Har det gått opp for deg?

[1+1]

Hei!

Jeg er andregangs, og selv om dette er helt utrolig og jeg stadig sier til megselv "du er gravid", så klarer jeg ikke helt forstå det. Med førstemann var jeg helt på styr, tenkte ikke på annet og det kom en reaksjon med en gang. Jeg var galen etter å dele nyheten og ville kun snakke om graviditeten. Oppslukt, med andre ord. Nå er det helt annerledes. Vi har prøvd i 10 måneder og selv om jeg nå er overlykkelig, går det liksom ikke inn Vanskelig å forklare, men noen som kjenner seg igjen?

 

[MammatilT]

Jaa, har det på akkurat samme måte! Håper jeg klarer å tro mer på det etter ul neste uke;p

 

[Terne]

Andregangs her også men det har vel gått inn... Er ikke så sprekkeferdig etter å si det som sist

 

[KTME]

Skjønner veldig godt hva du mener. Jeg er også andregangs, og denne gangen går det bare ikke opp for meg.
Går og venter på litt symptomer som kanskje vil gjøre det mer virkelig (hadde ikke mye sist da, så blir spennende å se).

 

[Pita]

Helt enig! Det er litt uvirkelig, jeg er ikke helt på styr som jeg var forrige gang, men mer "jøss, kan det være sant?" Håper tidlig UL om to uker kan hjelpe.

 

[1+1]

Godt det ikke bare er meg! Føler liksom jeg burde være gladere, så klart er jeg glad, men skjønner det som sagt ikke helt enda.

I morgen skal jeg dele nyheten med ei venninne, som har vært støttende gjennom hele prosessen. Håper det hjelper på ;-) Skal pakke inn EL-testene, gi dem til henne og si hun kan få dem da jeg ikke trenger dem lengre Hun sa nemlig at "hvis dere får positiv test, kjører vi på". Gleder meg til det!

 

[Maje-Mor]

Kjenner meg veldig godt igjen. Første gang var det "Gravid!" jeg tenkte på hele tida, måtte bare fortelle det med en gang, var helt oppslukt i bøker, nettsider og alt som hadde med graviditet og fødsler å gjøre. Denne gangen er det mye roligere, og jeg tar meg sjøl i å glemme det ganske ofte. Denne gangen tenker jeg også litt over at det jo faktisk kan gå dårlig, sist bekymra jeg meg ikke noe over det.

 

[1+1]

Det er som jeg skulle skrevet det selv. Vi har prøvd så lenge og har lenge tenkt: "Den dagen jeg får positiv test, kommer jeg til å hyl grine" Det var ikke reaksjonen som kom. Hvinte av lykke, men etter det har livet gått videre. Glemmer det selv Gleder meg til mage, spark og alt som vil virkeliggjøre den fantastiske hendelsen

 

[Hede]

Jeg opplevde å få litt angst i dag! Tror det faktisk gikk litt opp for meg da... Er førstegangsgravid, så tanker som "er jeg klar for dette?!" "Kommer jeg til å bli en god mor?!" "Har vi god nok økonomi?!" Osv okkuperte hodet mitt i noen timer frem til samboer fikk beroliget meg! Jeg gleder meg masse! Men vær så snill å si at de bekymringene er helt normalt? Har vært på kanten til å gråte i hele dag.. Haha!

 

[mari1976]

Jeg klarer nok ikke helt å ta det innover meg før etter ul. Var sånn sist og.

 

[Orkidee]

Hei!

Jeg er andregangs, og selv om dette er helt utrolig og jeg stadig sier til megselv "du er gravid", så klarer jeg ikke helt forstå det. Med førstemann var jeg helt på styr, tenkte ikke på annet og det kom en reaksjon med en gang. Jeg var galen etter å dele nyheten og ville kun snakke om graviditeten. Oppslukt, med andre ord. Nå er det helt annerledes. Vi har prøvd i 10 måneder og selv om jeg nå er overlykkelig, går det liksom ikke inn Vanskelig å forklare, men noen som kjenner seg igjen?

Veldig enig.. Dette er vår første og jeg er skrekkeslagen etter en MA i vinter.. Føler meg ikke gravid heller.

 

[gulblomst]

samme her! helt vilt, glemmer det liksom noen ganger! skal på firmafest idag og mannen sider; "ikke kom hjem full vær så snill". tok mer enn 3 sek før jeg bare "! ja men det kan jeg jo ikke" haha X)

 

[Elledille]

Jeg opplevde å få litt angst i dag! Tror det faktisk gikk litt opp for meg da... Er førstegangsgravid, så tanker som "er jeg klar for dette?!" "Kommer jeg til å bli en god mor?!" "Har vi god nok økonomi?!" Osv okkuperte hodet mitt i noen timer frem til samboer fikk beroliget meg! Jeg gleder meg masse! Men vær så snill å si at de bekymringene er helt normalt? Har vært på kanten til å gråte i hele dag.. Haha!

