Har du barn?

Jeg tok utgangspunkt i min siste her [:-]!  Det var en slitsom tid [8|] Hun var veldig urolig, sov lite, gråt mye og
jeg hadde for lite melk. Men kun de første månedene, når jeg skjønte hva hun trengte av melk og
soverutiner gikk alt så mye bedre, ca 3 mnd!
 
MEEN da storebror ble født (7 år før) var alt faktisk rosenrødt, og ikke noe mas med noe, hadde plenty
med melk, han skrek EN gang som baby, det var noen timer etter en vaksine! (ikke tull engang).
 
Derfor var sjokket stort, når jeg fikk en baby fra en annen planet!!! De er fortsatt verdens to mest
forskjellige søsken tror jeg [8D]
 
Den første tiden vil jeg ikke tenke på engang! Det var grusomt!

Melk som aldri kom, melkeallergi, gråt, gråt, gråt og gråt! Men nå går det veldig bra! [:D]
 
Vet ikke helt hva jeg ska svare jeg.. Me førstemann, var det ett lite helvete.. Han sov aldri å ikke mer enn en time av gangen, han brukte puppen som smokk , å som 17 åring, skjønte jeg rett å slett ikke at rutiner var tingen.....

Me siste var alt faktisk rosenrødt, frem til jeg mista melka etter 3 mnd, det var ett lite nedelag.
 
De første mnd var slitsomme..
 
Født 3 mnd prematur.
Mammaen og pappaen var redde, nervøse, i sorg over tvillingbror som døde, stresset, planla begravelse for tvillingbror, slitne av pumping hver 3.time....osv...
Tiden på nyfødtintensiven var STRESS!  Men har selvfølgelig gode stunder også innimellom.
 
Kom hjem 2 mnd gammel. Helt pyton.. begynte med gulp som satt seg fast og ikke fikk puste. jeg måtte suge det opp..  Jeg fikk brystbetennelse nr 3 samme kveld..
Fortsatte meg voldsomme gulpinger, og plutselige pustestopper (måtte ha konstant overvåkning for plutselig pustet hun ikke.)
Lagt inn igjen, undersøkt. Fant kumelk-protein-intoleranse, kraftig refluks. 
Kom hjem igjen med apne-monitor og medisiner , vi slappet av littepitt..
Fortsatte med gulpingene og puste-stoppene..    Fikk kolikk....
 
5 mnd gammel var første gangen vi opplevde en dag uten NOE vondt!!   Da var puste-stoppene over, gulpingen mindre, riktig type medisin på plass, og riktig type mme på plass, kolikken over...
 
DA ble ting litt mer rosenrødt. :) 
 
Håper at på netsemann nå så blir det rosenrødt fra starten av!!
 
[:)]Når han kom seg ut fra nyfødtintensiven,og ble mitt barn i stedet for sykehuset sitt- så var det vidunderlig og fantastisk!! En rolig baby som var glad i pupp og glad i å sove. Ammingen var totalt uproblematisk,og husarbeid ga jeg pokker i!(Med minsten altså.)
 
Første 2 ukene var kos, han sov og jeg var uthvilt...

Den dagen han bikka 2 uker skreik han i nesten 3 mnd'er ! Jeg synest den første tiden var grusom..Og jeg fikk f.depresjon..Synest fortsatt ikke at alt er helt rosenrødt, og nå er han snart 9 mnd'er !
 
syntes alt var problemfritt og rosenrødt begge gangene jeg[:)]
 
Jeg syns den første tiden med tvillingene var alt annet enn rosenrød [:o] Husker fint lite fra denne tiden egentlig... bare at det gikk i ett med amming, pumping, soving, grining....
 
nå er de snart 2 og det er ikke lenge siden jeg begynte å synes det er GØY å være mamma ( yupp- shoot me...)
 
ORIGINAL: alltidlente

Jeg syns den første tiden med tvillingene var alt annet enn rosenrød [:o] Husker fint lite fra denne tiden egentlig... bare at det gikk i ett med amming, pumping, soving, grining....

nå er de snart 2 og det er ikke lenge siden jeg begynte å synes det er GØY å være mamma ( yupp- shoot me...)


Jeg skyter deg IKKE ! [;)] Jeg synest fortsatt ikke det er så kos å være mamma som alle skal ha det til..
 
ORIGINAL: Ashtrey !

