Du bruker en utdatert nettleser. Det kan hende den ikke viser dette eller andre nettsteder riktig. Du bør oppgradere eller bruke et alternativ nettleser.
Har alltid ønsket meg barn, men ikke alene(min oppvekst). Så jeg ventet til jeg møtte en partner som også ønsket seg barn, og det var avklart at vi ønsket oss barn før vi ble kjærester.
Nei, var en periode hvor det å få barn fremstod som ekstremt skremmende. Endra seg sakte men sikkert med alderen, aner ikke hvorfor. Biologien som kicka inn?
Jeg tenkte at jeg aldri skulle ha barn frem til jeg var ca 20. Hadde ei vennine som fikk barn da og jeg var i et fast forhold, så da fikk jeg plutselig lyst på barn likevel. Ventet noen år før vi begynte å prøve da
Nei, jeg har egentlig sagt at barn ikke er så viktig for meg. Mannen derimot ville ha barn. Jeg hadde ikke fått noe mer lyst på når vi begynte å prøve heller, men tenkte bare at jeg aldri kom til å bli klar uansett.... nå er nr 1 her, og skulle gjerne hatt mange flere barn
Men jeg mener fortsatt at livet hadde vært bra uten barn også! Det hadde bare vært annerledes!
Nei, har aldri hatt noe barneønske. Ikke samboer heller. Så ble det en uplanlagt graviditet og hadde ingen god grunn til å ta abort, så da fikk det stå til. Kunne aldri sett for meg et liv uten han nå, men kunne fint levd uten et barn også
Nei, aldri. Aldri sett på meg selv som morsemne, jeg har vært i ganske motsatt ende av skalaen og før jeg fikk førstemann var jeg fullstendig allergisk mot barnegråt. Fikk helt frynsete nerver av det!
Men så ble jeg gravid da, og hadde ikke noe valg Sånn gikk det til!
Skulle absolutt ikke ha barn. Men plutselig, etter jeg hadde funnet mannen min, fant jeg også ut hva som er viktig i livet. Og da ble ønsket om barn veldig stort. Har et barn nå, håper på fler i framtida
Har aldri vært bastant på at jeg ikke skulle ha barn, men har heller aldri hatt et sterkt ønske om å få barn. Måtte ta stilling til det når vi ble gravid og har no lille på 3,5 måned. Men det holder med et barn [emoji4]