Kjenner igjen de tankene fra førstemann, og har hatt en lite snev av angst denne gang også. Heldigvis har vi 8 måneder på oss til å omstille hodet og forberede oss

 

[Hede]

Kjenner igjen de tankene fra førstemann, og har hatt en lite snev av angst denne gang også. Heldigvis har vi 8 måneder på oss til å omstille hodet og forberede oss

Det er godt å høre! haha ja gudsjelov!!

 

[1+1]

Jeg opplevde å få litt angst i dag! Tror det faktisk gikk litt opp for meg da... Er førstegangsgravid, så tanker som "er jeg klar for dette?!" "Kommer jeg til å bli en god mor?!" "Har vi god nok økonomi?!" Osv okkuperte hodet mitt i noen timer frem til samboer fikk beroliget meg! Jeg gleder meg masse! Men vær så snill å si at de bekymringene er helt normalt? Har vært på kanten til å gråte i hele dag.. Haha!

Tror heller det er unormalt å ikke ha de tankene Tenker at det er en del av forberedelsestida, og se for seg ulike senario for å bli kjent med tanken og trygg på situasjonen Dette kommer til å gå så bra skal du se <3

 

[Hede]

Tror heller det er unormalt å ikke ha de tankene Tenker at det er en del av forberedelsestida, og se for seg ulike senario for å bli kjent med tanken og trygg på situasjonen Dette kommer til å gå så bra skal du se <3

Takk for betryggende ord Jada, det gjør nok det! Dere er så gode!

 

[Maje-Mor]

Jeg opplevde å få litt angst i dag! Tror det faktisk gikk litt opp for meg da... Er førstegangsgravid, så tanker som "er jeg klar for dette?!" "Kommer jeg til å bli en god mor?!" "Har vi god nok økonomi?!" Osv okkuperte hodet mitt i noen timer frem til samboer fikk beroliget meg! Jeg gleder meg masse! Men vær så snill å si at de bekymringene er helt normalt? Har vært på kanten til å gråte i hele dag.. Haha!

Helt normalt, og sikkert bra også tenker jeg. Med min første hadde jeg ikke sånne tanker i det hele tatt, tenkte ikke over at noe kunne bli vanskelig, tok for gitt at det her kommer vi til å fikse supert. Så å si helt bekymringsfritt svangerskap. Det var først etter fødsel at alt ansvar og alvor virkelig gikk opp for meg, og jeg følte meg skikkelig mislykka og var bekymra for hvordan alt skulle gå - gråt fordi jeg ikke klarte å se for meg hvordan jeg skulle klare å arrangere ettårs-dag for eksempel. Tror det er bra å ha kjent litt på de følelsene litt FØR man sitter der med den lille babyen også, blir kanskje ikke så voldsomt da..?

 

[Pita]

samme her! helt vilt, glemmer det liksom noen ganger! skal på firmafest idag og mannen sider; "ikke kom hjem full vær så snill". tok mer enn 3 sek før jeg bare "! ja men det kan jeg jo ikke" haha X)

Haha Samme her. Var på vei til å kjøpe inn vin i stad, for å kose meg mens mannen er borte i helga, så gikk det plutselig opp for meg...

 

[Overrasket•mamma•til3]

Det det har vel ikke gått helt opp for meg nei.. Halvannen uke siden vi fant det ut, og jeg tar meg fremdeles i å tenke "jeg er jo gravid..!" Det har vært en liten bølgedal å finne ut av det, da det kom som en overraskelse, og ikke var særlig planlagt. Vi har jo solgt unna alt som er av babyutstyr nå i vår
Mange tanker som flyr igjennom hodet iløpet av dagen, men det synker vel inn tilslutt
Kjenner at jeg ikke har det store behovet for å rope det ut til alle denne gangen heller, mulig fordi vi trenger tid på å fordøye det selv før vi deler det med andre

 

[Hede]

Helt normalt, og sikkert bra også tenker jeg. Med min første hadde jeg ikke sånne tanker i det hele tatt, tenkte ikke over at noe kunne bli vanskelig, tok for gitt at det her kommer vi til å fikse supert. Så å si helt bekymringsfritt svangerskap. Det var først etter fødsel at alt ansvar og alvor virkelig gikk opp for meg, og jeg følte meg skikkelig mislykka og var bekymra for hvordan alt skulle gå - gråt fordi jeg ikke klarte å se for meg hvordan jeg skulle klare å arrangere ettårs-dag for eksempel. Tror det er bra å ha kjent litt på de følelsene litt FØR man sitter der med den lille babyen også, blir kanskje ikke så voldsomt da..?

Uff det hørtes ut som en fryktelig vond opplevelse, kjære deg jaaa altså jeg tar heller de tankene og bekymringene nå, enn å plutselig få alt etter at lille nurk har kommet til verden!