ORIGINAL: alltidlente

Jeg syns den første tiden med tvillingene var alt annet enn rosenrød [:o] Husker fint lite fra denne tiden egentlig... bare at det gikk i ett med amming, pumping, soving, grining....

nå er de snart 2 og det er ikke lenge siden jeg begynte å synes det er GØY å være mamma ( yupp- shoot me...)


Jeg skyter deg IKKE ! [;)] Jeg synest fortsatt ikke det er så kos å være mamma som alle skal ha det til..

 
GODT å høre at det finnes andre [:)]
 
min første tid med mitt første barn vil jeg si var ganske så ille egentlig.
 
- jeg fikk ikke til amminga
- jeg måtte opp flere ganger om natta å pumpe selv om ungen sov.
- jeg måtte gå med hånduker i bhn fordi jeg hadde så mye melk
- når unge ikke sov så var det et hyl å skrik uten like
- jeg ble sinnsykt utbrendt da jeg omentrent var alenemor det førte året !
 
når jeg tenker på alt så var det ikke så ille som jeg skal ha det til, men det var veldig tøft, jeg var 16 å hadde aldri vært i nærheten av en baby før.
 
Må dele det opp i tre...
 
Med nr 1: Det hele gikk veldig fint untatt at jeg fikk store problemer med sovingen hans. Han sovnet aldri alene...måtte nesten riste han i søvn(brukte altså vognen på dagtid) og om natten sovnet han ved puppen...veldig slitsomt siden jeg amma til han var 15 mnd...
 
Nr2: Hadde en liten fødselsdeprisjon men den gikk over. Resten av tiden gikk fint når man kom inn i rutinene.
 
Nr3: En stor overgang men når jeg fikk rutinene på plass så gikk alt kjempe fint.
 
For meg har jeg lært av mine feil som jeg gjorde med førstemann og hadde aldri problemrer med søvnen til de to andre som jeg hadde med han eldste.
 
overgangen fra 0-1 unge var tøff, men fin. Fra 1 til 2 har nesten vært knirkefritt!
 
Jeg synes den første tiden var grusom. Hadde verdens snilleste unge, hun var prematur og sov stort sett hele dagen, først etter flere uker hun begynte å gråte, samt få magevondt.

Alltidlente og Ashtrey, takk, dette trengte jeg å høre [:)]
 
Grusomt og forferdelig.. fikk gode 6 mnd før det begynte å bli litt fint å være mamma..
Nå elsker jeg det (noen ganger iallefall :-D)
 
ORIGINAL: alltidlente

Jeg syns den første tiden med tvillingene var alt annet enn rosenrød [:o] Husker fint lite fra denne tiden egentlig... bare at det gikk i ett med amming, pumping, soving, grining....

nå er de snart 2 og det er ikke lenge siden jeg begynte å synes det er GØY å være mamma ( yupp- shoot me...)


Godt jeg ikke er alene. Har det fortsatt slik et jeg gleder meg til det er mandag [8|]
 
Syns i grunn det var gansle tungt, selv om jeg også likte det..
Tiden som småbrnsmor har vært preget av ekstremt lite søvn, MYE sykdom og mange bekymringer..
Føler meg ennå ikke helt ovenpå, men mye av det har nok med søvn å gjøre!

Jeg har funnet ut at jeg er egentlig ikke noe spedbarnsmor, syns spedbarnstiden er slitsom og tung.
Glad for at jeg er i jobb nå, og barna i bhg [:)]
Da har vi det mye bedre alle mann [:)]
 
Hadde egentlig ingen startproblemer. Eneste jeg ikke likte så veldig godt var at Eskil ville sove på dagen - gjerne hele dagen, og når natta kom ville han være våken helt til klokka 4. Og - all skyld på meg - jeg sov ikke på dagtid når han gjorde det, så da ble jeg veldig sur å grinete når natta kom og han ikke ville sove. Men varte vel bare i max 2 uker, så fant han ut at han også ville sove på natta [:)] Og i 2 uker etter det slet han litt med luft i magen, fikk det ikke ut uten hjelp, men med fenikkelte og massasje ble det mye bedre! Jeg hadde ikke barseltårer engang... Tror jeg gråt bittelitt på sykehuset en dag, og det var bare fordi at ungen min var så fin [8D] hehe
Var nok jeg personlig som måtte ha den største innkjøringen - var så utrolig uvant å ha en som var avhengig av meg... Og at jeg hadde så liten tid til meg selv - fikk jo nesten ikke tid til å spise mat engang. [:-]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp