Har dere

R

RalkattLia

Forumet er livet
Ja har dere den store deilige baby kriblinga...?? Når dere ser en nyfødt baby eller hører om noen som får så blir dere helt dårlige og gleder dere mer en noe annet...Og om dere er på besøk hos noen klør det i fingra etter og få holde babyen og kose med det???
 
 
Jeg var sånn før, men nå er følelsen heeelt borte...Håper inderlig den kommer tilbake ellers kan det bli en festlig barseltid...hehe...
 
Ser jeg en nyfødt baby eller baby syntes jeg ingen igrunn er noe som helst søte og får heller ikke lyst til og se noe mer på dem eller holde dem....Interessen er rett og slett bare borte...
 
Kan se på baby klær uten og føle eller glede meg på noe som helst måte...
 
Men ser jeg babyen min på ul kan jeg gjerne felle noen tårer av og se at han har det fint...Like lettet hver gang over at han har det bra liksom...Men mer en det bryr jeg meg ikke...
 
Er det bare meg eller er det flere som venter på den kriblinga??
 
Nei. Jeg har ikke den, og det skremmer meg litt. Har frem til nå takket nei når noen spør meg om å holde babyen deres feks. Når vi har vært på UL har jeg aldri kjent den helt store WOW følelsen.. Jeg kjenner jeg er takknemlig for at alt ser bra og velskapt ut, men aldri noe tårer, aldri noe store greier inni meg. Kjenner det heller ikke når jeg ser på babyting, og føler at shoppingen nesten er mer ork og så mange tusen blir brukt... Og de følelsene skremmer meg [8|]
 
du er ikke alene der nei.
jeg venter i spenning på den følelsen. men regner med den kommer før eller siden [8|]
 
Jeg har helt siden jeg var lita jente drømt om den dagen jeg selv får barn ..... Så jeg lengter masse til å få lille gutt i armene mine, kose me han, lukte på han og bare være nær han [:D][:D]

Ikke alltid jeg blir sånn rundt andre sine barn... selv om de er søte osv....Er nok helt spesielt å få en som er JEG har laget å båret på selv i 9 mnder [:D] Men jeg nyyyyter virkelig tiden nå før han kommer, har ikke hastverk....

Men dette er jo den 4 ungen din... kanskje derfor? men er jo uansett helt normalt, det samme som å ikke føle lykke før etter uker/mnder etter babyen er født...
 
Kommer og går. Merker jeg har det mer nå enn da jeg gikk med Ask.
Nå vet jeg hva jeg går til og alt jeg har å glede meg over.
Men jeg er nok ikke helt der nei. At det er kribbling osv.

Med Ask var det veldig lite egentlig. Gledet meg selfølgelig. Men var fortsatt ikke konstant i lykkerus.
Da han kom i armene mine for første gang var det pur lykke uten tvil.
Trodde aldri jeg kunne bli så .. ja... jeg vet ikke. Det er utrolig vanskelig å beskrive.
Når jeg tenker tilbake på det øyeblikket gleder jeg meg masse.
Gleder meg meg til fødselen først og frems. Den følelsen.. Og se jenta vår <3
 
ORIGINAL: Knertina og ungene

Med Ask var det veldig lite egentlig. Gledet meg selfølgelig. Men var fortsatt ikke konstant i lykkerus.
Da han kom i armene mine for første gang var det pur lykke uten tvil.
Trodde aldri jeg kunne bli så .. ja... jeg vet ikke. Det er utrolig vanskelig å beskrive.

Dette var en veldig lettelse for meg å lese [:)] Takk for at du delte!
 
ORIGINAL: Fly

Nei. Jeg har ikke den, og det skremmer meg litt. Har frem til nå takket nei når noen spør meg om å holde babyen deres feks. Når vi har vært på UL har jeg aldri kjent den helt store WOW følelsen.. Jeg kjenner jeg er takknemlig for at alt ser bra og velskapt ut, men aldri noe tårer, aldri noe store greier inni meg. Kjenner det heller ikke når jeg ser på babyting, og føler at shoppingen nesten er mer ork og så mange tusen blir brukt... Og de følelsene skremmer meg [8|]


Det er en helt vanlig følelse =)
Mange får ikke mammafølelsene før de holder sine barn for første gang.
Og flere må ha litt tid til å bli kjent med barnet sitt.
Det er vanlig det også, og ikke noe galt i det heletatt =)
 
Har heller ikke den følelsen nei.... Men hadde ikke det sist heller, så er ikke særlig bekymra[:)] Vet hvor godt det blir når han kommer, mammahjertet skal vokse seg enda større
 
For det meste gleder jeg meg kjempemye og får en skikkelig god følelse når jeg ser babyer.. Å tenk, om ikke lenge har jeg min lille krabat![;)]
Men er nok en del som ikke får denne følelsen før de har nurket i armene, så det kommer nok hos de fleste tenker jeg![:)]
 
Tja, er ikke så gira på andres unger igrunn. Gleder meg mest til å holde MIN ! [:D] Det er jo noe heeelt annet, og man knytter seg jo til sin egen baby. Kan fint smelte litt når jeg hører babygråt og ser disse her bittesmå når jeg er i byen osv, men ikke sånn at jeg har lyst til å holde dem.. Vil holde miiiiiin [:D]

Eller jo, det var litt spesiellt når jeg satt å matet sønnen til venninnen min for litt siden. Da fikk jeg igjen masse minner fra flasketiden til Elias, den koselige stunden <3 Det var hærlig !
 
Du er nok ikke alene... jeg syns det er så utrolig stas med en 2 åring at små babyer blir nesten litt kjedelige;) hehe
Så har heller ingen behov for å holde og dulle babyer nå.... men blir nok så kos når babyene våre kommer ut:)
 
ORIGINAL: s_lady85

Jeg har helt siden jeg var lita jente drømt om den dagen jeg selv får barn ..... Så jeg lengter masse til å få lille gutt i armene mine, kose me han, lukte på han og bare være nær han [:D][:D]

Ikke alltid jeg blir sånn rundt andre sine barn... selv om de er søte osv....Er nok helt spesielt å få en som er JEG har laget å båret på selv i 9 mnder [:D] Men jeg nyyyyter virkelig tiden nå før han kommer, har ikke hastverk....

Men dette er jo den 4 ungen din... kanskje derfor? men er jo uansett helt normalt, det samme som å ikke føle lykke før etter uker/mnder etter babyen er født...


Slik føler jeg og det [:D] Tror nok dere som ikke kjenner den gleden enda får den når dere får barnet på brystet jeg[:D] (vet det kommer til å være det beste øyeblikket i hele mitt liv)[:D]
 
Ikke overraskende kanskje; Nei!

Ser jeg babyer får jeg panikk inni meg.. [&:]
I går var jeg hos min beste venninne.. Hun har en 7 mnd gammel baby, og jeg holdt han jo flere ganger såklart.. Han er en superskjønn gutt, og tidligere har jeg elsket å styre med han, men denne gangen var det rett og slett tomt og ubehagelig.. [&:] (sorry vennen, ikke vondt ment.. [&o])
 
Jeg har i alle år vært panisk opptatt av babyer.... Har vært sånn siden jeg var bitteliten....
Var det f.eks en baby i et selskap jeg var i, var jeg ikke til å snakke til.... Hadde 100% oppmerksomhet på babyen og hang gjerne over skulderen på de som holdt....
Men nå kjenner jeg at det for første gang er mye mer avslappet....
Er ikke like opphengt i babyer, utstyr, klær osv lengere....
Antar det er "normalt" på sin egne sære måte....? Aner ikke....
 
Ja, den er jo der litt, men ikke på samme måte som forrige gang. Men jeg tror egentlig det har mye med det å gjøre at jeg vet hva det betyr å ha en liten en, og at det ikke bare er fryd og gammen. I tillegg er jeg fryktelig redd for følelsene til prinsessa mi, jeg er så redd for at hun skal tro jeg blir mindre glad i henne når det kommer en til inn i familien. Men jeg gleder meg masse, det gjør jeg[:)]
 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp