'll always be, my little girl


"MY LITTLE GIRL" av Tim McGraw
 
ORIGINAL: *LL*

Ja, mange. Dette f.eks:

Ikkje dytt

Ikkje dytt,
eg må få gå trappa sjøl.
Vil du gå fortare med andre pauser,
så er det greit det.

Ikkje dytt!

Eg må få stå her ei stund,
- kvila, kava, gråta, le.
- Ryggja og setje eine foten ned att på
forrige trinn - kjenna ekstra etter om
eg er ferdig til å gå vidare.

Ikkje dytt!

Det er så vondt å snubla.
Eg gjer det likevel, men då er det på
min måte -
den er tryggast for meg.
Ikkje tru at trappa er lettare å gå
fordi du veit kva neste trinn heiter.

Men det er fint at du vinkar.

Det er trygt å ha deg saman med meg,
for eg leitar etter nokon å halde i.
Fint å ha nokon stødig bak ryggen,
nokon som kjenner trappa.

Det er tungt å gå åleine,
fint å ha deg der, men ikkje dytt! -
Eg kjem i mitt eige ganglag eg.
Det er fint å sjå at andre har kome seg opp.

Eg er i seget,
men ha tolmod med meg!


av Gudrun Lid Sæther


[:(] Dette diktet var på minnesiden til venninna mi som døde for snart 6 år siden. [:(]
I minnestunden sang de også "Eg ser" av Bjørn Eidsvåg. [:(]
 
ORIGINAL: Cinnamon*

ORIGINAL: *sdh*

I en sal på hospitalet hvor de hvite senger står
lå en liten brystsvak pike mild og god med gyllent hår
Siste vinter den gang sneen smeltet for den milde vind
tentes også håpets stråler i den lille pikens sinn
Alles hjerter vant den lille der hun lå så mild og god
bar sin smerte uten klage som et barn med villig mot
Og hun hviskede til legen da ved hennes seng han sto
får jeg komme hjem til påske skal jeg være riktig god.
Legen svarte henne stille: Nei mitt barn det knapt jeg tror
men til pinse kan det hende du får komme hjem til mor.
Pinsen kom med grønne blader blomster smykket mark og eng
men den lille lå der ennu fengslet til sin sykeseng.
Og når høsten ubarmhjertig knuget hennes spinkle bryst
spørger hun igjennom tårer får jeg komme hjem til jul.
Legen svarer henne ikke, stryker blott det gyldne hår
det er tårer i hans øyne da han vender seg og går.
Og til sist i flokk og følge julens glade budskap kom
og den lilles røst var stille og den sykes seng sto tom.
Bort fra sorg og bort fra klage, bort fra hjemmet og fra mor
er hun draget til Guds fader der hvor ingen sykdom bor.
I sin grav hun trygt må hvile under sneens kolde skjul
endt er nu den lange vinter hun fikk komme hjem til Gud.


Er en lege som har skrevet denne visen/diktet, om en jente han hadde som pasient! Min Mormor leste alltid denne til meg da jeg var liten... Syns den er trist men nydelig


Tårene spruter...!!!


Den sang mamma til oss da vi var små! Nydelig, men begynte alltid å gråte!
 
ORIGINAL: Lenore1983

Ingen förstår vart du blev av,
men fast din vagga är en grav,
tror jag du fann en öppen dörr,
som barnen gör,
till rum med änglar att få se,
som lär dig leka, ser dig le.
Oh, om jag kunde vara med!

Det är dig jag älskar,
det är dig jag älskar,
och en gång ska tystnad
ge upp för sång.
Då ska min tunga
få kraft att sjunga
att inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång.

Ingen är vackrare än du,
för du har himmelsklädnad nu
du som är mammas sorg och skatt,
jag ber i natt:
När du hör vita vingars sus,
bed att två änglar tar ditt ljus
ner till min mardröms mörka hus!

Jag vill alltid älska,
jag ska aldrig glömma!
En gång ska tystnad
ge upp för sång.
Då ska min tunga
få ny kraft att sjunga
att inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång.

