Hadde du syntes det var ok hvis det ble praktisert time-out i barnehagen til barnet ditt?


Frk. Tvert I. Mot skrev:
Jeg lurer på hvorfor det automatisk trekkes paralleller mellom "missliker time out" og "ingen grensesetting" jeg. Det går fint ann og ha grensesetting uten time out, og det på en mye bedre måte også, i veldig mange sine øyne. Det er ikke slik at foreldre som ikke praktiserer eller liker time out har fri oppdragelse.


Ja rart der der. Min lille på fire år oppfører seg eksemplarisk og er veloppdragen da vi er borte hos andre, han deler med andre barn, gidder ikke å krangle med andre barn osv. Vi bruker ikke time out, men han står fortsatt ikke oppe på bordet fordet:p Det er jo rart...
 

Betty Poop skrev:

Mrs Lutz skrev:
jeg jobber på en avdeling med 22 barn og vi er 3 voksne. aldri får de tegne på vegger eller rive i bøker. de har gjort det noen ganger - når en eller annen ubrukelig ny assistent har begynt. Og det er jo bare filleting! Er det greit at barn blir utsatt for en sterk femåring som slår og sparker slik at det går på helsa løs? Er det greit at en toåring biter unger til blods? Er det greit at det foregår verbal mobbing og utestenging i ei jentegruppe? man skal være tilstede med ungene og vite hva de driver med - og om det skjer noe som ikke skal skje så må man ha et øye med de. Jeg vet det er mange som ikke klarer dette - men det er derfor ikke alle kan jobbe i bhg heller. jeg hadde blitt FLY FORBANNA om ungen min ble utsatt for mobbing eller vold og unnskyldingen var at de voksne ikke så det. den holder ikke! 

La oss ta eksempelet ditt med mobbing og utestenging i en jentegruppe. Synes du time-out som konsekvens er en god måte å takle dette på?
Det er ikke en vurdering man bare kan ta nå sånn uten videre, alene og kun med definisjon "mobbing og utestenging". Man må kartlegge problemet litt nøyere enn som så, både situasjonene mobberen/mobberne og offeret/offerne, kategorisere mobbingen. man setter i gang andre tiltak både for hele avdelingen men også individsrettet og sørger for at hele personalet er involvert. Å få foreldrene inn på banen fortest mulig er etter min mening det som har best effekt. Dersom ingenting annet fungerer og man føler at timeout (obs viktig: slik jeg har beskrevet det - ikke nazi-nannyhjelp-versonen) har elementer som kan være positivt for barnet (enten i form av tid til å roe seg ned da barnet ikke er mottakelig for den voksnes veiledning eller ønsker tid for å få summet seg og tenkt over situasjonen før man prater om den, eller muligheten for å komme seg ut av en situasjon på en ok måte enn at en voksen irettesetter barnet foran alle de andre og barnet bare fortsetter fordi det ikke vil tape ansikt foran de andre, eller lignende) så ville jeg prøvd det. Foreldrene er hele veien involvert i situasjonen. 
 

søteste skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Jeg lurer på hvorfor det automatisk trekkes paralleller mellom "missliker time out" og "ingen grensesetting" jeg. Det går fint ann og ha grensesetting uten time out, og det på en mye bedre måte også, i veldig mange sine øyne. Det er ikke slik at foreldre som ikke praktiserer eller liker time out har fri oppdragelse.


Ja rart der der. Min lille på fire år oppfører seg eksemplarisk og er veloppdragen da vi er borte hos andre, han deler med andre barn, gidder ikke å krangle med andre barn osv. Vi bruker ikke time out, men han står fortsatt ikke oppe på bordet fordet:p Det er jo rart...

forskjell på unger vettu. jeg er også heldig å har lite utfordrende barn. noen har det;) 

Jeg ser den paralellen som er trukket. men nå definerer ikke jeg timeout på samme måte som nannyhjelpen. da går det faktisk ann å dra den paralellen synes jeg. men fri barneoppdragelse er noe helt annet forresten...greit å vite hva som ligger i begrepet.
 

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:
Når man jobber i bhg (har jobbet i bhg selv) så får man ikke med seg hver gang en ungen slår, spytter, klyper, lugger osv.
Derfor er jeg ikke for skammestol.
Noen ganger tenker barna kanskje at det er greit, for det blei ikke konsekvenser denne gangen....
Etter 5 ganger med slåing, så plutselig blei det skammestol.

Idioti.. Rett og slett..


da er det en dårlig barnehage du har jobbet i! de voksne SKAL få det med seg. har du ikke "øyer i nakken" har du ingenting i en bhg å gjøre! dersom man har satt igang tiltak som timout på et barn, så må man også være ekstra oppmerksom på dette barnet. mens andre unger kan du snu ryggen til.

men jeg er enig med deg i en ting: timeout som ikke er konsekvent er idioti! men da må de voksne være mentalt tilstede på jobb istedenfor å droppe grensesettingen.



Så du mener at dersom f.eks 5 ansatte som har ansvaret for 25 barn, ikke får med seg alt til hver tid, så er det en dårlig bhg?
Får du med deg ALT barnet/barna dine gjør hjemme?
Det gjør ikke jeg med mine barn...
Jeg har to barn som har tegna på veggene, revet i bøker osv.
Jeg er ikke en dårlig mamma forde. Man kan ikke få med seg alt til enhver tid!

jeg jobber på en avdeling med 22 barn og vi er 3 voksne. aldri får de tegne på vegger eller rive i bøker. de har gjort det noen ganger - når en eller annen ubrukelig ny assistent har begynt. Og det er jo bare filleting! Er det greit at barn blir utsatt for en sterk femåring som slår og sparker slik at det går på helsa løs? Er det greit at en toåring biter unger til blods? Er det greit at det foregår verbal mobbing og utestenging i ei jentegruppe? man skal være tilstede med ungene og vite hva de driver med - og om det skjer noe som ikke skal skje så må man ha et øye med de. Jeg vet det er mange som ikke klarer dette - men det er derfor ikke alle kan jobbe i bhg heller. jeg hadde blitt FLY FORBANNA om ungen min ble utsatt for mobbing eller vold og unnskyldingen var at de voksne ikke så det. den holder ikke! 




Ang riving i bøker osv, så mente jeg barna dine hjemme, ikke de i bhg.
Og jeg er ganske sikker på at du og dine kolleger får med dere ALT ungene gjøre, og sier til hverandre. Det er helt umulig det.
 

søteste skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Jeg lurer på hvorfor det automatisk trekkes paralleller mellom "missliker time out" og "ingen grensesetting" jeg. Det går fint ann og ha grensesetting uten time out, og det på en mye bedre måte også, i veldig mange sine øyne. Det er ikke slik at foreldre som ikke praktiserer eller liker time out har fri oppdragelse.


Ja rart der der. Min lille på fire år oppfører seg eksemplarisk og er veloppdragen da vi er borte hos andre, han deler med andre barn, gidder ikke å krangle med andre barn osv. Vi bruker ikke time out, men han står fortsatt ikke oppe på bordet fordet:p Det er jo rart...



Enig! Jentene mine har ikke skammekrok eller noe, men de oppfører seg for det meste eksemplarisk.

 

smash skrev:

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:
Når man jobber i bhg (har jobbet i bhg selv) så får man ikke med seg hver gang en ungen slår, spytter, klyper, lugger osv.
Derfor er jeg ikke for skammestol.
Noen ganger tenker barna kanskje at det er greit, for det blei ikke konsekvenser denne gangen....
Etter 5 ganger med slåing, så plutselig blei det skammestol.

Idioti.. Rett og slett..


da er det en dårlig barnehage du har jobbet i! de voksne SKAL få det med seg. har du ikke "øyer i nakken" har du ingenting i en bhg å gjøre! dersom man har satt igang tiltak som timout på et barn, så må man også være ekstra oppmerksom på dette barnet. mens andre unger kan du snu ryggen til.

men jeg er enig med deg i en ting: timeout som ikke er konsekvent er idioti! men da må de voksne være mentalt tilstede på jobb istedenfor å droppe grensesettingen.



Så du mener at dersom f.eks 5 ansatte som har ansvaret for 25 barn, ikke får med seg alt til hver tid, så er det en dårlig bhg?
Får du med deg ALT barnet/barna dine gjør hjemme?
Det gjør ikke jeg med mine barn...
Jeg har to barn som har tegna på veggene, revet i bøker osv.
Jeg er ikke en dårlig mamma forde. Man kan ikke få med seg alt til enhver tid!

jeg jobber på en avdeling med 22 barn og vi er 3 voksne. aldri får de tegne på vegger eller rive i bøker. de har gjort det noen ganger - når en eller annen ubrukelig ny assistent har begynt. Og det er jo bare filleting! Er det greit at barn blir utsatt for en sterk femåring som slår og sparker slik at det går på helsa løs? Er det greit at en toåring biter unger til blods? Er det greit at det foregår verbal mobbing og utestenging i ei jentegruppe? man skal være tilstede med ungene og vite hva de driver med - og om det skjer noe som ikke skal skje så må man ha et øye med de. Jeg vet det er mange som ikke klarer dette - men det er derfor ikke alle kan jobbe i bhg heller. jeg hadde blitt FLY FORBANNA om ungen min ble utsatt for mobbing eller vold og unnskyldingen var at de voksne ikke så det. den holder ikke! 




Ang riving i bøker osv, så mente jeg barna dine hjemme, ikke de i bhg.
Og jeg er ganske sikker på at du og dine kolleger får med dere ALT ungene gjøre, og sier til hverandre. Det er helt umulig det.
ikke her hjemme nei! men lilleknerten på 1 har klart å hjemme veldig mange nøkler og sånn da. men å være privatperson hjemme og å være på jobb er to forskjellige ting. hjemme så er man helt alene og skal lage middag, pusse opp, luke i hagen og sånn samtidig.
 

Mrs Lutz skrev:

søteste skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Jeg lurer på hvorfor det automatisk trekkes paralleller mellom "missliker time out" og "ingen grensesetting" jeg. Det går fint ann og ha grensesetting uten time out, og det på en mye bedre måte også, i veldig mange sine øyne. Det er ikke slik at foreldre som ikke praktiserer eller liker time out har fri oppdragelse.


Ja rart der der. Min lille på fire år oppfører seg eksemplarisk og er veloppdragen da vi er borte hos andre, han deler med andre barn, gidder ikke å krangle med andre barn osv. Vi bruker ikke time out, men han står fortsatt ikke oppe på bordet fordet:p Det er jo rart...

forskjell på unger vettu. jeg er også heldig å har lite utfordrende barn. noen har det;) 

Jeg ser den paralellen som er trukket. men nå definerer ikke jeg timeout på samme måte som nannyhjelpen. da går det faktisk ann å dra den paralellen synes jeg. men fri barneoppdragelse er noe helt annet forresten...greit å vite hva som ligger i begrepet.


Fantastisk så fordi jeg ikke bruker time out så er mitt barn lite utfordrende? Har nok hatt våre kamper her hjemme vi også, men bruker ikke time out for jeg synes overhode ikke noe om dette. Og kommer ikke til å bruke det på neste barn heller. Det finnes mange andre måter å oppdra ett barn på enn å bruke ny motens skammekrok.
 

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:

Mrs Lutz skrev:

smash skrev:
Når man jobber i bhg (har jobbet i bhg selv) så får man ikke med seg hver gang en ungen slår, spytter, klyper, lugger osv.
Derfor er jeg ikke for skammestol.
Noen ganger tenker barna kanskje at det er greit, for det blei ikke konsekvenser denne gangen....
Etter 5 ganger med slåing, så plutselig blei det skammestol.

Idioti.. Rett og slett..


da er det en dårlig barnehage du har jobbet i! de voksne SKAL få det med seg. har du ikke "øyer i nakken" har du ingenting i en bhg å gjøre! dersom man har satt igang tiltak som timout på et barn, så må man også være ekstra oppmerksom på dette barnet. mens andre unger kan du snu ryggen til.

men jeg er enig med deg i en ting: timeout som ikke er konsekvent er idioti! men da må de voksne være mentalt tilstede på jobb istedenfor å droppe grensesettingen.



Så du mener at dersom f.eks 5 ansatte som har ansvaret for 25 barn, ikke får med seg alt til hver tid, så er det en dårlig bhg?
Får du med deg ALT barnet/barna dine gjør hjemme?
Det gjør ikke jeg med mine barn...
Jeg har to barn som har tegna på veggene, revet i bøker osv.
Jeg er ikke en dårlig mamma forde. Man kan ikke få med seg alt til enhver tid!

jeg jobber på en avdeling med 22 barn og vi er 3 voksne. aldri får de tegne på vegger eller rive i bøker. de har gjort det noen ganger - når en eller annen ubrukelig ny assistent har begynt. Og det er jo bare filleting! Er det greit at barn blir utsatt for en sterk femåring som slår og sparker slik at det går på helsa løs? Er det greit at en toåring biter unger til blods? Er det greit at det foregår verbal mobbing og utestenging i ei jentegruppe? man skal være tilstede med ungene og vite hva de driver med - og om det skjer noe som ikke skal skje så må man ha et øye med de. Jeg vet det er mange som ikke klarer dette - men det er derfor ikke alle kan jobbe i bhg heller. jeg hadde blitt FLY FORBANNA om ungen min ble utsatt for mobbing eller vold og unnskyldingen var at de voksne ikke så det. den holder ikke! 




Ang riving i bøker osv, så mente jeg barna dine hjemme, ikke de i bhg.
Og jeg er ganske sikker på at du og dine kolleger får med dere ALT ungene gjøre, og sier til hverandre. Det er helt umulig det.
ikke her hjemme nei! men lilleknerten på 1 har klart å hjemme veldig mange nøkler og sånn da. men å være privatperson hjemme og å være på jobb er to forskjellige ting. hjemme så er man helt alene og skal lage middag, pusse opp, luke i hagen og sånn samtidig.




Men sånn er det jo i bhg også1 Plutselig må man sette på et plaster, skifte en bleie, snakke med to som krangler, trøste en som slår seg osv.
Man kan ikke følge med på 20 barn samtidig, selvom man er 4-5 voksne.
Sier seg selv det.
 
Kort oppsummert, synes jeg det er helt naturlig og nødvendig å fjerne barn og folk generelt fra utfordrende situasjoner, når det synes uoverkommelig å løse det der og da i situasjonen. Men time out som oppdragelse utover å hjelpe/skjerme vedkommende, er galt
 
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.
 

Juliette skrev:
Kort oppsummert, synes jeg det er helt naturlig og nødvendig å fjerne barn og folk generelt fra utfordrende situasjoner, når det synes uoverkommelig å løse det der og da i situasjonen. Men time out som oppdragelse utover å hjelpe/skjerme vedkommende, er galt
helt enig!
da timeout pr definisjon er straff ala nannyhjelpen.
 

Betty Poop skrev:
Nei, absolutt ikke. Det har vært diskutert opp og ned her tidligere. Jeg viser derfor til litt forskning på området:


Hvis noen skulle være interesserte i å lese hele rapporten, sjekk linken. At utdannede pedagoger bevisst bruker metoder som dette i 2012 er for meg helt utrolig. Dette er et barnesyn som hører hjemme på 1930-tallet i et pedagogisk perspektiv. For meg blir dette en klassisk stimuli-respons-metode, noe jeg trodde var avskaffet for som metodisk bruk i pedagogikkutdanninger for mange år siden. (Jeg vet at enkelte av disse metodene fortsatt tas i bruk av spesialpedagoger i meget spesielle situasjoner, men det er en helt annen sak, og ikke det som diskuteres her.) 

Jeg synes forøvrig det er merkelig at barnehager benytter seg av denne metoden, da dette har vært en metode som er strengt ulovlig å praktisere i skoleverket i de kommunene jeg har jobbet i. 



En klassisk stimuli-respons metode er? Pavlovs hunder?
 

Mrs Lutz skrev:

søteste skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:
Jeg lurer på hvorfor det automatisk trekkes paralleller mellom "missliker time out" og "ingen grensesetting" jeg. Det går fint ann og ha grensesetting uten time out, og det på en mye bedre måte også, i veldig mange sine øyne. Det er ikke slik at foreldre som ikke praktiserer eller liker time out har fri oppdragelse.


Ja rart der der. Min lille på fire år oppfører seg eksemplarisk og er veloppdragen da vi er borte hos andre, han deler med andre barn, gidder ikke å krangle med andre barn osv. Vi bruker ikke time out, men han står fortsatt ikke oppe på bordet fordet:p Det er jo rart...

forskjell på unger vettu. jeg er også heldig å har lite utfordrende barn. noen har det;) 

Jeg ser den paralellen som er trukket. men nå definerer ikke jeg timeout på samme måte som nannyhjelpen. da går det faktisk ann å dra den paralellen synes jeg. men fri barneoppdragelse er noe helt annet forresten...greit å vite hva som ligger i begrepet.
Ingen grensesetting og fri barneoppdragelse ligger mye, mye, nærmere hverandre enn ingen time out og dermed ingen grensesetting!

Jeg påberoper ikke at jeg har ett spesielt enkelt barn, eller at hun aldri utagerer på noen som helst måte, da ville jeg lyve. Men vi setter grenser på andre måter enn time out, da mitt syn er at time out gjør mer skade enn nytte, og at det finnes mange andre og bedre måter og oppdra barna på.

Mange synes også og virke som det og ikke ville bruke time out gjør det umulig og fjerne barna fra situasjonen, men det går faktisk ann og fjerne barnet fra en situasjon - og snakke med det uten andre barn til stede, uten at barnet må sitte alene på en stol og "tenke over hva det har gjort".
 

Løsa skrev:
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.
Poenget er ikke at barna ikke skal føle på de negative følelsene, men at barna skal slippe og føle på de negative følelsene alene! Vi voksne skal være der og veilede de, lære de og gjennkjenne og håndtere de forskjellige følelsene deres. Det gjør vi ikke om barnet må sitte på en stol og skamme seg, være lei seg, sint el. hva det nå måtte være det blir, alene. 

Barn, spesielt barnehagebarn, trenger hjelp til og sortere følelsene sine. Noen i større grad enn andre, men de holder fortsatt på og lære hva de forskjellige følelsene er, og hvordan de føles. Hvis de skal sitte alene, uten noen voksne som kan hjelpe de og sette ord på følelsene f.eks., hvordan skal de da lære dette på en god måte? 

Jeg tror at ved og veilede barna gjennom følelsene i barneåret, gir man dem nettopp ett godt grunnlag til og stå på egne ben senere i livet!
 

Juliette skrev:
Kort oppsummert, synes jeg det er helt naturlig og nødvendig å fjerne barn og folk generelt fra utfordrende situasjoner, når det synes uoverkommelig å løse det der og da i situasjonen. Men time out som oppdragelse utover å hjelpe/skjerme vedkommende, er galt

Veldig enig.
 

Løsa skrev:
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.
enig! også er jeg veldig interessert i hvordan dere som er imot det gjør det? grensesetting osv. for å være ærlig har jeg nok mye å lære, og såvidt jeg ser er jeg den første til å innrømme det;) Men at (mange) unger i dag mangler grenser er jo tydelig!!(og ja, jeg har selv vært i barnehage og skole\sfo) noe er galt mener nå jeg, og jeg tror ikke det er time-out for å si det sånn...(heller mangelen)
 

Løsa skrev:
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.

Jeg er enig i mye du skriver her! Det er sunt for barn å føle litt skam, men det betyr jo ikke at de skal grave seg under jorda hver gang de gjør noe galt.


Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Dette har jeg prøvd og forklart, men tror ikke folk har forstått det :P
 

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Løsa skrev:
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.
Poenget er ikke at barna ikke skal føle på de negative følelsene, men at barna skal slippe og føle på de negative følelsene alene! Vi voksne skal være der og veilede de, lære de og gjennkjenne og håndtere de forskjellige følelsene deres. Det gjør vi ikke om barnet må sitte på en stol og skamme seg, være lei seg, sint el. hva det nå måtte være det blir, alene. 

Barn, spesielt barnehagebarn, trenger hjelp til og sortere følelsene sine. Noen i større grad enn andre, men de holder fortsatt på og lære hva de forskjellige følelsene er, og hvordan de føles. Hvis de skal sitte alene, uten noen voksne som kan hjelpe de og sette ord på følelsene f.eks., hvordan skal de da lære dette på en god måte? 

Jeg tror at ved og veilede barna gjennom følelsene i barneåret, gir man dem nettopp ett godt grunnlag til og stå på egne ben senere i livet!

men det er jo nettopp derfor man ikke velger timeout i alle situasjoner - man må se ann ungene. barn må lære seg alt det her du sier. kanskje timout er riktig for dette barnet i denne situasjonen, men ikke for andre. når vi snakker om barnehage er det unger fra 1-6 år og det er ganske stor forskjell, i tillegg er det forskjell fra unge til unge. så man kan ikke se så svart/hvitt på det. nå har jeg hele veien skrevet tydelig at det er siste utvei og allikevel skal det ikke gjøres som i nannyhjelpen. det er ikke enten eller! Det er ikke snakk om å føle skam - det er snakk om å ikke få positiv opplevelse av responsen etter en negativ atferd. hos noen barn er all oppmerksomhet god oppmerksomhet og å sette ungen på fanget etter det har gjort noe galt blir feil. barna skal ikke føle de negative opplevelsene alene (som jeg har skrevet så skal det være en voksen ved siden av) men de negative følelsene SKAL barnet igjennom. dersom praten etterpå blir opplevd som en kosestund med 1-1oppmerksomhet fra den voksne så fungerer det som ros.
 

Cosacita skrev:

Løsa skrev:
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.

Jeg er enig i mye du skriver her! Det er sunt for barn å føle litt skam, men det betyr jo ikke at de skal grave seg under jorda hver gang de gjør noe galt.


Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Dette har jeg prøvd og forklart, men tror ikke folk har forstått det :P

enig (i rødt).. alle babler om at det er viktig for barnet å lære å kjenne følelsene sine osv. vel, skam er faktisk en av de følelsene livet har å by på iblant.. tror ikke de tar livet sitt som voksen forde liksom(satt på spissen)..

Det er selvfølgelig mange herlige unger der ute(flesteparten vil jeg tro), men fy fader så mange drittunger(jepp) det er også..
Ta bare ett eksempel, datteren min var på besøk hos sin mormor som bor i blokk. de skulle ut på felles-lekeplassen.. da kom det 2 unger på min datters alder (4-5 år) å prøvde å stenge veien for min datter som ville skli, og sa rett til min mamma "du bestemmer ikke over oss"..da fikk jeg hakeslipp når jeg hørte det, og det fikk mamma også. har du hørt på makan til uoppdragne unger?

Litt off topic, men det er et av mange eksempler..

OG JEG ER FORTSATT INTERESSERT I Å HØRE OM DERES OPPDRAGELSEMETODER
 

Mrs Lutz skrev:

Frk. Tvert I. Mot skrev:

Løsa skrev:
Sett deg på en stol og skam deg alene: NEI
Bli med en voksen og bli fortalt at dette var uakseptabelt: JA

Og btw, tror nok ikke unger nødvendigvis reflekterer så mye over sine handlinger, men de greier iallefall å skjønne at det de gjorde fikk konsekvenser og at de da ikke bør gjøre det igjen for å unngå at det skjer en gang til.
Synes det er mange putesyersker her inne altså, må jeg bare få si.
Jeg tror unger tåler mer enn vi tror, greit nok at man kan få ettervirkninger av dårlig behandling, men ærlig talt... Synes noen overpedagogiserer noe inni granskauen enkelte ganger.
Skriker du til ungen din en gang så er han merka for livet, liksom...

Når det er sagt, det er viktig å ikke la barna føle for mye skam, det vet jeg og jeg har blitt formet av det, men hvis man ikke føler på de negative følelsene, og skal skånes for de for alt det er verdt, ja da tror jeg mange får seg et hardt slag i trynet når de skal stå  litt mer på egne bein.
Poenget er ikke at barna ikke skal føle på de negative følelsene, men at barna skal slippe og føle på de negative følelsene alene! Vi voksne skal være der og veilede de, lære de og gjennkjenne og håndtere de forskjellige følelsene deres. Det gjør vi ikke om barnet må sitte på en stol og skamme seg, være lei seg, sint el. hva det nå måtte være det blir, alene. 

Barn, spesielt barnehagebarn, trenger hjelp til og sortere følelsene sine. Noen i større grad enn andre, men de holder fortsatt på og lære hva de forskjellige følelsene er, og hvordan de føles. Hvis de skal sitte alene, uten noen voksne som kan hjelpe de og sette ord på følelsene f.eks., hvordan skal de da lære dette på en god måte? 

Jeg tror at ved og veilede barna gjennom følelsene i barneåret, gir man dem nettopp ett godt grunnlag til og stå på egne ben senere i livet!

men det er jo nettopp derfor man ikke velger timeout i alle situasjoner - man må se ann ungene. barn må lære seg alt det her du sier. kanskje timout er riktig for dette barnet i denne situasjonen, men ikke for andre. når vi snakker om barnehage er det unger fra 1-6 år og det er ganske stor forskjell, i tillegg er det forskjell fra unge til unge. så man kan ikke se så svart/hvitt på det. nå har jeg hele veien skrevet tydelig at det er siste utvei og allikevel skal det ikke gjøres som i nannyhjelpen. det er ikke enten eller! Det er ikke snakk om å føle skam - det er snakk om å ikke få positiv opplevelse av responsen etter en negativ atferd. hos noen barn er all oppmerksomhet god oppmerksomhet og å sette ungen på fanget etter det har gjort noe galt blir feil. barna skal ikke føle de negative opplevelsene alene (som jeg har skrevet så skal det være en voksen ved siden av) men de negative følelsene SKAL barnet igjennom. dersom praten etterpå blir opplevd som en kosestund med 1-1oppmerksomhet fra den voksne så fungerer det som ros.
Jeg mener alikevel at dette ikke er noe barnehagen kan bestemme at skal brukes på det og det barnet, og bare de, uten foreldrenes samtykke på forhånd. Selv om barnet tilbringer mye tid i barnehagen, kjenner ikke de barnehage ansatte barnet slik som foreldrene. Det er også foreldrenes hovedansvar og oppdra barna, og de må derfor være enig metodene som brukes. Om alt er avklart med foreldrene på forhånd, så er det vel ikke noe problem? Men i denne diskusjonen, siden man lurer på hva man hadde syntes, så tar jeg utganspunt i at dette ikke er noe som er avklart og avtalt.

Jeg mener også at det ikke er positivt og la barn skille seg ut på den negative måten, som det jo er og bli satt i time out, når det bare gjelder noen barn. Barn blir lett sett på som problembarn, både av voksne, og ikke minst av andre barn.


 
You must log in or register to reply here.
Back
Topp