Bortom allt jag drömt
är du nånstans gömd.
Inte ett enda barn
fick förgäves liv nån gång.

Det är dig jag älskar!
Det är dig jag älskar!
Och en gång ska tårar
ge upp för säng.
Ja, då ska min tunga
få ny kraft att sjunga
att inte ett enda barn
får förgäves liv nån gång.

Carola/Hillestad


Ser du stjernene, liten
Ser du stjernene, liten,
fra der hvor du er?
Ser du månen som speiles i vannet?
Ser du at vi gråter?
Vi har deg så kjær.
Vet du hvor dypt du er savnet?

Fryser du liten - eller har du det godt?
Sprer du tannløse smil over verden?
Er du redd, er du ensom, kanskje savner du oss?
Har du kjærlighet med deg på ferden?

Kjempet du, liten,
før du reiste fra oss?
Fikk du med deg alt det du trengte?
Fikk du omsorg og lykke og kjærlighet nok?
Merker du hvordan vi lengter?

Kan du høre meg, liten?
Når tankene frem?
Kan du gi meg det svaret jeg trenger?
Er du omsvøpt i glede og varme og fred?
I hvile på dunmyke senger?

Elskede unge,
får vi treffes igjen?
Det er blitt så stille her hjemme.
Takk for den tiden vi hadde deg her
for alt det vi aldri skal glemme.

Magdalene Langslet

[:(][:(][:(]
 
ORIGINAL: MorTil2Gull

Når en morgengretten unge slår seg vrang og rekker tunge,
og nekter å ta klær og støvler på.
Når melkeglasset veltes og geitostmaten eltes mellom fingre som er klønete og små.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite; det er du som gjør din dag og tinning grå.

Når skrikinga og skrålet blir litt mer enn du kan tåle,
og du kjefter på en glede og en lek.
Når du har glemt å leve midt i hverdagen og strevet og tålmodigheten din har satt sin strek.

Du er kysten som de engang seiler fra.
Si meg; hvem er stor og hvem er liten da?
Når fremtidshavet ligger som et speil,
så blås din medvind inn i deres seil.

Når lørda`n blir til sønda`n, du ber en stille bønn
da om at unga ikke våkner klokka fem.
Men Vårherre kan`ke love at du skal kunne sove
når to små kommer inn med morgenklem.

Så husk at denne dag må du ta vare på.
Den forsvinner mellom fingra dine nå.
Engang vil du savne slitet
Da er det for sent å vite; det er du som gjør din dag og tinning grå


Det åpna jeg personalmøte med en gang på jobb ( bhg )
Syns det er søtt!
 
ORIGINAL: nygarda

Det hender du blir lei deg,
Fordi jeg er så liten,
Jeg setter merker alle steder
Og gjør deg ganske sliten

...Men hver dag blir jeg større
Ja, en dag blir jeg stor,
Og alle mine avtrykk
Blir bare svake spor

Her er mitt lille avtrykk
Så du kan huske og forstå
hvor søte hender jeg hadde
den gang de var små

-----

Og så er det et mammadikt til som jeg elsker, som jeg tror jeg har lest her tidligere. Men nå finner jeg det ikke igjen.... [&:]


Elsker det diktet. får tårer i øyene hver gang.
 
ORIGINAL: *naftaline*

ORIGINAL: *LL*

Dette er også så fint...

- Elsker deg for alltid-

En mor holdt det nyfødte barnet sitt.
Sakte vugget hun det frem og tilbake,
tilbake og frem, frem og tilbake.
Og mens hun holdt han, sang hun

Jeg er glad i deg for alltid
og vil alltid like deg.
Så lenge som jeg lever,
vil jeg alltid elske deg.

...



Og der ble jeg med i sippekoret.. [:D]

 
mayday (Lars Saabye Christensen)

så mange menn med mobiltelefon
har jeg aldri sett
de står jo nesten på hvert hjørne nå
i portrom
på holdeplasser
de sitter i kafeteriane
og under trærne
i parken

det ser ut som om de holder
en teddybjørn
tett inntil kinnet
og tror at den forstår
alt det de sier

men jeg må jo gå ut fra
at de snakker med noen

noen ganger lurer jeg på
om de ringer til hverandre

det tviler jeg på

det er nesten for vakkert
til å være sant
 
ORIGINAL: *Fernet*

jepp!

Men det er nok ikke den type dikt som du vil like[:D]

Du må ikke sove!

Jeg våknet en natt av en underlig drøm,
det var som en stemme talte til meg,
fjern som en underjordisk strøm -
og jeg reiste meg opp: Hva er det du vil meg?
- Du må ikke sove! Du må ikke sove!
Du må ikke tro, at du bare har drømt!

Igår ble jeg dømt
I natt har de reist skafottet i gården.
De henter meg klokken fem imorgen!

Hele kjelleren her er full.
og alle kaserner har kjeller ved kjeller.
Vi ligger og venter i stenkolde celler,
vi ligger og råtner i mørke hull!

Vi vet ikke, hva vi ligger og venter,
og hvem der kan bli den neste, de henter.
Vi stønner, vi skriker - men kan dere høre?
Kan dere absolutt ingenting gjøre?

Ingen får se oss.
Ingen får vite, hva der skal skje oss.
Ennu mer:
Ingen kan tro, hva her daglig skjer!

Du mener, det kan ikke være sant,
så onde kan ikke mennesker være.
Der finnes da vel skikkelig folk iblant?
Bror, du har ennu meget å lære!

Man sa: Du skal gi ditt liv, om det kreves.
Og nu har vi gitt det - forgjeves, forgjeves!
Verden har glemt oss! Vi er bedratt!
Du må ikke sove mer i natt!


Du må ikke gå til ditt kjøpmannsskap
og tenke på hva der gir vinning og tap!
Du må ikke skylde på aker og fe
og at du har mer enn nok med det!


Du må ikke sitte trygt i ditt hjem
og si: Det er sørgelig, stakkars dem!
Du må ikke tåle så inderlig vel
den urett som ikke rammer deg selv!
Jeg roper med siste pust av min stemme:
Du har ikke lov til å gå der å glemme!

Tilgi dem ikke; de vet hva de gjør!
De puster på hatets og ondskapens glør!
De liker å drepe, de frydes ved jammer,
de ønsker å se vår verden i flammer!
De ønsker å drukne oss alle i blod!
Tror du det ikke? Du vet det jo!

Du vet jo, at skolebarn er soldater,
som stimer med sang over torv og gater,
og oppglødd av mødrenes fromme svik,
vil verge sitt land og vil gå i krig!

Du kjenner det nedrige folkebedrag
med heltemot og med tro og ære -
du vet, at en helt, det vil barnet være.
du vet, han vil vifte med sabel og flagg!

Og så skal han ut i en skur av stål
og henge igjen i en piggtrådvase
og råtne for Hitlers ariske rase!
Du vet, det er menneskets mening og mål!

Jeg skjønte det ikke. Nu er det for sent.
Min dom er rettferdig. Min straff er fortjent.
Jeg trodde på fremgang, jeg trodde på fred,
på arbeid, på samhold, på kjærlighet!
Men den som ikke vil dø i flokk
får prøve alene, på bøddelens blokk!

Jeg roper i mørket - å, kunne du høre!
Der er en eneste ting å gjøre:
Verg deg, mens du har frie hender!
Frels dine barn! Europa brenner!

Jeg skaket av frost. Jeg fikk på meg klær.
Ute var glitrende stjernevær.

Bare en ulmende stripe i øst
varslet det samme som drømmens røst:
Dagen bakenom jordens rand
steg med et skjær av blod og brann,
steg med en angst så åndeløs,
at det var som om selve stjernene frøs!

Jeg tenkte: Nu er det noget som hender. -
Vår tid er forbi - Europa Brenner!

Diktet er fra mellomkrigstiden og skrevet av Arnulf Øverland.Synes han advarer så engasjerende mot nazismen.Og det er så artig måte han skriver i to nyanser.


Samme her, fantastisk dikt som berre har svidd seg fast siden eg hørte det første gang!!
 
Gleda er mest alt for stor til å bera.

Hei, vesle unge, velkommen til jord!

Ubrukt er livet ditt, opa ligg verda,

ventar, og gler seg til dine spor.
ORIGINAL: StinkiStini

ORIGINAL: Kineblomst

En sorg i hjertet. 
                                 
Fly bort du lille sommerfugl
du vesle sørgekåpe,
og finn deg nå en vakker blomst
mens tåre blir til dråpe.
En sorg i hjertet har jeg nå
men takker for de minner.
Den tid vi sammen med dem fikk
de aldri helt forsvinner.
Så fly på lette vinger du
inn i den lyse dagen.
for jeg vil bare gråte litt,
i solen her i hagen.
 
Jeg ber deg hilsen bringe til
dem jeg så sårt nå savner.
En hilsen i fra lille meg
som minnene omfavner.



[:(] fint!

Nydelig [:(]
 
To lyseblå små barnesko

To lyseblå små barnesko
står ensomt blandt noe rot.
De står alene for seg selv
og savner barnets fot.

De står så ensomt og lengter,
tilbake til den gang
da barnets føtter var der
med lek og liv og sang.

De husker stilt tilbake
da barnet dro sin vei.
De ville så gjerne rope,
hei, barn du glemte meg

Det var vist veldig varmt der
og menn som skrek i kor.
Achtung, achtung, mein Führer
og ovnen var så stor.

Nå står de helt alene
synes alle var for raske.
De fikk jo aldri sagt adjø
før barnet ble til aske.

To lyseblå små barnesko
de tenker på den gang.
Da livet kun var latter
og lek og barnesang.
 
Siden jeg sletta meg siden sist må jeg legge inn dette igjen...

Ble visstnok funnet i skuffen til en eldre dame etter hennes død.
Hun ble nok oppfattet som en sur pasient...



Hva ser du søster….
Hva ser du søster i din stue?
En gammel, sur og besværlig frue,
usikker på hånden og fjern i blikket,
litt griset og rotet hvor hun har ligget.
Hun snakker høyt, men hun hører deg ikke,
hun sikler og hoster, har snue og hikke.
Hun takker deg ikke for alt det du gjør,
men klager og syter, har dårlig humør.
Er det hva du tenker? Er det hva du ser?
Lukk øynene opp og SE – der er mer!
Nå skal jeg fortelle deg hvem jeg er,
den gamle damen som ligger her.
Jeg er pike på 10 i et lykkelig hjem
med foreldre og søsken – jeg elsker dem!
Jeg er ungmø på 16 med hjerte som banker
av håp og drøm og romantiske tanker.
Jeg er brud på 20 med blussende kinn.
Jeg er mor med små barn, jeg bygger et
hjem,
mot alt som er vondt vil jeg verne dem.
Og barna vokser med gråt og med latter.
Så blir de store, og så er vi atter
to voksne alene og nyter freden
og trøster hverandre og deler gleden
når vi blir femti og barnebarn kommer
og bringer uro og latter hver sommer.
Så dør min mann, jeg blir ensom med
sorgen
og sitter alene fra kveld til morgen,
for barna har egne barn med hjem
det er så mye som opptar dem.
Borte er alle de gode år,
de trygge, glade og vante kår.
Nå plukker alderen fjærene av meg.
Min styrke, mitt mot, blir snart tatt fra
meg.
Ryggen blir bøyd og synet svikter –
jeg har ikke krefter til dagens plikter.
Mitt hjerte er tungt og håret grått.
Med hørselen skranter det også smått.
Men inne bak skrøpeligheten finnes
det ennå så meget vakkert og minnes;
barndom, ungdom, sorger og gleder,
samliv, mennesker, tider og steder.
Når alderdomsbyrdene tynger meg ned
så synger allikevel minnene med.
Men det som er aller mest tungt å bære
er det at EVIG kan INGENTING være!
Hva ser du søster? – En tung og senil
og trett gammel skrott? – Nei.
Prøv en gang til!
Se bedre etter – alt som du kan finne;
et barn, en brud, en mor, en kvinne!
Se meg som sitter der innerst inne!
Det er MEG du må prøve å se – og finne!
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp